Hvordan behandler man hverandre etter skilsmissen?

[Gjest nonickme]

Det er vel ikke snakk om å ha mere "fri" - det er snakk om å løse de praktiske tingene i livet. Er man bedt i bryllup f.eks en helg de ikke skal til faren - så behøver man vel ikke gjøre om på¨samværtavataler og sånt av den grunn? Det er vel for fanken ikke hver mammahelg man skal i bryllup?

Vet ikke hva du mener jeg når hun skriver følgende ;

"Hvis mor er så sliten at hun til og med går til sin fraskilte mann, den hun antar vil ha størst interesse i barnas ve og vel, og ber om hjelp - og han sier nei "

[Gjest skilt mann]

Jeg er enig med h*n som mener han protesterer mot deg, og ikke mot barnet. Og jeg tror det er lett å stemple han med det motivet som sårer og skader mest.

Det å ikke være opptatt av barnet sitt.

Årsaken til skilsmissen, hvem som gikk osv. er viktigere faktorer enn du kanskje tenker. Hos oss var det jeg som gikk, men likevel har jeg sterk motvilje mot å bli utnyttet av moren.

Hun valgte å stå på kravet at barnet skulle bo hos henne med vanlig besøksordning annenhver helg + en dag i uken for meg. Jeg ønsket mer.

Det er en økonomisk katastrofe for meg, og hun kritiserer meg for å ikke tilrettelegge for hennes behov?

Det er ikke barnet hun tenker på, da hadde hun gått med på delt 50/50.

Jeg godtar heller ikke at det er jeg som må skjerpe meg for det var jeg som gikk. Årsaken til at jeg gikk var null respons på alle forsøk på å være et ok mannfolk. Når du er prisgitt kvinnas luner både seksuelt og omtrent alt anna er det kjørt for meg.

I tillegg skal vi menn få svi fordi vi endelig har klart å bryte ut av en evig overordnet makt.

Finn ut av årsakene til at han protesterer mot deg og at han gikk. Selv om det er for sent å gå tilbake, vil han kanskje begynne å samarbeide mer.

Jeg ville vurdert både det ene og det andre hvis min eks hadde sluttet å kritisere meg for alt mulig. Kritikk var årsaken til at jeg gikk fra henne og kritikk er årsaken til at jeg ikke orker å hjelpe henne. Men jeg savner ungene.

[frosken]

Jeg er enig med h*n som mener han protesterer mot deg, og ikke mot barnet. Og jeg tror det er lett å stemple han med det motivet som sårer og skader mest.

Det å ikke være opptatt av barnet sitt.

Årsaken til skilsmissen, hvem som gikk osv. er viktigere faktorer enn du kanskje tenker. Hos oss var det jeg som gikk, men likevel har jeg sterk motvilje mot å bli utnyttet av moren.

Hun valgte å stå på kravet at barnet skulle bo hos henne med vanlig besøksordning annenhver helg + en dag i uken for meg. Jeg ønsket mer.

Det er en økonomisk katastrofe for meg, og hun kritiserer meg for å ikke tilrettelegge for hennes behov?

Det er ikke barnet hun tenker på, da hadde hun gått med på delt 50/50.

Jeg godtar heller ikke at det er jeg som må skjerpe meg for det var jeg som gikk. Årsaken til at jeg gikk var null respons på alle forsøk på å være et ok mannfolk. Når du er prisgitt kvinnas luner både seksuelt og omtrent alt anna er det kjørt for meg.

I tillegg skal vi menn få svi fordi vi endelig har klart å bryte ut av en evig overordnet makt.

Finn ut av årsakene til at han protesterer mot deg og at han gikk. Selv om det er for sent å gå tilbake, vil han kanskje begynne å samarbeide mer.

Jeg ville vurdert både det ene og det andre hvis min eks hadde sluttet å kritisere meg for alt mulig. Kritikk var årsaken til at jeg gikk fra henne og kritikk er årsaken til at jeg ikke orker å hjelpe henne. Men jeg savner ungene.

Hvorfor mener du det er best for barnet med 50/50?

[estima]

Dere har blitt enige om en samværsordning, du får pengene deretter, han betaler deretter.

Du har fri annenhver helg, men vil helst ha fri mer.

Det eneste dere må bli enige om da er å lage en ny samværsavtale, der han har barna mer og du har de mindre.

Om du da ikke klarer å holde på huset økonomisk sett, neivel, da må du finne deg en annen måte å bo på da.

