For mye kos?

[-kosebamsa]

Jeg er en jente på 19 år som jeg har slitt med depresjoner så lenge jeg kan huske. jeg har drevet med selvskading siden 7. klasse (er så godt som ferdig med dette nå heldigvis) og har alltid slitt med et ekstremt dårlig selvbilde. Har gått til psykolog i mange år og brukt diverse medisiner. Mitt forhold til min egen kropp har vært unormalt dårlig. Jeg begynte å merke det ekstra godt i puberteten da venninnene mine begynte å få kjæreste. jeg klarte aldri å bli tatt på. ikke av noen, gutter, jenter, foreldre. min psykolog mente jeg viste tegn på å ha blitt misbrukt seksuelt og at det kunne være noe jeg har fortrengt. Det er ganske utelukket nå, men det kan kanskje gi deg et bilde på mine følelser. da jeg var 16 fikk jeg min første kjæreste. han var fantastisk, og jeg klarte endelig å bli mer fysisk, med alle egentlig. jeg klarte å gi folk en vanlig klem uten å bli helt stiv og føle at det var skikkelig ekkelt. det er slutt mellom meg og den kjæresten nå, men jeg føler at når porten for kosing og nærkontakt først ble åpnet så har jeg blitt helt umettelig. jeg har diagnosen ADD og er veldig overfølsom. det er tungt, for det er ingen som kan mette mitt kosebehov. jeg føler at jeg er helt utsultet på kjærlighet. Det kan bli ett problem mht kjærester. Jeg vil jo kose hele tiden, og det kan selvfølgelig bli veldig slitsomt for andre. og når jeg blir avvist tar jeg det veldig personlig og som et tegn på at mine følelser ikke blir gjengjeldt. Har du noen råd som kan hjelpe meg med å ikke være så vanvittig avhengig av bekreftelse på kjærlighet hele tiden? og i form av kosing og kroppskontakt? jeg ser ikke på det som noe galt å vise kjærlighet, men jeg vil lære meg å ikke bli knust hver gang noen vil gjøre noe annet enn å kose.

Hilsen kosesyk