Hvordan takle at man er redd eksen?

[Gjest Redd og deppa]

Jeg er nok ikke førstemann som er redd eksen. Dessverre. Ser at dette ødelegger livet mitt. Jeg blir dratt ned og er nå inne i en depresjon.

Vi har kjent hverandre i 4 år og har vært samboere i 3. For snart et år valgte jeg å flytte fra ham. I starten var vi venner, men da han skjønte at jeg ikke ville flytte tilbake til ham og ikke ha et forhold så endret han taktikk.

I det ene øyeblikket så får jeg blomster og brev hvor han tigger om at jeg må prøve igjen. I det andre øyeblikket så kommer han med ulike trusler. Han har overvåket leiligheten min for å sjekke om jeg er hjemme og om jeg har noen annen mann der. Han skifter taktikk fra dag til dag.

Jeg lever med gardinene for alle vindunene. Kvepper til nå jeg er ute og ser en bil lik hans. Jeg får vondt i magen når telefonen ringer eller det tikker inn en teksmelding. Jeg har sluttet å gå ut på byen for han dukker opp på utestedet der jeg pleier å gå.

Nå er jeg så nedkjørt. Fungerer overhode ikke i hverdagen. Jeg følger ikke opp viktige ting. Har sluttet og trene. Åpner knapt posten. Orker ikke å gjøre noe hjemme. Kun et minimum. Jeg går bare rundt og er redd og venter på neste utspill. Sover bare 4-6 timer på natta. Har gått ned i vekt.

Det her kan ikke fortsette. Jeg må gjøre ett eller annet, men hva? Sånn som det er nå så fortsetter han å ødelegge livet mitt.

Jeg vet at du kan snu det og si at jeg tillater ham å ødelegge det. Det er det jeg vil endre på nå, men trenger noen råd og tips.

Medisin er ikke et alternativ. Jeg må komme meg ut at depresjonen på annen måte.

[NeaNoor]

Anmeld ham! I allefall om det er alvorlige trusler han kommer med.

[Atene]

Du blir deprimert fordi du har mistet kontrollen. Ta den tilbake.

Konkret: Nekt å ha noen som helst kontakt med ham. Spiller ingen rolle hvor snill og grei han er. Han truer deg sier du? Anmeld. Be om besøksforbud.

Og dokumenter alt han gjør, sier og skriver.

Nummervisning på telefonen er en selvfølge. Sperr mot anrop fra ukjent nummer.

Tørk tårene - knytt nevene.

[Gjest Redd og deppa]

Anmeld ham! I allefall om det er alvorlige trusler han kommer med.

Truslene er ikke alvorlige nok til at det er noe å anmelde. Han truer ikke med å skade meg fysisk.

[Atene]

Truslene er ikke alvorlige nok til at det er noe å anmelde. Han truer ikke med å skade meg fysisk.

Se her:

http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-044.html#390a

Kan det komme inn under denne?

[Lillemus]

Blomster og brev returneres uåpnet. Telefoner besvares ikke, heller ikke meldinger.

Du har ikke noen store kompiser du kan alliere deg med og vise deg ute sammen med? Noen med en diger rottweiler eller to?

Kanskje kan du anmelde ham for trakassering? Skaff deg vitner på at han henger rundt huset ditt så du har noe å slå i bordet med.

[Gjest Redd og deppa]

Du blir deprimert fordi du har mistet kontrollen. Ta den tilbake.

Konkret: Nekt å ha noen som helst kontakt med ham. Spiller ingen rolle hvor snill og grei han er. Han truer deg sier du? Anmeld. Be om besøksforbud.

Og dokumenter alt han gjør, sier og skriver.

Nummervisning på telefonen er en selvfølge. Sperr mot anrop fra ukjent nummer.

Tørk tårene - knytt nevene.

Har ikke tenkt på den måten. At det er derfor jeg er redd fordi jeg ikke har kontroll.

Jeg har vært veldig tydelig på at det ikke er en sjans overhode at vi kan finne tilbake til hverandre. Jeg har sagt i fra at hans oppførsel gjør at jeg fjerner meg helt. Jeg har gitt ham det inn med både sugerør og teskje.

Det er akkurat som om han ikke hører. Fordi det ikke går ann å apellere til sunn fornuft så blir jeg mer redd.

Jeg har nummervisning og tar ikke telefoner fra ham. Nå har jeg byttet telefonnummer også. Mail får jeg ikke gjort så mye med annet enn at den ikke lastes ned på maskinen lenger. Han er utestengt fra msn.

Jeg har sagt at han er uønsket på døra mi og at jeg ikke ønsker kontakt på noen måte.

