Han godtar ikke at jeg blir sint

[Gjest mener jeg har grunn til det]

Vi er veldig forskjellige. Han er alltid optimist og jeg er ikke pessimist - men vil være på den sikre siden. Dette gjelder stort sett alle områder i livet.

Jeg kan jo ikke forandre han - men vil ikke akseptere at væremåten hans går ut over ungene eller meg.

Kan sikkert grave fram tusenvis av eksempel. Det han ikke forstår er at når vi nå har levd sammen i over 10 år så blir jeg faktisk lei av alle disse situasjonene vi havner oppi som lett kunne ha vært unngått. Og jeg blir sint, frustrert, såret og lei meg. Dette godtar han ikke og drar alltid fram den tingen som utløste det og mener at kun den lille tingen ikke var en grunn til å bli sint - alle har lov til å gjøre en feil. Men for meg blir det et berg av situasjoner og jeg ser jo at det har med hans personlighet å gjøre.

Dette skjedde i går: Vi skulle på en tilsteling med servering av mat. Vi har et barn som ikke tåler en del ting så jeg nevnte for mannen min tidlig i uken at jeg kanskje måtte bake noe. "Nei - vi har i frysen" sier han. Dette snakket vi om flere ganger, sist mens vi var og handlet i butikken i går. Han var HELT SIKKER på at vi hadde i frysen så vi trengte ikke å kjøpe.

Så rett før vi skulle reise kom han på at han skulle gå å hente dette i frysen - nei det var visst ikke mer igjen. ALLTID skal ting ordnes i siste liten, bli kjempestress og surt. Så jeg måtte innom butikken og kjøpe - heldigvis hadde de der. Men vi kom for sent pga dette og en kjekk ting for familien ble til en sur ting for familien.

Et annet eksempel - han gadd aldri å ta på merkelappene for at vi hadde betalt årsavgiften på bilen. Jeg burde iflg. loven ha følgt med på dette selvfølgelig - men det gjorde jeg altså ikke siden dette er HANS ansvar. Så det endte med at JEG ble stoppet i kontroll og fikk ikke lov til å kjøre videre - skulle hente ungene i barnehagen som snart stengte.

Han glemmer å ta hjem klær fra SFO slik at begge regnsetta henger der og så har ungen ingenting å gå i til skolen dagen etterpå.

Vi har komt for sent i bryllup, firmafester - you name it!

Andre ganger har det med parkering å gjøre "JO vi har lov til å parkere her" sier han, jeg er ikke enig - og så blir vi jagd vekk eller får bot. Det er bare ikke MEG å ha det slik!

Han mener ikke det er nødvendig å betale regninger i tide - men han gjør det nå etter "ordre" fra meg.

Vi har travle liv og jeg vil ikke ha det slik! Men jeg kan heller ikke ta ansvar for ALT og passe og passe på? Da er det vel bedre å være enslig...

Føler at det er fastlåst - må jeg virkelig bare finne meg i at slik er det, eller dobbeltsjekke og kontrollere alt? Og har jeg ikke lov til å vise sinne, irritasjon? (Jeg blir jo ikke voldelig eller hiver ting eller noe sånt, blir bare SINT - noe som jeg jo mener at jeg har god grunn til!)

[Lillemus]

Han er jo steinsløv! Jeg hadde blitt gal av å bo sammen med en som er så lite ansvarsbevisst. Jeg har selv bodd sammen med en som aldri lærte seg klokka og det er et mareritt!

Men når det gjelder det med maten så overdriver du. Det hadde kostet deg ett minutt å sjekke i fryseren selv.

[Gjest kjenner meg igjen]

Har vært bort i mange sånne eksempler, menn elsker å være påståelig og skal alltid ha rett. Sånn er faren min også

[Gjest mener jeg har grunn til det]

Han er jo steinsløv! Jeg hadde blitt gal av å bo sammen med en som er så lite ansvarsbevisst. Jeg har selv bodd sammen med en som aldri lærte seg klokka og det er et mareritt!

Men når det gjelder det med maten så overdriver du. Det hadde kostet deg ett minutt å sjekke i fryseren selv.

Ja - men jeg trodde jo på han! Det du sier er at jeg burde ikke stolt på han. Og det er vel det jeg innser at jeg ikke kan gjøre. (Men for en hverdag??)

Men som sagt så tok jeg jo opp dette mange ganger og han sa hver gang at han var HELT SIKKER.

[Lillemus]

Ja - men jeg trodde jo på han! Det du sier er at jeg burde ikke stolt på han. Og det er vel det jeg innser at jeg ikke kan gjøre. (Men for en hverdag??)

Men som sagt så tok jeg jo opp dette mange ganger og han sa hver gang at han var HELT SIKKER.

Minner meg om en gang poden skulle feire Lucia i barnehagen og jeg spurte pappan flere dager i forveien om han hadde en ren hvit t-skjorte. Åjada!

