finne en partner når en har barn

[Gjest dette er vanskelig]

Har et barn på ni år, har vært alene om omsorgen hele tiden. Har hatt fire kjærester i løpet av denne tiden, som alle viste seg å ikke være en å dele livet med.

Har bodd alene hele tiden. Nå holder jeg på å avslutte det siste forholdet mitt.

Vi har ikke felles mål med forholdet, viser det seg. Jeg har lyst å finne meg en familimann som prioriterer familieliv og ikke nok en sær ungkar.

ordentlige mannfolk vokser jammen ikke på trær.

Har aldri vært samboer med unntak av barnets far, men det ble slutt mens jeg gikk gravid.

No har jeg ikke lyst til å presentere jentungen for flere kjærester.

Men hvordan skal man da bli kjent med noen. Hun er hos faren annen hver helg, man lærer ikke å kjenne en person ved kun å møtes da.

Han jeg holder på å avslutte md no, reiser hele uka og vi ses stortsett i helgene, men ofte kun annen hver helg siden jeg prioriterer endel aktiviteter og hytteturer med jentungen som han ikke deltar på.

Vi har vært sammen ca ett år, og vi kommer altså ingen vei, så ser ikke noe poeng i å fortsette sånn som vi har det.

Er 33 år no, har vel mistet trua på at jeg skal møte noen som det klaffer med, en som har de samme verdiene som meg og prioriterer barn og familieaktiviteter.

Ikke helt lett å vite hva jeg ville med dette, men noen tanker fra meg på en fredagsmorgen

[damedame o]

Finn ut om dere har samme mål, før du involverer deg/før kjæresten blir presentert for datteren.

[Gjest dette er vanskelig]

Finn ut om dere har samme mål, før du involverer deg/før kjæresten blir presentert for datteren.

Ja, det er sant. Men noen ganger kan det ta tid. Mange er ikke ute etter det de sier. En ungkar kan tro at han ønsker et stabilt forhold og på sikt stifte familie, men etter en tid er det ikke det han vil. Bare ha ei selskapsdame, ei å reise på ferieturer, ei å gå ut å spise med.

[damedame o]

Ja, det er sant. Men noen ganger kan det ta tid. Mange er ikke ute etter det de sier. En ungkar kan tro at han ønsker et stabilt forhold og på sikt stifte familie, men etter en tid er det ikke det han vil. Bare ha ei selskapsdame, ei å reise på ferieturer, ei å gå ut å spise med.

Hva med å være utvetydig klar på hva ditt mål er, slik at han blir tvunget til å seriøst tenke over hva han vil?

Et vagt spørsmål/kun _litt_ samtale om fremtidige ønsker, vil vel som regel frembringe et standardsvar om at man ønsker familie, barn, volvo og voffvoff.

[damedame o]

Ja, det er sant. Men noen ganger kan det ta tid. Mange er ikke ute etter det de sier. En ungkar kan tro at han ønsker et stabilt forhold og på sikt stifte familie, men etter en tid er det ikke det han vil. Bare ha ei selskapsdame, ei å reise på ferieturer, ei å gå ut å spise med.

...men det er jo som noen sier noe med at man ikke skal skremme bort folk heller. Vel, jeg ville heller skremt bort 10 og stått igjen med den "rette" enn å skremt bort 7 og måtte prøvd med frem med 3 før jeg fann the real one.

Men det er meg da. Og jeg har kun hatt to forhold og de er/var begge like seriøse fra dag 1 og fra begges hold.

Vit hva du vil ha, vis det og du får det. Men, ting tar tid.

Mvh

[Gjest Er det liv er det håp]

Akkurat hvordan du best skal løse dine problemer er vel ikke så godt for en annen å fortelle deg, men jeg fikk veldig lyst til å gi det håp ved å si at det finnes menn der ute som fyller ønskelista di.

Jeg var også alene i mange år med barn. Hadde også liten tro på at det gikk å finne en god, stabil, snill og familiekjær mann som attpåtil skulle komme overens og like barna godt.

