kontakt med familie

[Gjest marthelise]

Jeg er en jente som sliter ganske mye. Jeg er i en veldig sterk kamp nå for tiden for å fikse og ordne opp i livet mitt. Ting går stort sett bra med meg nå , Men jeg har på følelsen av at familien min trekker meg ned. Jeg har blant annet levd et veldig heftig uteliv med mye alkohol hvor kontrollen overm eg selv glapp..feks kunne jeg bruke flere tusen kroner på en kveld. Og broren min er akkurat likedan. Faren min sliter også med samme problem.. Og når jeg er sammen med de føler jeg at de er med på å dra meg ned i søla. Det er som om jeg har nok med meg selv akkurat nå . Det å ha kontakt med familien blir bare slitsomt og et irritasjonsmoment. OG da hjelper det ikke at moren min ringer og klager og sier at jeg aldri kommer på besøk etc. Jeg føler at jeg har vokst så mye og at de er det helt samme. Å sitte og tomprate om hva jeg har spist til middag etc , eller hvor mange poteter jeg har finner jeg bare irriterende. Vi har ikke noe til felles lenger føler jeg eller noe å prate om

Og jeg har ikke lyst til å ha samvær med de. Jeg orker ikke å forholde meg til de menneskene for tiden bare.

Er dette en normal reaksjon? eller er det jeg som er en ond datter og søster?

[frosken]

Høres ut som en rimelig reaksjon synes jeg. Det er mange som trenger avstand til sin familie - enten i perioder eller hele tiden.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en helt normal reaksjon. Familie og slektskap er ingen garanti for felles verdier og trivsel.