Forelska i læreren

[Gjest troddejegvarnoksåstor]

Vet ikke hva det er med meg om dagen. Var hjemme i høstferien og jobbet, jeg er student et annet sted ved høgskole.

Søndagen da jeg skulle dra tilbake ble jeg ordentlig tynget ned, følte meg så trist. Ikke fordi jeg skulle dra, gledet meg til å komme tilbake. Denne følelsen har mer eller mindre vært konstant siden jeg kom.

Sover lite, selv om jeg er trøtt. Har ikke så veldig matlyst heller, og får ikke gjort noe skolearbeid. Det sistnevnte er ekstremt frustrerende da vi har et tonn med eksamen før jul. Blir stressa av å ikke få gjort noe.

Så slo det meg, at å nei, jeg tror jeg er forelska. Og som vanlig, i det uppnåelige. Denne gangen min lærer på høgskolen som er godt gift å hele pakka. Det verste er at jeg innbiller meg at han liker meg, føler det liksom. Men det er sikkert bare ønsketenkning. Tanken på at jeg aldri får han, og tanken på at jeg aldri får noen, gjør vondt. Hvorfor kan jeg ikke bare forelske meg i han som spør meg ut på date isteden?

Hadde vært fint med noen trøstende ord eller råd. Syns dette er for flaut til å betro vennene mine....

Vennlig hilsen lille

[Gjest Humlepungen]

Dette er det mange som opplever. Kanskje ofte er det slik at vi i blant forelsker oss i noen som vi vet bare blir en avstandsforelskelse. Kanskje du er litt slik at du forelsker deg i de som er opptatte fordi du er litt redd for å satse? Dette kan ligge i underbevisstheten din. Ser du en rød tråd? Blr du som regel forelsket i gutter/menn som er opptatt eller uoppnåelig av en eller annen grunn?

Du minner meg forresten om en veninne av meg. Hun tok et oppgjør med denne delen av seg selv. Hun ble mye mer tilfreds da hun så problemet sitt i øynene.

For du vil vel egentlig ikke at han skal bryte ut av sitt ekteskap og sin familie for å være sammen med deg?

[Gjest troddejegvarnoksåstor]

Dette er det mange som opplever. Kanskje ofte er det slik at vi i blant forelsker oss i noen som vi vet bare blir en avstandsforelskelse. Kanskje du er litt slik at du forelsker deg i de som er opptatte fordi du er litt redd for å satse? Dette kan ligge i underbevisstheten din. Ser du en rød tråd? Blr du som regel forelsket i gutter/menn som er opptatt eller uoppnåelig av en eller annen grunn?

Du minner meg forresten om en veninne av meg. Hun tok et oppgjør med denne delen av seg selv. Hun ble mye mer tilfreds da hun så problemet sitt i øynene.

For du vil vel egentlig ikke at han skal bryte ut av sitt ekteskap og sin familie for å være sammen med deg?

Takk for svar

Jeg har tenkt tanken selv, at jeg forelsker meg i det uoppnåelige fordi jeg er redd. Tror jeg har vært forelsket en gang før i mitt liv, og det var også en avstandsforelskelse.Den var også veldig intens.

Vet du hvordan hun tok dette oppgjøret med seg selv? Kunne også tenkt meg det;)

[Gjest Humlepungen]

Takk for svar

Jeg har tenkt tanken selv, at jeg forelsker meg i det uoppnåelige fordi jeg er redd. Tror jeg har vært forelsket en gang før i mitt liv, og det var også en avstandsforelskelse.Den var også veldig intens.

Vet du hvordan hun tok dette oppgjøret med seg selv? Kunne også tenkt meg det;)

Det som skjedde med henne var at hun innrømte for seg selv at JA slik var det med henne. Hun så sannheten i øynene og det var første skritt på veien til å endre seg.

Hun fant også ut at selvtilliten hennes trengte å bli bygget opp. Skritt for skritt. Etter en måned tok hun å meldte seg på et dansekurs for å bli mer fri i kroppen. Det var en måte for henne å frigjøre seg på. Hun starta å date litt og ikke ha alt for høye forventninger med en gang. I hvert fall virka det ikke slik på meg.

Husk første skritt er å innrømme for seg selv at en har et problem med dette. Da er du på vei vet du.

[Lillemus]

At vi forelsker oss i det jeg velger å kalle "autoritetspersoner", som lege, lærer, instruktør o.l. er ikke noe uvanlig fenomen. )

Min teori er at vi gjør det fordi vi liker at disse på en måte tar vare på oss, og det at de svært ofte er uoppnåelige gjør det hele litt ufarlig også.

Nyt følelsene litt, men ikke gi dem særlig til næring og grobunn, bare vær glad for at du er i stand til å føle slik for et annet menneske. )