Sjønner her at det er mange som ikke vil ha barna mer forde de betaler bidrag etter så og så mange netter i mnd.

Herlighet....

er det mulig????????????????

Far til mine barn betaler bidrag etter 9-14 netter, har dem ca 10 og vi bytter og trikser og han har dem ekstra eller han skal bort med jobb og har dem mindre noen få ganger, men vi tenker da ikke på bidraget av den grunn.

Legger til at han betaler direkte til meg og betaler presis. Jeg vet han syntes han betaler for mye, men bidraget er ikke tema når vi bytter eller han vil ha dem noen ekstra dager eller jeg ber han om hjelp av div grunner.

Det er mange som burde skjerpe seg kraftig.

[estima]

Hvorfor mener du det er best for barnet med 50/50?

Det sjønner du vel? for da mener mange fedre at de ikke skal betale bidrag.

[Gjest skilt mann]

Hvorfor mener du det er best for barnet med 50/50?

Har jeg skrevet at det er best?

Tror ikke det, men jeg tror faktisk barna mine trenger faren sin.

De ville hatt behov for en pappa som følte seg verdsatt og glad. Eksen tror liksom at de ikke hører all uffing og akking, og det hadde de sluppet dersom hun enten ville lyttet til noe av de endringene jeg ønsket eller samrbeide om samværsretten.

Jeg gikk ikke pga barna og de skulle helst hatt mamma og pappa hele tiden.

[Gjest skilt mann]

Det sjønner du vel? for da mener mange fedre at de ikke skal betale bidrag.

Det kan du godt si. Men jeg tror ikke penger er svaret.

Det er opplevelsen av dobbel straff. Lite penger til å gjøre noe for barna i tillegg til å ikke kunne bo sammens med de på en skikkelig måte.

De fleste av oss ville gjerne betalt bidrag i tillegg til å ha barna 50/50. Men ikke uten å merke at kritikk blir borte eller følelsen av å bli utnyttet.

[Gjest nonickme]

Sjønner her at det er mange som ikke vil ha barna mer forde de betaler bidrag etter så og så mange netter i mnd.

Herlighet....

er det mulig????????????????

Far til mine barn betaler bidrag etter 9-14 netter, har dem ca 10 og vi bytter og trikser og han har dem ekstra eller han skal bort med jobb og har dem mindre noen få ganger, men vi tenker da ikke på bidraget av den grunn.

Legger til at han betaler direkte til meg og betaler presis. Jeg vet han syntes han betaler for mye, men bidraget er ikke tema når vi bytter eller han vil ha dem noen ekstra dager eller jeg ber han om hjelp av div grunner.

Det er mange som burde skjerpe seg kraftig.

Det er også mange som utnytter seg av dette .... trenger ikke gå lenger enn til slekta mi, hun har barnet 60% han har barnet 40%, ca annenhver uke må pappaen steppe inn å hjelpe til fordi det ikke passer mor, hennes svigermor passer barnet ofte de helgene mor skulle hatt barnet (hennes foreldre hjelper lite til), da er det hyttetur, det er fest og party.

Grunnen til at mor vil ha barnet 60% er ene og alene pengene.

Så joda, det er mange mange som ser på pengene når det er et samlivsbrudd. Mange tenker selvfølgelig også på barna, skal ikke ta alle under en kam, det blir feil.

[estima]

Det kan du godt si. Men jeg tror ikke penger er svaret.

Det er opplevelsen av dobbel straff. Lite penger til å gjøre noe for barna i tillegg til å ikke kunne bo sammens med de på en skikkelig måte.

De fleste av oss ville gjerne betalt bidrag i tillegg til å ha barna 50/50. Men ikke uten å merke at kritikk blir borte eller følelsen av å bli utnyttet.

Utnyttet?

[Gjest skilt mann]

Utnyttet?

Ja!

Hvis ordet er vanskelig, kan jeg beskrive følelsen som det å føle at jeg kun er bra nok når hennes behov skal dekkes.

[frosken]

Har jeg skrevet at det er best?

Tror ikke det, men jeg tror faktisk barna mine trenger faren sin.

De ville hatt behov for en pappa som følte seg verdsatt og glad. Eksen tror liksom at de ikke hører all uffing og akking, og det hadde de sluppet dersom hun enten ville lyttet til noe av de endringene jeg ønsket eller samrbeide om samværsretten.

Jeg gikk ikke pga barna og de skulle helst hatt mamma og pappa hele tiden.

Du skrev: "Det er ikke barnet hun tenker på, da hadde hun gått med på delt 50/50."

