Hvordan behandler man hverandre etter skilsmissen?

[frosken]

I slike situasjoner så tror jeg ofte at hvis man så spør han, så vil han si at "hvorfor skal jeg avhjelpe henne, når hun aldri avhjelper meg når jeg spør.....".

Slike saker har alltid to sider, og jeg tviler litt på om fremstillingen som her gis er den "hele og fulle sannhet"....eller?

Jeg tror at de fleste konflikter av denne typen har mer enn en bidragsyter - men ikke alle. Dette gjør at personer som har klart å sette stopper for et destruktivt forhold kan ha vanskelig for å bli trodd av både omgivelser og familiekontorene.

Dessverre har det svære konsekvenser for både barn og voksne å velge feil partner å få barn med. Man kan "skille" seg fra sin ektefelle, men ikke fullt fra sitt barns foreldre, så lenge barnet er mindreårig.

[Lillemus]

Jeg er ikke så sikker på at de fleste ville ha betalt bidrag hvis de hadde barna 50/50. Hos oss var det klart allerede før skilsmissen at vi har helt forskjellig mening om hva barn trenger, f.eks. En ordning med 50/50 ville innebære at det ble meg som måtte betale mest:

Kino - tull, unger trenger ikke det.

Klær - tull, det kan de kjøpe på Obs på billigsalg!

Vintersko? For å bruke de to-tre dagene i året det er snø? De kan greie seg med støvler de to-tre dagene.

Klasseturer? Vil ungene virkelig være med, tar de seg ekstrajobb for å betale det selv.

Osv.osv.osv.

Vi var aldri enig om hvilket nivå vi skulle legge oss på - det var alltid jeg som kjøpte klær, sko, betalte klasseturer etc. (eller stilte opp på dugnad når vi foreldre jobbet for å tjene inn til turen)

Med den ordningen vi har i dag, betaler far i hvert fall 970 kroner i måneden som går til tak over hodet, mat på bordet, klær på kroppen. Og stort sett ikke mer, for det har vi ikke råd til.

Mange fedre ser ut til å tro at barn ikke koster mer enn en tusenlapp i måneden. Ja,at det faktisk blir penger tilovers som mor bruker på seg selv.

Jeg vet ikke jeg - men en ordning på 50/50 ville ha gitt far fortsatt kontroll over både livene våre og økonomien vår - og hva er da vitsen med skilsmissen, hvis han fortsatt sitter med kontrollen?

Det er jo en grunn til at man - til tross for at man har barn - velger å gå.

Har man barna 50/50 skal man vel ikke betale bidrag? Men bekoste det barnet gjør og trenger når det er hos den aktuelle foreldren?

Jeg er på ekstremt gyngende is her altså for vi har ett barn hver på papiret så vi skulle egentlig betalt bidrag til hverandre, noe vi ikke gjør.