Hva gjør jeg?

[Gjest line28]

Jeg ser dere har diskutert aldersforskjell litt lengre nede og dette kunne sikkert ha blitt postet under den tråden...

Jeg har på en måte samme problem som Mona27, jeg driver å roter med en mann på 50, han er like gammel som min far.

Å nå vil han at vi skal bli "kjærester" å det er ingenting jeg vil mer enn det, men jeg har vansker med å forsvare aldersforskjellen ovenfor meg selv og resten av verden.

Det var liksom greit når det var noen stjålne kyss og klemmer av å til, men det å fortelle resten av verden at jeg Line er sammen med en mann som er 22år eldre enn meg, det er vanskelig.

Så det jeg egentlig spør om hjelp til er: Bør jeg høre på hodet eller hjertet i denne saken? Jeg føler ikke jeg har erfaring nok til å finne ut av dette alene, jeg har bare et seriøst forhold bak meg fra før. Har bestandig vært på jakt etter den rette og ikke godtatt noe mindre. Men kan han være den rette? Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen før. Og han har tryggheten jeg bestandig har søkt etter med fast jobb og vet hva han vil.

Nei jeg vet ikke hva jeg skal gjøre å setter STOR pris på inspill fra dere har inne!

[candyqueen_83]

Selvfølgelig kan han være den rette! Jeg syns du skal følge hjertet ditt, og gjøre det du føler er rett for deg. Ikke ta avgjørelser basert på andres meninger.

[Lillemus]

Følg hjertet ditt! ) Den store kjærligheten skal man ikke kaste bort bare fordi man tror at noen andre kanskje tror han ikke er den rette.

Stå på og lykke til!

[Gjest Mye å tenke på]

Han kan selvsagt være den rette, men jeg ville nok vært betenkt. Ikke for hva andre ville ment, men for hvordan ting ville blitt fremover.

Om 20 år er han 70, du er 48. Vil du bli enke før du er 50? (Joda, yngre menn kan også dø og han kan leve til han er 90, men det ER større sjanse for at du vil bli enke tidlig med ham, enn med en som er jevngammel med deg).

Hva med barn, om du vil ha det? Vil du ha en far til barna dine som er pensjonist når de når konfirmasjonsalder?

Det er nok mange ting og ta hensyn til her, men bare du sitter med avgjørelsen. Lykke til!

[Gjest line28]

Han kan selvsagt være den rette, men jeg ville nok vært betenkt. Ikke for hva andre ville ment, men for hvordan ting ville blitt fremover.

Om 20 år er han 70, du er 48. Vil du bli enke før du er 50? (Joda, yngre menn kan også dø og han kan leve til han er 90, men det ER større sjanse for at du vil bli enke tidlig med ham, enn med en som er jevngammel med deg).

Hva med barn, om du vil ha det? Vil du ha en far til barna dine som er pensjonist når de når konfirmasjonsalder?

Det er nok mange ting og ta hensyn til her, men bare du sitter med avgjørelsen. Lykke til!

Det er akkurat det jeg tenker på, hvordan skal det være, jeg ønsker meg jo barn, men blir det oss to så vil jo mine barn få en veldig "gammel" far.

Og i tilegg så er det veldig mye sant i det du sier at om 10år så er han 60 og jeg 38, er redd aldersgapet bare blir større og større.

Men han virker så utrolig riktig på alle andre områder, men jeg vil tenke dette nøye igjennom før jeg tar noen avgjørelse fram eller tilbake. Vi har de samme intressene, mye de samme meningene, ja jeg hr aldri møtt en som han før.

Men det er alderen som holder meg igjen, hadde han vært 10år yngre så hadde jeg ikke tvilt, da hadde det vært oss to, men han er ikke bare 12år eldre men 22år eldre enn meg.

Jeg ser for meg mange unødige problemer i framtiden på grunn av alderen, men hjertet mitt sier sats på han.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jo mer jeg tenker jo mer komplisert virker det.

[Gjest andip]

Det som går an er jo å prøve? Gå ut med det til venner og kjente og se hvordan det blir? Hvis du i hodet føler at det ikke er rett, er det dessuten en stor sjansje for at du føler det ikke så riktig om en stund, det vet jeg!

[Goliath]

Jeg har vært der dere er, og jeg var sterkt i tvil om hva jeg skulle gjøre (jeg var da "han" i samme situasjon som han som nå ønsker at dere skal være kjærester).

Den eneste "lille" forskjellen var at det var hun som ønsket at vi skulle være kjærester, og aldersforskjellen er litt mindre enn mellom dere. Dog var hun da noen (få) år yngre enn hva du nå er.

