Blir ikke forelska!

[Undrende741]

Jeg har passert 30 år og er singel. Har bare vært forelska et par ganger i mitt liv, og ingen av gangene har det blitt noe forhold ut av det. I ungdomstida var jeg svært sjenert og særlig når det gjaldt det motsatte kjønn. Med årene har denne sjenertheten avtatt, og jeg anser meg nå som ei sosial jente. Jeg vet jeg er svært kresen og har mange krav til en evt. partner. Nå har jeg imidlertid møtt en fyr som oppfyller langt de fleste av mine krav. Vi har mange felles interesser, tilnærmet lik bakgrunn, ingen problemer med å finne verken samtaleemner eller noe å gjøre sammen, og vi trives godt i hverandres selskap. Han er en topp mann på alle/mange måter. Men jeg blir fortsatt ikke forelska i han! Og han er såvidt jeg vet ikke forelska i meg heller selv om jeg oppfyller mange av hans krav. Jeg lengter etter å være forelska, finne en partner og stifte familie. Noen som har råd? Er det slik at en lang liste med krav hindrer forelskelse? Og når alle kravene er oppfylt så er spenningen borte?

[Gjest blir ikke forelsket]

Har det på samme måte som deg. Er over 30 og har omtrent aldri vært forelska. De gangene jeg har vært i nåærheten har det vært sånne dustmenn som ikke har vært noe å samle på.

Men er sammen med en fyr no, vi har vært sammen i ett år. Vi har felles interesser og har det fint på mange måter, men er ikke i nærheten av å være forelsket, var litt betatt i begynnelsen.

Vurderer egenlig litt om det er noen vits, men skal man gå å vente på den rette hele livet? Ikke at jeg ville tatt hva som helst altså, men det er ikke sikkert at alle har den egenskapen at de blir så stormende forelsket.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er hannkjønn og ganske lik deg og hun som har svart under her.

Blir betatt, synes ting er spennende, men forelskelse? Jeg er ikke engang sikker på om jeg vet hva det er. Tror jeg har vært det et par ganger, men det er godt mulig jeg bare lurer meg til å tro det.

Vel, ville bare si at jeg tror det er en del av oss der ute, uten at det hjelper deg stort.

Sannsynligvis har vi nok ikke møtt den rette for oss. Jeg innbiller meg at forelskelse og alt med det kommer hvis jeg møter henne.

[mermaid]

Har det på samme måten. Dvs jeg HAR elsket to, vært i lange forhold med dem, men det er flere år siden sist.

På de siste 4 årene har jeg vært forelsket i én fyr, og han var ikke "logisk perfekt", så det er vel ikke mine skyhøye krav som er sperren. For å være ærlig så kan jeg velge og vrake i mange, og noen av dem er utrolig flotte, men de klarer ikke å trigge noe i meg... Så jeg trekker meg som regel fort unna for ikke å såre. Det blir stadig mye mas... Tror nok helt klart at jeg trigges av motstand, men det er bare en liten av mange faktorer.

Jeg er ganske oppgitt over meg selv, som sier nei takk og nei takk og nei takk og nei takk... Men jeg blir ikke sammen med noen bare for å "ha noen" nei...

Som en venn sa: "det er jo dumt om jeg allerede er gift når endelig den rette dukker opp".

Kommer rett hjem fra filmen "Marias menn" nuh, der var liksom moralen "følg hjertet og drit i huset i Provence". Og i hva alle andre sier osv... Right!

Men singellivet er egentlig ganske deilig også. Og jeg har fått noen barn, så jeg har ingen farlig tikkende klokke. Prøver å nyte livet som det er :-) Og håper at en vakker dag når jeg minst aner det..........

Hold ut ;-)

[tzatziki1365380058]

Jeg tror det er en aldersgreie. Jeg forelsket meg i mannen min som jeg traff i relativt voksen alder, men i atskillig mer dempet form, og iblandet en stor dose fornuft fra starten av, enn de vannvittige forelskelsene jeg opplevde i yngre dager.

Men så var de yngre forelskelsene stort sett temmelig kortvarige, også. Og når forelskelsen var borte, var det ofte ikke noe annet igjen heller.

Tror de fleste opplever forelskelse temmelig annerledes når de blir eldre. Ikke minst blir følelsen blandet med masse "vil jeg virkelig gi opp mitt gode liv for han DER.... :)"

Og det vil man jo ikke alltid.

[Lillemus]

Ikke gi opp du - plutselig så er han der! )

Jeg har en kompis som alltid sa at dersom han skulle få seg dame igjen (enslig far) så måtte det bli et fornuftsforhold, for forelskelse det trodde han ikke på lenger. Han var rundt 40 da.

Men plutselig sa det pang for ham gitt! Og han var sinnssykt oppetter ørene forelsket! )