Men han fantes, og det svært så nær meg.

Voksen, snill, elskelig, rolig, tålmodig, trofast, ordnet økonomi, glad i barn, ingen barn selv, ikke vært gift eller forlovet, ja lista er lang.

Han er svært begeistret for ungene mine, tar seg utrolig godt av dem. Han drar rett hjem til oss etter jobb, liker heller å være hjemme hos oss enn å gå ut med venner. Helt enkelt en drømmemann.

Ja, jeg vet at de ikke finnes i annenhver mann bortover, men de er der, det er bare å finne dem.

Ser ingen grunn til at du ikke skal kunne finne deg en slik god mann en dag.

Og 33 er ingen alder, kjærligheten har ingen alder. Jeg fant min da jeg var 35.

Så uten å kunne gi deg noen oppskrift på løsning av tanker og "problemer" så vil jeg i allefall sende deg noen gnis av håp gjennom disse linjene.

[Gjest dette er vanskelig]

Akkurat hvordan du best skal løse dine problemer er vel ikke så godt for en annen å fortelle deg, men jeg fikk veldig lyst til å gi det håp ved å si at det finnes menn der ute som fyller ønskelista di.

Jeg var også alene i mange år med barn. Hadde også liten tro på at det gikk å finne en god, stabil, snill og familiekjær mann som attpåtil skulle komme overens og like barna godt.

Men han fantes, og det svært så nær meg.

Voksen, snill, elskelig, rolig, tålmodig, trofast, ordnet økonomi, glad i barn, ingen barn selv, ikke vært gift eller forlovet, ja lista er lang.

Han er svært begeistret for ungene mine, tar seg utrolig godt av dem. Han drar rett hjem til oss etter jobb, liker heller å være hjemme hos oss enn å gå ut med venner. Helt enkelt en drømmemann.

Ja, jeg vet at de ikke finnes i annenhver mann bortover, men de er der, det er bare å finne dem.

Ser ingen grunn til at du ikke skal kunne finne deg en slik god mann en dag.

Og 33 er ingen alder, kjærligheten har ingen alder. Jeg fant min da jeg var 35.

Så uten å kunne gi deg noen oppskrift på løsning av tanker og "problemer" så vil jeg i allefall sende deg noen gnis av håp gjennom disse linjene.

Takk for oppmuntrende ord

[red]

Hva med å se litt etter menn som har barn ? Da kan du jo se hvordan de forholder seg til barn, vet litt hva det dreier seg om etc.

[Tralla]

Det er ikke lett å finne noen en kan klaffe helt med når en har barn, det merker jeg også. Jeg har nå vært alene i godt over 2 år. og jeg savner absolutt noen å dele livet mitt med. Men er glad jeg ikke har involvert meg alvorlig i noen av de jeg til nå har møtt.

Nå har du ikke engang avsluttet ditt siste forhold ennå, så si til deg selv at du skal være alene i minst et år. Ikke stress med å få noen, bare for å ha noen. Nyt tiden og bli kjent med deg selv og finn ut hva du vil ha ut av et forhold. Hvilke kvaliteter skal han ha. Og se etter dette. Ikke nøy det med mindre enn hva du vil ha.

Du er ennå ikke for gammel til å møte noen, og han dukker opp somregel når en minst venter det.

Plystre *selv om jeg absolutt ikke har ventet han nå i minst et år*

[Gjest slett ordbruk]

"Sære ungkarer" uten ønsker om familieliv kan også være ordentlige menn. At de ikke er noe for deg, er en annen sak.

[Gjest shotz]

Lag deg en profil på nett der du åpent og ærlig legger fram din situasjon og hva du krever av din fremtidige partner. Skriv en stund med de som blir intr. før du avtaler å møte de... så har du en del dater før ting evnt. blir seriøst og du lar han møte barnet ditt.

Et skritt av gangen...