Men jeg er fortsatt redd. Redd for hva han gjør når han skjønner at jeg har byttet nummer og ikke får mailene fra ham. Vi bor dessverre så nære hverandre at han like godt kan ta kveldsturen forbi leiligheten min.

Jeg prøver å knytte nevene. Skulle ønske at jeg var mer sint for sinne er energi. Redsel gjør en handlingslammet.

[Atene]

Har ikke tenkt på den måten. At det er derfor jeg er redd fordi jeg ikke har kontroll.

Jeg har vært veldig tydelig på at det ikke er en sjans overhode at vi kan finne tilbake til hverandre. Jeg har sagt i fra at hans oppførsel gjør at jeg fjerner meg helt. Jeg har gitt ham det inn med både sugerør og teskje.

Det er akkurat som om han ikke hører. Fordi det ikke går ann å apellere til sunn fornuft så blir jeg mer redd.

Jeg har nummervisning og tar ikke telefoner fra ham. Nå har jeg byttet telefonnummer også. Mail får jeg ikke gjort så mye med annet enn at den ikke lastes ned på maskinen lenger. Han er utestengt fra msn.

Jeg har sagt at han er uønsket på døra mi og at jeg ikke ønsker kontakt på noen måte.

Men jeg er fortsatt redd. Redd for hva han gjør når han skjønner at jeg har byttet nummer og ikke får mailene fra ham. Vi bor dessverre så nære hverandre at han like godt kan ta kveldsturen forbi leiligheten min.

Jeg prøver å knytte nevene. Skulle ønske at jeg var mer sint for sinne er energi. Redsel gjør en handlingslammet.

Skjønner hva du mener om sinne vs. redsel. Jeg tror det er noe av der årsaken til depresjonen ligger. I maktesløshet.

En ting jeg glemte: Snakk med folk. Fortell alle rundt deg hvordan du har det. Det er et ledd både i å beskytte deg selv, og å få bekreftet at du ikke er gal.

Se på lovlinken jeg la inn nedenfor. Ta en tur til politiet og snakk med dem. De aller fleste har stor respekt for "øvrigheta".

Og så går det over. Det må du våge å tro på.

[Gjest Redd og deppa]

Se her:

http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-044.html#390a

Kan det komme inn under denne?

Tror ikke det.

De siste meldingene jeg fikk fra ham var tilbud om hjelp. Hyggelig det, men jeg vet at i neste øyeblikk så er han ufin og ekkel.Truslene har gjerne en litt fordekt karakter. Hver for seg så er de ikke så ille, men samlet over tid så blir det noe annet.

[Gjest Phenomena]

Du anmelder ham og ber politiet ilegge ham besøksforbud. Da får han ikke lpv til å kontakte deg hverken på brev, sms, telefon eller i detvirkelige liv og er han et eller annet sted, og du kommer dit, så må HAN fjerne seg. Trusler er ikke lov i Norge, selvom de ikke går på å gjøre noe fysisk med deg. Dette fikser politiet for deg :-)

[Gjest Redd og deppa]

Skjønner hva du mener om sinne vs. redsel. Jeg tror det er noe av der årsaken til depresjonen ligger. I maktesløshet.

En ting jeg glemte: Snakk med folk. Fortell alle rundt deg hvordan du har det. Det er et ledd både i å beskytte deg selv, og å få bekreftet at du ikke er gal.

Se på lovlinken jeg la inn nedenfor. Ta en tur til politiet og snakk med dem. De aller fleste har stor respekt for "øvrigheta".

Og så går det over. Det må du våge å tro på.

Jeg har snakket med alle de rundt meg. Alle vet også hvorfor jeg har byttet nummer.

Det er vel depresjonen som er verst nå. Jeg bare gjemmer meg og vil ingen ting. Jeg bare venter på neste utspill. Da studielånet mitt holdt på å gå til statens innkrevningssentral så skjønte jeg at det her ikke går. Jeg kan ikke flykte i evig tid.

Det går nok over den gangen han får seg ny dame ;-) I mellomtiden så må jeg få livet mitt tilbake.

Jeg skal sette meg ned og se hvordan jeg tenker og reagerer. Analysere litt. Det med maktesløshet og mangel på kontroll var faktisk to viktige ting å ta i betraktning. Takk

[Gjest Redd og deppa]

Blomster og brev returneres uåpnet. Telefoner besvares ikke, heller ikke meldinger.

Du har ikke noen store kompiser du kan alliere deg med og vise deg ute sammen med? Noen med en diger rottweiler eller to?

Kanskje kan du anmelde ham for trakassering? Skaff deg vitner på at han henger rundt huset ditt så du har noe å slå i bordet med.

He he. Har dessverre ingen sånne venner. Ei heller brødre.

Som sagt så har jeg nå gjort en del grep for at han ikke skal få tak i meg og jeg kommer til å avvise alle hendvendelser. Med taushet dersom mulig.