Hvorfor mener du hun ville gått med på 50/50 om det var barnets behov hun var opptatt av?

[Gjest skilt mann]

Du skrev: "Det er ikke barnet hun tenker på, da hadde hun gått med på delt 50/50."

Hvorfor mener du hun ville gått med på 50/50 om det var barnets behov hun var opptatt av?

Argumentet for kritikk av meg for manglende hjelp når hun skal noe, er at barna trenger det.

Da er det greit å bruke det.

[Gjest og det er jo naturlig]

Du skrev: "Det er ikke barnet hun tenker på, da hadde hun gått med på delt 50/50."

Hvorfor mener du hun ville gått med på 50/50 om det var barnets behov hun var opptatt av?

Kanskje fordi at et barn har like mye behov for pappaen sin som mammaen .....

[yellow]

"I tillegg har ikke far innrettet seg slik at ungene kan bo der fast. Det er sovesofa i stua når de er der. "

Og hvorfor tror du han har innrettet seg slik da?'

Fordi han ikke har råd til mer, eller kun for å være ekkel mot deg og barna?

Har vært der selv, og heller mot første alternativ.

Og så lenge situasjonen var slik, var heller ikke jeg innstilt på å ha barn mer enn jeg måtte; av rent økonomiske og praktiske grunner.

Jeg kunne rett og slett ikke tilby en så enkel sak som middag en gang utenom de faste dagene, fordi lommeboka var tom.

Hei du..:-)

Er så enig i det du sier...Vi ( jeg ) tok opp dette med bidragets størrelse veldig tidlig...og satte det på et nivå vi begge kunne leve med. Jeg tapte jo endel på det hver mnd i kroner og ører...men sitter igjen med fornøyde unger og en fornøyd x-mann..:-)

Nå, noen år etter er det sånn at trenger jeg penger, så får jeg litt xtra...og har han dårlig råd...så betaler han litt mindre..

Men...dette funker jo kanskje bare når begge er villige til å se barnas beste, ikke er pengegriske og heller velger å samarbeide enn å motarbeide hverandre..:-)

Jeg ville iallefall hatt det jævlig med meg selv hvis jeg viste at x-en, de neste 15 åra....ville slite sykt økonomisk bare fordi jeg skulle ha grafset til meg alt jeg hadde hatt krav på...

[Hawkwind]

Hei du..:-)

Er så enig i det du sier...Vi ( jeg ) tok opp dette med bidragets størrelse veldig tidlig...og satte det på et nivå vi begge kunne leve med. Jeg tapte jo endel på det hver mnd i kroner og ører...men sitter igjen med fornøyde unger og en fornøyd x-mann..:-)

Nå, noen år etter er det sånn at trenger jeg penger, så får jeg litt xtra...og har han dårlig råd...så betaler han litt mindre..

Men...dette funker jo kanskje bare når begge er villige til å se barnas beste, ikke er pengegriske og heller velger å samarbeide enn å motarbeide hverandre..:-)

Jeg ville iallefall hatt det jævlig med meg selv hvis jeg viste at x-en, de neste 15 åra....ville slite sykt økonomisk bare fordi jeg skulle ha grafset til meg alt jeg hadde hatt krav på...

Heisann *s*

Og ja, istemmer masse med hva du sier her.

Så lenge man klarer å se utenfor egen nesetipp ordner det seg greit for de fleste dette her.

Men det er nå en kjensgjerning at folk flest (eller ihvertfall kvinner flest) synes det er så synd på kvinner ved et samlivsbrudd at det er en uskreven regel om at mannfolkene da skal flåes.

En arkaisk etterlevning fra den tiden hvor det var mer uvanlig at kvinner jobbet fulltid det der - synes jeg ihvertfall.

Godt å se at det ihvertfall finnes enkelte som ser på det praktiske her da; og som også synes det er greit at barna skal ha det ok også når de er hos pappa.

Det er nok flere enn meg som har måttet selge unna eiendeler for å kunne servere ungene mat når de besøker pappa, for å si det slik.

[estima]

Ja!

Hvis ordet er vanskelig, kan jeg beskrive følelsen som det å føle at jeg kun er bra nok når hennes behov skal dekkes.

Da sjønner jeg det.

Vi bytter begge veier, og utnytter det ikke.

[yellow]

Heisann *s*

Og ja, istemmer masse med hva du sier her.

Så lenge man klarer å se utenfor egen nesetipp ordner det seg greit for de fleste dette her.