Jeg så også for meg en mengde problemer, men tenkte til slutt at hva har jeg/vi å tape på å prøve? (de fleste forhold varer jo uansett ikke så lenge likevel).

Nå har vi vært sammen i 6 år, og gift i 3 måneder.....og ingen av de "problemene" som jeg var litt bekymret for har vist seg å ha noen som helst rot i virkligheten så langt:-)

[Gjest line28]

Jeg har vært der dere er, og jeg var sterkt i tvil om hva jeg skulle gjøre (jeg var da "han" i samme situasjon som han som nå ønsker at dere skal være kjærester).

Den eneste "lille" forskjellen var at det var hun som ønsket at vi skulle være kjærester, og aldersforskjellen er litt mindre enn mellom dere. Dog var hun da noen (få) år yngre enn hva du nå er.

Jeg så også for meg en mengde problemer, men tenkte til slutt at hva har jeg/vi å tape på å prøve? (de fleste forhold varer jo uansett ikke så lenge likevel).

Nå har vi vært sammen i 6 år, og gift i 3 måneder.....og ingen av de "problemene" som jeg var litt bekymret for har vist seg å ha noen som helst rot i virkligheten så langt:-)

Så dere har ikke hatt de store problemene med aldersforskjellen. Godt å høre at det kan fungere. Jeg må jo innrømme at i den situasjonen jeg er i nå så varmer det mitt hjerte at det fungerer for noen, kanskje det kan fungere for meg også.

For han er så "perfekt" for meg, og jeg har slike sterke følelser. Det er som om jeg aldri har vært i nærheten av å være forelsket før, dette overgår alt jeg har følt før. Og det er derfor jeg er skremt, for jeg tror ikke jeg har annet valg enn å prøve, for gjør jeg ikke det så tror jeg at jeg vil angre på det i mange, mange år framover. Og det er det vel ikke verd?

Jeg må vel bare tenke og vurdere, men jo mer jeg tenker, jo mer rett virker han...

Takk for alle svarene, de hjelper meg masse, og hvis noen har noe mer å komme med så gjør det, for jeg trenger den hjelpen jeg kan få...

[Goliath]

Så dere har ikke hatt de store problemene med aldersforskjellen. Godt å høre at det kan fungere. Jeg må jo innrømme at i den situasjonen jeg er i nå så varmer det mitt hjerte at det fungerer for noen, kanskje det kan fungere for meg også.

For han er så "perfekt" for meg, og jeg har slike sterke følelser. Det er som om jeg aldri har vært i nærheten av å være forelsket før, dette overgår alt jeg har følt før. Og det er derfor jeg er skremt, for jeg tror ikke jeg har annet valg enn å prøve, for gjør jeg ikke det så tror jeg at jeg vil angre på det i mange, mange år framover. Og det er det vel ikke verd?

Jeg må vel bare tenke og vurdere, men jo mer jeg tenker, jo mer rett virker han...

Takk for alle svarene, de hjelper meg masse, og hvis noen har noe mer å komme med så gjør det, for jeg trenger den hjelpen jeg kan få...

Det beste rådet jeg kan gi deg er at du/dere ikke "overproblematiserer" dette, og fokuserer for mye på det.

For meg og min kone er dette temaet kun noe vi av og til spøker med - sammen eller når vi er sammen med andre. For i realiteten har det aldri medført noe problem.

Og derfor tåler vi også godt at andre kan spøke med/om det, selv om det nå er svært sjeldent at det skjer.

[Gjest Alt for mye syns jeg]

Jeg er 36 år og ville ALDRI ha vært sammen med en mann på 50. Det blir alt for gammelt! Tenk deg når du er 40 år, da er han 62 år! Og ¨når du er 45 så er han nestesten 70. :S

Nei takk. Hva har dere egentlig til felles?

[Gjest line28]

Ville bare fortelle dere alle her inne at jeg har bestemt meg for å satse. Alderen kan ikke bestemme om jeg passe sammen med han eller ikke, når vi ellers har det så bra sammen. Så nå skal jeg gjøre det å se hvordan det går...

Tusen takk for alle svarene og rådene fra dere! Setter stor pris på dem.

[Sofline]

Ville bare fortelle dere alle her inne at jeg har bestemt meg for å satse. Alderen kan ikke bestemme om jeg passe sammen med han eller ikke, når vi ellers har det så bra sammen. Så nå skal jeg gjøre det å se hvordan det går...

Tusen takk for alle svarene og rådene fra dere! Setter stor pris på dem.

Lykke til!