Han innrømmet aldri at han hadde overvåket leiligheta mi, men jeg skjønte det var ham. Da jeg sa at han var uønsket på døra mi så var det visse ting som ikke skjedde mer. Skremmende at han har vært utenfor hos meg tidlig på morgenen over mange uker.

Om han tar kveldsturen sin forbi leiligheten aner jeg jo ikke. Det er mørkt ute. Og jeg kan ikke hindre ham.

Vil helst ikke blande inn politiet selv om jeg har venner som allerede har vært i kontakt med de. Føler vel at det ikke er alvorlig nok.

Må jo si at jeg reagerer "raskt" når det gjelder ham fordi han faktisk psyket meg ned med kritikk da vi bodde sammen. Han sier at han har skjønt det i ettertid. Jeg ser etter at jeg flyttet fra ham hva det faktisk hadde gjort med meg.

[Gjest Redd og deppa]

Du anmelder ham og ber politiet ilegge ham besøksforbud. Da får han ikke lpv til å kontakte deg hverken på brev, sms, telefon eller i detvirkelige liv og er han et eller annet sted, og du kommer dit, så må HAN fjerne seg. Trusler er ikke lov i Norge, selvom de ikke går på å gjøre noe fysisk med deg. Dette fikser politiet for deg :-)

Som jeg har skrevet i et annet innlegg her så vil jeg unngå politiet. Håper at de grepene jeg nå har tatt vil funke. I mens må jeg jobbe med meg selv.

[Gjest Phenomena]

Som jeg har skrevet i et annet innlegg her så vil jeg unngå politiet. Håper at de grepene jeg nå har tatt vil funke. I mens må jeg jobbe med meg selv.

Jeg vet ikke hvorfor du ikke vil trekke inn politiet, men det er ihvertfall sånn at samfunnet har tiltak som kan hjelpe deg ut av dette uten at du må drive på å jobbe med deg selv for å holde ut en så vanskelig situasjon. Men uansett - kutt all kontakt med ham. Ikke send brev tilbake, blomster osv. Bare kast det i søpla - uåpnet og ulest. På den måten slutter du å slippe ham inn i sjelen din for å uroe deg. Legg ham i spamfilteret på mailen din. Og ringer han fra skjult nr el så legger du bare på røret. Ikke gå i dialog med ham i det hele tatt, ikke la ham få se at han stresser deg. Bare kutt ham ut og jobb med å tenke på hva som kan glede deg isteden. Lykke til!

[mrxx]

Uansett om du vil kontakte politiet eller ikke så må du vise at du er sterk og ikke vis at han har taket på deg.

Det er du som må ta igjen kontrollen over livet ditt. Slik det er nå så er det han som har kontrollen over deg og det må du ta igjen.

I tillegg så skal du ikke slippe han innpå deg. Ikke les noe av det han sender deg, slett alt, før du leser. Leser du det, så vil det skremme deg og du mister kontrollen.

Tar han direkte kontakt så ikke inngå noen diskusjon, bare si at du anmelder han hvis han ikke holder seg unna.

Lev som normalt og vis at du har det bra.

Det er tydelig at han er en syk mann, dette er jo ikke normalt.

[Gjest Redd og deppa.]

Uansett om du vil kontakte politiet eller ikke så må du vise at du er sterk og ikke vis at han har taket på deg.

Det er du som må ta igjen kontrollen over livet ditt. Slik det er nå så er det han som har kontrollen over deg og det må du ta igjen.

I tillegg så skal du ikke slippe han innpå deg. Ikke les noe av det han sender deg, slett alt, før du leser. Leser du det, så vil det skremme deg og du mister kontrollen.

Tar han direkte kontakt så ikke inngå noen diskusjon, bare si at du anmelder han hvis han ikke holder seg unna.

Lev som normalt og vis at du har det bra.

Det er tydelig at han er en syk mann, dette er jo ikke normalt.

Godt å få noen innspill fra en mann også.

Jeg klarte å leve mitt liv en stund og så sa det stopp. Nå vil jeg ha det tilbake.

Får noen dagers pusterom nå for jeg reiser bort. Kanskje det er det som skal til for å orke å ta kontroll over livet sitt igjen.

Takker for tipset om å slette all mail før jeg har lest det. Har ikke tenkt på den måten. Ved å vite hva han tenker så har jeg trodd at jeg kunne ha en viss kontroll og så har det kanskje vært motsatt....

[Gjest ikke mere redd og deppa]

Tror ikke det.

De siste meldingene jeg fikk fra ham var tilbud om hjelp. Hyggelig det, men jeg vet at i neste øyeblikk så er han ufin og ekkel.Truslene har gjerne en litt fordekt karakter. Hver for seg så er de ikke så ille, men samlet over tid så blir det noe annet.