Men det er nå en kjensgjerning at folk flest (eller ihvertfall kvinner flest) synes det er så synd på kvinner ved et samlivsbrudd at det er en uskreven regel om at mannfolkene da skal flåes.

En arkaisk etterlevning fra den tiden hvor det var mer uvanlig at kvinner jobbet fulltid det der - synes jeg ihvertfall.

Godt å se at det ihvertfall finnes enkelte som ser på det praktiske her da; og som også synes det er greit at barna skal ha det ok også når de er hos pappa.

Det er nok flere enn meg som har måttet selge unna eiendeler for å kunne servere ungene mat når de besøker pappa, for å si det slik.

hehe.....

...ikke bare synes jeg at barna skal ha det bra når de er hos pappaen sin.....jeg vil jo helst at oxo HAN skal kunne leve når han ikke har ungene..:-)

Mange vil sikkert hevde å si at det er fordi jeg har dårlig samvittighet, fordi det var jeg som tok valget at vi skulle skilles....men vi snakker jo om en mann jeg frivillig fikk to barn med, giftet meg med og en eller annen gang elsket.. Selvfølgelig unner jeg han alt godt..

Og som han sier til felles venner....: Jeg vil jo alltid bry meg masse om henne...hun er jo mammaen til barna mine og min x-kone...

:-)

Forestn.....de fleste jeg kjenner som er alenemødre er ganske så motsatt av meg.....og de skryter sånn av min x-mann som er sååååå snill....mens dems er bare sååååå ikke snille.....men vil de skjønne hvorfor???...neida....

...på det området der så er de små blonde ale sammen...

*phu*

:-)

Hils madamme foresten a....:-)

[flisa]

Det kan du godt si. Men jeg tror ikke penger er svaret.

Det er opplevelsen av dobbel straff. Lite penger til å gjøre noe for barna i tillegg til å ikke kunne bo sammens med de på en skikkelig måte.

De fleste av oss ville gjerne betalt bidrag i tillegg til å ha barna 50/50. Men ikke uten å merke at kritikk blir borte eller følelsen av å bli utnyttet.

Sånn gjorde jeg det.

[Goliath]

I slike situasjoner så tror jeg ofte at hvis man så spør han, så vil han si at "hvorfor skal jeg avhjelpe henne, når hun aldri avhjelper meg når jeg spør.....".

Slike saker har alltid to sider, og jeg tviler litt på om fremstillingen som her gis er den "hele og fulle sannhet"....eller?

[Gjest vil ikke være hyggelig engang]

Det kan du godt si. Men jeg tror ikke penger er svaret.

Det er opplevelsen av dobbel straff. Lite penger til å gjøre noe for barna i tillegg til å ikke kunne bo sammens med de på en skikkelig måte.

De fleste av oss ville gjerne betalt bidrag i tillegg til å ha barna 50/50. Men ikke uten å merke at kritikk blir borte eller følelsen av å bli utnyttet.

Jeg er ikke så sikker på at de fleste ville ha betalt bidrag hvis de hadde barna 50/50. Hos oss var det klart allerede før skilsmissen at vi har helt forskjellig mening om hva barn trenger, f.eks. En ordning med 50/50 ville innebære at det ble meg som måtte betale mest:

Kino - tull, unger trenger ikke det.

Klær - tull, det kan de kjøpe på Obs på billigsalg!

Vintersko? For å bruke de to-tre dagene i året det er snø? De kan greie seg med støvler de to-tre dagene.

Klasseturer? Vil ungene virkelig være med, tar de seg ekstrajobb for å betale det selv.

Osv.osv.osv.

Vi var aldri enig om hvilket nivå vi skulle legge oss på - det var alltid jeg som kjøpte klær, sko, betalte klasseturer etc. (eller stilte opp på dugnad når vi foreldre jobbet for å tjene inn til turen)

Med den ordningen vi har i dag, betaler far i hvert fall 970 kroner i måneden som går til tak over hodet, mat på bordet, klær på kroppen. Og stort sett ikke mer, for det har vi ikke råd til.

Mange fedre ser ut til å tro at barn ikke koster mer enn en tusenlapp i måneden. Ja,at det faktisk blir penger tilovers som mor bruker på seg selv.

Jeg vet ikke jeg - men en ordning på 50/50 ville ha gitt far fortsatt kontroll over både livene våre og økonomien vår - og hva er da vitsen med skilsmissen, hvis han fortsatt sitter med kontrollen?

Det er jo en grunn til at man - til tross for at man har barn - velger å gå.