Tiden fra start til forhold?

[but what do I know?]

Vet at noen forhold starter på dagen - men det jeg lurer på, er hvor lenge er "for lenge" å vente?

Jeg og Mann møttes sporadis i to måneder, men har de siste to månedene vært sammen daglig. Jeg maste ofte på hvor vi sto og hva vi var - men han kunne ikke si mer enn at han var usikker.

Valgte tilslutt å avslutte "forholdet" fordi jeg ikke følte at vi 'var noe'. Sitter i ettertid å spekulerer på om jeg har for stor forventing til at forhold skal skje på dagen?

Er det for mye å kreve, at vi enten skal gå videre (bli seriøse) eller avslutte - etter 4 mnd bekjentskap?

Alle mine tidligere forhold, har hatt samme mønster. Vi møtes -og fra og med den dagen, har vi hengt sammen, dag som natt. Har både vært treningskamerater og bodd hos hverandre - lite/ingen 'alenetid'.

Dersom partner ville/måtte gjøre noe annet, har jeg straks tatt det personlig og følt meg avvist. Etter 4-5 mnd'er har derrimot JEG gjort det slutt. Enten fordi jeg sliter meg ut med sjalusien eller fordi jeg "går lei".

Tilfeldigvis har jeg nettopp lest artikler om hvordan barndommen kan påvirke oss og kjærlighetsforhold - noen som har lest noe om dette? Kan man virkelig snakke seg til fornuft - å ha mulighet til å få et normalt forhold til en mann?

Noen andre erfaringer og råd, i forhold til metoder når man starter et forhold?

[soleil]

Jeg hadde ikke klart å gått uvitende i 4 måneneder på hvor jeg stod med en mann.

Anser meg som ganske normal når det gjelder forhold.

[Gjest Forstår deg så godt]

Var det ikke forelskelse og følelser med i bildet?

Du følte deg avvist når han gjorde noe uten deg, dette høres ut som bunner i dårlig selvbilde.

Må også si at jeg synes det høres usunt ut å tilbringe omtrent 24 t i døgnet sammen.

Du nevner barndom her. Du har muligens endel personlige problemer som gjør at du føler som du gjør, og jeg tror du ville hatt god hjelp av å oppsøke psykolog for å få det bedre med deg selv.

Lykke til.