samboeren min forstår ingenting...

[rikke f]

Hei...

Er gravid,1 mnd på vei. Jeg merker at hormonene raser i kroppen;er deppa og lei meg,er mye trett. Jeg er jo også nervøs, det vokser jo et barn inne i magen!!

Problemet mitt er det at da jeg prøver å snakke med samboer om graviditeten, så viser han liten interesse og forståelse.Jeg gidder rett og slett ikke snakke mer med han om det.

Det er bare så uventa fra han!!Han ble jo glad da jeg testet positivt!

Derfor sitter jeg nå her og grubler alene...

Lurer bare på om flere har opplevd dette, eller om mannfolk bare er sånn...

Det var godt å få ut litt frustrasjon!!

[Gjest sjøstjerna]

Gratulerer med graviditeten.

Det er vanlig med tretthet etc.

Og noe vanlig også det at menn ikke helt forstår. Hvordan skal de forstå helt hva du tenker? Forstod du andre gravide før du selv var gravid?

Vær litt overbærende med barnefaren. Han ble jo glad jo! og gleder seg sikkert på sin måte, men alt er nytt for han også.

Lykke til

[Gjest Vannfrukt]

Du er 1 mnd på vei, dvs 4 uker? Fikk dere nettopp vite at du er gravid?

For mange menn tar det nok litt tid før det går opp for dem at de faktisk skal bli fedre. Det er vanskelig for ham å sette seg inn i dette når det er DU som sitter med symptomene og hormonene.

Uvitenhet rundt det som skjer er nok også et moment. Kjøp "Pappaboka" til ham, og oppfordre ham til å lære litt om hva en graviditet innebærer. La ham bli med på første kontroll og selvsagt ultralyd.

Gratulerer med spiren i magen, og lykke til med mannen! :-)

[Gjest Vannfrukt]

Det kan også hende at han, i den første tida, er redd for at det skal gå galt, og dermed ikke vil involvere seg så mye følelsesmessig. Slik var det for mannen min..

[rikke f]

Det kan også hende at han, i den første tida, er redd for at det skal gå galt, og dermed ikke vil involvere seg så mye følelsesmessig. Slik var det for mannen min..

Takker for svar!

Jeg er ca. 4 uker på vei. Testet positivt på fredag. Du har muligens rett i det at han kan være redd for å involvere seg for mye, for han vet at abortfaren er størst de 3 første månedene...

[filiokus81]

Jeg tror jeg skjønner begge parter her jeg.

Da jeg var gravid med snuppa levde og åndet jeg graviditet i 9 måneder. Jeg tenkte omtrent ikke en tanke som ikke handlet om magen, og snakket om det døgnet rundt.

For mannen min (som faktisk er en ganske forståelsesfull sjel) ble dette litt overload. Han kunne godt snakke med meg om magen ved middgsbordet, men resten av døgnet håpet han jo å kunne snakke om og tenke på andre ting )

Husk at samboeren din over natten har gått fra å ha kjæreste til å ha GRAVID kjæreste. Det er er stor forskjell, en forskjell han neppe forestilte seg før den faktisk inntraff.

Bær over med han, og del små drypp av informasjon/tanker/følelser, så skal du se han blir mer interessert etterhvert. Han er jo sikkert interessert allerede, bare ikke 24 timer i døgnet. Han trenger å få tenke på og snakke om andre ting også.

Lykke til!

[simane]

Hvis du har behov for å prate om svangerskapet så er det bare å fyre løs med spørsmål og tanker her inne!! Her er vi mange både med og uten baby i magen med erfaringer.

Bare vent til magen vokser og babyen sparker. Da tipper jeg pappaen kommer luskende for å kjenne.

Lykke til med svangerskapet!!

[Åsemor]

Tror det er veldig vanlig. Mannen min skjønte ingenting, men etter vi så på ultralyd at det faktisk var noe inni der så forandret han seg veldig. Så ble det også veldig annerledes når babyen begynte å sparke sånn at han fikk kjenne det, og da babyen kom og vokste litt til så er han nesten ikke til å kjenne igjen fra før.

(Han er selvsagt den samme, bare ikke akkurat på området som har med barn å gjøre.)

[suejohanne]

Gratulerer med graviditeten.

Det er vanlig med tretthet etc.

Og noe vanlig også det at menn ikke helt forstår. Hvordan skal de forstå helt hva du tenker? Forstod du andre gravide før du selv var gravid?

Vær litt overbærende med barnefaren. Han ble jo glad jo! og gleder seg sikkert på sin måte, men alt er nytt for han også.

Lykke til

heisann....

samboeren min fikk panikk da jeg fortalte han at jeg er gravid, er 7 uker på vei jeg, og han vil heller helst ikke snakke om barnet i magen. Han mener han ikke er klar for noe barn, så jeg tror egentlig dette er ganske vanlig.

De blir nervøs og urolig de også, er jo noe de ikke har kontroll over og må vel ha litt tid på seg til å sette seg inn i hva det innebærer.

Mannen min til og med visste ikke om han skulle være sammen med meg eller ikke etterpå....så panikk-relatert svangerskap kaller jeg det men håper det går seg til når magen vokser, og når babyen kommer ut. Men tror det er viktig å ikke presse han, men la han få litt tid til å "la det synke inn"...lykke til med svangerskapet, kos deg og koble bort tankene på hvordan han reagerer, men heller fokusere på en liten baby som trenger kjærlighet og omsorg også i svangerskapet. Desto roligere og bedre mor har det, desto bedre for babyen i magen

klem fra meg