Vel.. Da morgenen kom var det kunne mørke t-skjorter i skapet og poden kom på Lucia- feiring i pappans peneste hvit-skjorte. ) La ham få skikkelige konsekvenser når han ikke gidder sjekke og tar feil.

Men ja - du visste at han ofte tar feil og er veldig påståelig, så i en såpass alvorlig sak som barnet som ikke tåler en del mat så burde du ha dobbeltsjekket. Synes jeg.

[Gjest kjenner meg igjen]

Nå vet du jo hvordan han er. Hva med å ikke konfrontere han med alt, slik som med den maten. Istedet sjekket du det ut selv, og handlet inn. Uten å konfrontere han med det.

Når det gjelder å være presis, så sier du ifra at du liker å holde avtaler. Kjører eller bestiller drosje slik at du rekker det.

Si ifra på forhånd. Når dere må dra senest. Er han ikke klar, så drar du, også får han komme etter. Eller så får du bare fortsette å irritere deg på det.

Når det gjelder å glemme klær på skolen, så får du snakke med både manner og sønnen din, kanskje de i samarbeid klarer å huske det. Hvis ikke, så får du hente.

Skjønner deg veldig godt at du blir frustrert, hadde blitt sprø selv av en slik man.

Men det beste du kan gjøre er å prøve å være selvstendig og ordne ut det meste selv og ikke la han bestemme alt. Vær tøff og vis at du står for det du mener.

Ikke la han dirigere. Har en mor som har latt seg dirigere i snart 40 år og gamle vaner er vonde å venne.

[Gjest mener jeg har grunn til det]

Nå vet du jo hvordan han er. Hva med å ikke konfrontere han med alt, slik som med den maten. Istedet sjekket du det ut selv, og handlet inn. Uten å konfrontere han med det.

Når det gjelder å være presis, så sier du ifra at du liker å holde avtaler. Kjører eller bestiller drosje slik at du rekker det.

Si ifra på forhånd. Når dere må dra senest. Er han ikke klar, så drar du, også får han komme etter. Eller så får du bare fortsette å irritere deg på det.

Når det gjelder å glemme klær på skolen, så får du snakke med både manner og sønnen din, kanskje de i samarbeid klarer å huske det. Hvis ikke, så får du hente.

Skjønner deg veldig godt at du blir frustrert, hadde blitt sprø selv av en slik man.

Men det beste du kan gjøre er å prøve å være selvstendig og ordne ut det meste selv og ikke la han bestemme alt. Vær tøff og vis at du står for det du mener.

Ikke la han dirigere. Har en mor som har latt seg dirigere i snart 40 år og gamle vaner er vonde å venne.

Han mener jo det er JEG som dirigerer og skal bestemme og styre alt. Han syns det er GREIT å komme for sent og at vi kan ordne ting i siste liten (De HADDE jo det vi trengte i butikken - sant?) Så han syns jeg blir urimelig sint!

Det er han som vanligvis handler inn slik alternativ mat pga at han arbeider i nærheten av en butikk med stort utvalg. Det var derfor jeg trodde jeg kunne stole på han i denne situasjonen.

[oslogutt]

Ja - men jeg trodde jo på han! Det du sier er at jeg burde ikke stolt på han. Og det er vel det jeg innser at jeg ikke kan gjøre. (Men for en hverdag??)

Men som sagt så tok jeg jo opp dette mange ganger og han sa hver gang at han var HELT SIKKER.

Det å stole på noen har å gjøre med at man tror på deres indre egnskaper.

Det at man ikke er sikker på at den personen husker riktig er litt annet. Selv om den personen er ganske påståelig.

Greit å kunne skille på dette.

Ellers er jeg enig med "kjenner meg igjen", du får ta ansvar selv.

Kunne sikkert tatt en lengre filosofisk/psykologisk sak om ansvar for selv og sin egen lykke. Men det koker ned til at du må selv sørge for å planlegge og ordne det slik at du unngår disse problemene. Som "kjenner meg igjen" skriver så får du ansvar for det praktiske selv. La han seile sin egen sjø.

Klart det vil gjøre noe med forholdet, men det gjør jo dagens situasjon også. Så får du se hvordan det går.

[Angelica :o)]

Mannen din høres ut som meg og du høres ut som eksen min.

Det er en grunn til at han er en eks..

[dolores83]

Må bare si at jeg skjønner deg veldig godt, jeg hadde fått helt fnatt av en sånn mann.

Det jeg har å si nå strider egentlig mot alle mine prinsipper (ikke at jeg har _så_ mange, men:P):

Du må rett og slett finne ut hva som irriterer deg minst; å passe på alt selv, med alt det ekstraarbeidet det medfører, eller å fortsette som nå. (Da tar jeg utgangspunkt i at dette er en mann som du er glad i og vil fortsette å leve sammen med uansett.)

