Gå til innhold

Jeg er flau over kjæresten min....!!


Anbefalte innlegg

Hei

Jeg er ei jente på 33 år. Jeg er kjæreste med en gutt på 25.

Vi ble kjent for mange år siden, da vi var naboer. Da var han alt for ung til å være noe tema, men jeg har alltid synes han har vært så spennende, mystisk, mørk, og litt kjekk. Han har aldri vist interesse for meg. Men , etter jeg flytta, så har jeg tatt kontakt via sms , telefon og mail.

Etter mange år bestemte jeg meg for å besøke dem, disse gamle naboene, også litt for å prøve å få han ut av hodet, siden jeg aldri har helt klart å glemme han.En siste goodbye liksom.

Men, det som skjedde etter dette besøket, var at jeg synes ikke han var noe attraktiv lenger, han hadde spart til langt svart hår, og så ut som en kirkebrenner, men han derimot fant plutselig meg intersant og begynte å ta kontakt med meg og viste interesse.

Så etter dette ble vi kjærester, og han er utrolig herlig på så mange måter.

MEN, jeg er litt flau over han, for 2 ting.

Det ene er utseende hans, dvs hans lange svarte hår, som han har i hestehale, og den stilen passer liksom ikke til meg, vi passer liksom ikke sammen, sånn utseendemessig.

Og det andre, er at han er så sjenert og beskjeden, at han aldri åpner kjeften i sosiale sammenhenger. Folk prøver å komme innpå han og føre en dialog, men han svarer så vidt tilbake. Så jeg sitter nærmest der som en slags verge og nesten må svare for han.

Dette har medført at vi sjeldent har noe sosial omgang med folk, for selv synes jeg det er anstrengende å måtte ha alt ansvaret i selskaper osv. Jeg har faktisk litt sosial angst selv, og derfor er dette en velidg uheldig kombinasjon...

Vi har alltid sagt og tenkt, at vi ikke har noen fremtid sammen, vi passer ikke sammen, har ikke noe til felles, og vil forskjellige ting med livet vårt.

Jeg er utadvendt (til tross), livlig, sprudlende og glad, liker folk, og liv og røre. Imens han er innadvendt, stille, liker fred og ro.

MEN, til tross for alt dette, så klarer vi ikke å bryte opp og gjøre det slutt. Av praktiske hensyn så har han bodd hos meg 1 år nå, og vi har vel sagt sikkert 10 ganger at han snart må flytte ut, pga vi må komme oss videre med livet vårt, og at ting ikke fungerer.

Men, vi er så glad i hverandre at vi ikke klarer å gjennomføre et brudd....

Når det gjelder det med håret så har jeg spurt om han ikke kan klippe seg, dvs jeg har sagt at han er såå utrolig fin med kortere hår osv. men det vil han ikke.. spesielt ikke siden vi ikke har noen fremtid sammen uansett...

Så, sett med andre øyne.. hva er deres umiddelbare tanker og synspunkter om saken.. er vi håpløst tilfelle? Eller er vi de som mot alle odds til slutt kommer til å gifte oss, tross alle forskjeller osv. ?

Hadde jeg bare sluppet å være flau over han, om han kunne klipt seg og i det minste klart å føre en samtale med folk så hadde mye hjulpet, for jeg savner å være mer sosial, sammen ,med han, for nå begynner jeg å kjede meg veldig i forholdet, at vi alltid skal være alene...

????????????

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/250557-jeg-er-flau-over-kj%C3%A6resten-min/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg blir faktisk flau når jeg leser innlegget ditt, jeg.

Vi er forskjellige, alle sammen - og det er bra! At han utseendemessig ikke matcher deg, har da ingenting å si! At han er sjenert i sosiale sammenheng, er ingenting å være flau over.

Dersom dere har det godt sammen, er glade i hverandre og såpass forelska at dere ikke klarer å flytte fra hverandre, ja - da synes jeg du skal slutte å tro at du kan endre han - og heller glede deg over forskjellene!

Gjest Elextra

Synes du virker ganske umoden og veldig opptatt av hvordan han oppfattes av omgivelsene.

Du har et bilde av en kjekkas du ikke kjente for en del år siden, og denne kjekkasen eksisterer kanskje ikke lenger. Hvorfor ble dere egentlig sammen, når du ikke synes han var noe kjekk lenger?

Hva betyr egentlig det at han er stiille i sosiale sammenhenger, enn si håret hans!?, for forholdet på sikt?

Det avgjørende må jo være hvordan dere har det sammen - er dere lykkelige sammen eller ikke? Synes ikke slik, da ville du ikke omtalt ham på den måten.

Inntrykket jeg sitter igjen med, er at du ikke er det spor forelsket i ham. Du trives med å ha en kjæreste, og har vel etter hvert blitt glad i å ha ham der, men det er neppe nok.

Og da blir vel terskelen lavere for å finne feil hos ham? Jeg tror du hadde gitt blaffen i både hestehalen og beskjedenheten om du var skikkelig forelsket.

Jeg skjønner deg godt, synes folk ikke har prøvd å satt seg inn i din situasjon.

jeg og hadde det sånn at jeg var flau over kjæresten min. (vi er ikke sammen nå lenger) Det var uholdbart både for meg og han. Jeg leste et svar på en lignende problemstilling i et blad en gang, og der stod det at hun jenta det var snakk om anatakelig var redd for at omverdenen skulle tro at hun stod for akkurat det samme som kjæresten sin, og behandle dem som en enhet istedet for to individer. men det gjør de færreste altså!

det som også er litt skummelt hvis du egentlig ikke vil være sammen med han, er hvis du plutselig blir gravid og så sitter du der med en mann du ikke vil ha!

jeg ville sagt du burde slå opp med han mens du kan, men det er så lett for meg å si!

  • 2 uker senere...

Jeg forstår deg kjempegodt!

Jeg synes virkelig han burde klippe seg!!! Langt ravnsvart hår å rave rundt med som mann er minus på så mange måter. F.eks er det vanskelig å få jobb når man ser ut som en satanist, hva med barna deres om dere får det? Jeg har alltid synes synd på barn med pappaer som ser slik ut, har alltid tenkt at de er noen store egoister som ikke tenker på omdømme til barna og har også tenkt at de derre barna der blir sikkert mishandla hjemme.

Det henger liksom ikke helt på greip. Det er ikke særlig tillitvekkende med langt svart hår på menn. Barna kan også bli mobbet av andre barn pga dette. Jeg ville styrt unna om jeg skulle hatt med ham å gjøre...

Koster det ham virkelig såååå mye å klippe håret? Han burde gjøre noe med adferden også, kanskje trenger han å gå på noe slags selvtillitskurs? Det er veldig egoistisk av han og tro at ikke han skal anstrenge seg for å bidra sosialt. Du skal da ikke sitte der å snakke for ham som om du skulle være mora hans... Uff dette hørtes ikke særlig bra ut!!!

Hvis ikke han gidder å gjøre noe for dette så synes jeg du skal komme deg vekk fra ham. Du kan få det myyye bedre med en annen som setter mer pris på deg og dine behov. Ikke la deg rotne vekk med ham...

Kom deg vekk så fort du kan, glem ham han er ikke verdt å samle på! For meg virker han som en stor egoist som bare vil kjøre sitt eget løp, han vil garantert ikke forandre seg...

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...