Jeg var gift med en slik mann og har desverre også barn med ham.

Men pr. dags dato er han fradømt samværsrett.

Da jeg bestemte meg for å gå, var jeg knallsterk. Hadde mobilisert alle krefter, for det krevde sterk psyke å stå imot presset.

Dette er nå 4 år siden.

Det har hele tiden vært noe, trusler, SMS'er, mailer, telefoner, dukket opp på døra mi, kjørte rundt huset osv osv.

Da han ifjor endelig fikk besøksforbud og forbud mot å treffe barna, gikk jeg på en skikkelig smell.

Endelig kunne jeg senke skuldrene litt, slappe av og tenke på andre ting. Men da brøt jeg sammen, ble sykemeldt fra jobb og satt bare og gråt.

Nå går det bedre, besøksforbudet ble riktignok opphevet, men jeg slipper fortsatt å ha noe med ham å gjøre.

I ettertid har jeg fullstendig ignorert ham. Jeg møtte ham bare med en vegg av taushet. Om han traff på meg, så jeg rett gjennom ham, jeg svarte ikke når han forsøkte å snakke til meg, men gikk rolig vekk.

Svarer aldri på mail, telefoner eller SMS'er.

De gangene han troppet opp på døren, gav jeg en advarsel, enten gå eller bli hentet av politiet.

Det endte med at politiet kom, men det ble slutt på det etter noen ganger.

Dette har virket.

Etter 4 år har det vært ganske stille, det er noen måneder siden det tikket inn en SMS, men svarte ikke. Jeg møter heller ikke blikket hans, for det er noe med blikkets makt.

Jeg lar ham ikke se i øynene mine hvilken virkning han har på meg.

For jeg føler skikkelig ubehag når jeg ser ham.

Så ta til deg rådene som de andre har kommet med. Kutt all kommunikasjon, ikke la han få innpass hos deg på noen måte og prøv så godt du kan å leve uavhengig av han.

Du vil komme deg videre og det vil normalisere seg.

[mrxx]

Godt å få noen innspill fra en mann også.

Jeg klarte å leve mitt liv en stund og så sa det stopp. Nå vil jeg ha det tilbake.

Får noen dagers pusterom nå for jeg reiser bort. Kanskje det er det som skal til for å orke å ta kontroll over livet sitt igjen.

Takker for tipset om å slette all mail før jeg har lest det. Har ikke tenkt på den måten. Ved å vite hva han tenker så har jeg trodd at jeg kunne ha en viss kontroll og så har det kanskje vært motsatt....

Jeg skjønner tankegangen med at du vil lese og prøve å forstå hvordan han tenker.

Men jeg tror at det kan skremme deg mer enn at du klarer å gjøre noen mottrekk.

Vet du hva han har skrevet så vil du nesten automatisk tenke på det og endre livet ditt for å unngå han.

Men leser du ikke noe så vet du heller ikke noe og du kan leve normalt.

Det verste du kan gjøre mot han er at du opptrer vanlig og viser at du har det bra og er lykkelig. Klarer du det så får du tak på han, da er det han som vil plages og ikke du.

Forresten kanskje ikke lurt å slette mailene, men ta vare på dem i tilfelle det går så langt at du må anmelde dette. Da har du mye stoff du kan overlevere til politiet. Men husk å lagre mailene uåpnet:-)

Du har nok godt av en liten ferie og lykke til fremover:-)

[Gjest jeppsk]

han høres akkurat ut som pappa (vi flytta fra han for 3 år siden). jeg er redd han! så redd at jeg holder på å besvime når jeg ser han. MEN! jeg lar han aldri få vite det! da har han vunnet!

tar ikke telefonen når han ringer, og sletter alt av meldinger for å slippe å skremmes mer. anbefaler deg å gjøre det samme! har utvikla visse "tvangs greier" som f.eks. hvis jeg er alene om kvelden så MÅ døra/vinduer være låst, osv.. har heldigvis en kjæreste som er helt fantastisk og som jeg føler meg trygg sammen med! det hjelper utrolig mye!

vet ikke helt hvordan jeg kan hjelpe deg, men ikke gi opp! da har han vunnet.. begynn å f.eks. trene, og bli kjent med de sterke gutta der kan lønne seg!

[Gjest nicket som ikke var opptatt]

Trodde først du var samboeren til eksen min. Han plaget meg på den måten i to år. Men, ihvertfall:

Jo fortere du greier å stenge ut, jo lettere gjør du det for deg selv.

Hvis du lar sinnet og redselen ta overhånd, er det du som sliter den dagen han finner noen andre å konsentrere seg om.

Politiet bør absolutt involveres.