Jeg tror det er vanskelig å forandre voksne mennesker, noen bare _er_ sånn, alltid ute i siste liten, og _alt_ "ordner seg". Stressende for oss som ikke er sånn, men han syns nok du er urimelig også...

[Angelica :o)]

Må bare si at jeg skjønner deg veldig godt, jeg hadde fått helt fnatt av en sånn mann.

Det jeg har å si nå strider egentlig mot alle mine prinsipper (ikke at jeg har _så_ mange, men:P):

Du må rett og slett finne ut hva som irriterer deg minst; å passe på alt selv, med alt det ekstraarbeidet det medfører, eller å fortsette som nå. (Da tar jeg utgangspunkt i at dette er en mann som du er glad i og vil fortsette å leve sammen med uansett.)

Jeg tror det er vanskelig å forandre voksne mennesker, noen bare _er_ sånn, alltid ute i siste liten, og _alt_ "ordner seg". Stressende for oss som ikke er sånn, men han syns nok du er urimelig også...

Godt vi ikke er sammen! *Ler*

[dolores83]

[quote name=Angelica )' timestamp='1161522631' post='3352412]

Godt vi ikke er sammen! *Ler*

Haha, jeg tenkte det samme da jeg leste innlegget ditt:D

[Angelica :o)]

Haha, jeg tenkte det samme da jeg leste innlegget ditt:D

He he he.

Men som du sier. Jeg irrterte til tide vettet av meg pga eksen. Tipper mannen til trådstarter sliter med det samme

[dolores83]

[quote name=Angelica )' timestamp='1161523829' post='3352445]

He he he.

Men som du sier. Jeg irrterte til tide vettet av meg pga eksen. Tipper mannen til trådstarter sliter med det samme

Garantert. Han kan sikkert ikke fatte og begripe hva hun stresser sånn for:D

(Men det kan jeg, for jeg er en liten smule kontrollfreak:P)

[kragens]

Venter bare på kjerringklanen skal enes om at denne karen må dumpes. He he.

[NeaNoor]

Hjelpes, jeg hadde blitt gal. Ikke av han, men av DEG.

Om det var de verste eksemplene du kom med nå, skjønner jeg ikke hvorfor du hisser deg så opp. Samboeren min er også snar til å påstå at "Joda, vi HAR melk i kjøleskapet". Det tar meg to sekunder å sjekke det før vi drar å handler.

Og det med bilen... Hvorfor er det HANS ansvar om du også bruker bilen? Jeg mistenker at mye er hans ansvar, og at han derfor velger den lettvinte løsningen på mye, bare for å slippe mas. Og jeg klandrer ham ikke i tilfelle.

[Gjest Ulvinnen]

[quote name=Angelica )' timestamp='1161522631' post='3352412]

Godt vi ikke er sammen! *Ler*

Det er jammen godt at jeg ikke er sammen med deg heller :-)

Jeg liker at det er kontroll på ting og misliker sterkt å komme for sent til avtaler. Jeg kan hive meg raskt rundt når jeg må, men foretrekker at det er mer ryddlige forhold.

Heldigvis er min mann ikke helt ulik meg :-)

[Angelica :o)]

Det er jammen godt at jeg ikke er sammen med deg heller :-)

Jeg liker at det er kontroll på ting og misliker sterkt å komme for sent til avtaler. Jeg kan hive meg raskt rundt når jeg må, men foretrekker at det er mer ryddlige forhold.

Heldigvis er min mann ikke helt ulik meg :-)

He he..

Jeg er den som tenker at alt ordner seg. Ting tar tid, men det ordner seg alltid

Kan nevne at jeg i tillegg er veldig distre og roter vekk ting hele tiden. Jeg er nok ikke enkel å leve sammen med

[Angelica :o)]

Garantert. Han kan sikkert ikke fatte og begripe hva hun stresser sånn for:D

(Men det kan jeg, for jeg er en liten smule kontrollfreak:P)

Ha ha..Akkurat det tenker jeg. "Hva er det h*n stresser for?"

[Angelica :o)]

Hjelpes, jeg hadde blitt gal. Ikke av han, men av DEG.

Om det var de verste eksemplene du kom med nå, skjønner jeg ikke hvorfor du hisser deg så opp. Samboeren min er også snar til å påstå at "Joda, vi HAR melk i kjøleskapet". Det tar meg to sekunder å sjekke det før vi drar å handler.

Og det med bilen... Hvorfor er det HANS ansvar om du også bruker bilen? Jeg mistenker at mye er hans ansvar, og at han derfor velger den lettvinte løsningen på mye, bare for å slippe mas. Og jeg klandrer ham ikke i tilfelle.

"Om det var de verste eksemplene du kom med nå, skjønner jeg ikke hvorfor du hisser deg så opp."

Tipper det har noe med at dette er dråpen.