Hva er god nok grunn til å slå opp?

[Gjest engel der nacht]

Individuelt, selvfølgelig...Jeg vet jo det.

Men her er saken. Jeg og samboer krangler regelmessig, det ender med at vi sier jeg skal flytte ut, men det blir aldri noe av. Så er det på'n igjen etter en liten periode.

I dag sa han mye nytt;

at han tar seg selv i å høre at jeg snakker, men bare lar det gå uten å høre hva jeg egentlig sier fordi han ikke syns det er interessant. Det kommer fram at jeg er den som er tolererer han som person mest, og han meg minst. Han irriterer seg over mye ved meg, men det viktigste her mener jeg er at han ikke syns jeg er interessant nok for han, ikke betydningsfull nok. Dette har vist seg i sosiale situasjoner også, med hans omgangskrets; de syns ikke jeg er interessant eller har noe vettugt å komme med!

Dette er fryktelig sårende, og gir meg null selvtillit. Jeg føler meg lite verdt, og i tillegg som en idiot, siden jeg ikke er interessant nok.

Er dette god nok grunn til å bryte forholdet? Vi har bodd sammen i 3 år.

Jeg vil fortsette forholdet, men ikke hvis det skal være sånn at jeg ikke er verdsatt eller interessant nok.

Han sier han ikke vet hvordan vi skal ordne opp i dette, og at det er best at vi bryter det siden vi er forskjellige. (Men så tar han det tilbake dagen etterpå...)

[mrxx]

Jeg mener at dette er grunn nok til å bryte ut av forholdet.

Du kommer til å bli helt ødelagt av dette og vil garantert slite med det i årevis hvis det går for langt.

Jeg har ingen tro på at han vil endre seg så mye at dette vil bli bra for din del. At han kan bli bedre og du vil trives bedre, det er nok mulig, men bra tviler jeg sterkt på at det blir.

Så mitt råd er at du kommer deg ut av forholdet og finner deg en mann som respekterer deg og ser på deg som den flotte jenta du helt sikkert er.

[Gjest Signatura]

God nok grunn er at den ene eller begge ønsker å gjøre det slutt. Hvis han virkelig ønsker å avslutte forholdet burde han gjøre det, hvis du kommer fram til at du ønsker det og ikke kan leve med noen som verdsetter deg såpass lite, bør du slå opp. Hvilke grunner har du som er gode nok til å fortsette?

[Gjest Ulvinnen]

"Han irriterer seg over mye ved meg, men det viktigste her mener jeg er at han ikke syns jeg er interessant nok for han, ikke betydningsfull nok."

Når han har disse holdningene til deg, så har du det ikke bra i forholdet.Jeg antar at dere ikke har noen barn å ta hensyn til, siden du ikke nevner det? Da er det bedre at du finner deg en ny mann, som finner deg interessant og ikke minst betydningsfull.

Omgangskretsen hans høres passe snobbete ut, omgås heller dine egne venner, så du ikke får brutt ned selvtilliten din.

[KaVa]

"Han irriterer seg over mye ved meg, men det viktigste her mener jeg er at han ikke syns jeg er interessant nok for han, ikke betydningsfull nok."

Når han har disse holdningene til deg, så har du det ikke bra i forholdet.Jeg antar at dere ikke har noen barn å ta hensyn til, siden du ikke nevner det? Da er det bedre at du finner deg en ny mann, som finner deg interessant og ikke minst betydningsfull.

Omgangskretsen hans høres passe snobbete ut, omgås heller dine egne venner, så du ikke får brutt ned selvtilliten din.

Enig med ulvinnen!

[Gjest Elextra]

Gjensidig respekt er noe av det viktigste i et forhold. Har dere ikke det, er forholdet, alternativt selvbildet ditt, dødsdømt.

[Gjest burkert]

Jeg mener at dette er grunn nok til å bryte ut av forholdet.

Du kommer til å bli helt ødelagt av dette og vil garantert slite med det i årevis hvis det går for langt.

Jeg har ingen tro på at han vil endre seg så mye at dette vil bli bra for din del. At han kan bli bedre og du vil trives bedre, det er nok mulig, men bra tviler jeg sterkt på at det blir.

Så mitt råd er at du kommer deg ut av forholdet og finner deg en mann som respekterer deg og ser på deg som den flotte jenta du helt sikkert er.

"Så mitt råd er at du kommer deg ut av forholdet og finner deg en mann som respekterer deg og ser på deg som den flotte jenta du helt sikkert er"

hun er sikkert jævlig masete.

[mrxx]

"Så mitt råd er at du kommer deg ut av forholdet og finner deg en mann som respekterer deg og ser på deg som den flotte jenta du helt sikkert er"

hun er sikkert jævlig masete.

Det kan jo være, men likevel så er ikke dette forholdet sunt for henne.

[Lillemus]

Hvorfor flytter du ikke ut da?

Jeg tror jeg hadde droppet et forhold ganske raskt dersom det ikke hadde gitt meg noe, hadde vært fullt av krangling og slike kommentarer som du forteller om.

[Gjest abrahamsen]

Dropp ham, finn deg en annen som vil gi deg et bedre liv. Klart du ikke skal gå å føle deg mindreverdig!!

[Gemini]

Hvorfor vil du leve i et så destruktivt forhold. Selv om man kanskje er redd for å være alene, så må jeg si at det ville være langt å foretrekke framfor et slikt forhold som du beskriver.

[Gjest pittpottnøtt]

Av erfaring så bør du dra din vei før du blir ødelagt.

Jeg selv ble værende i et destruktivt forhold...

Det har tatt meg flere år å prøve å få meg selv oppegående igjen...

Jeg har heldigvis begynt å få forholdet på rett kjøl,-men det har vært på bekostning av min egen helse.Og det er det absolutt ikke verdt!

Hadde jeg vært sterkere og hatt bedre selvtillitt da hele dritten startet,-hadde jeg gått på dagen!

Redd deg selv ut fra et destruktivt forhold...

Mener nå jeg da!

[Sofline]

"Han irriterer seg over mye ved meg, men det viktigste her mener jeg er at han ikke syns jeg er interessant nok for han, ikke betydningsfull nok. Dette har vist seg i sosiale situasjoner også, med hans omgangskrets; de syns ikke jeg er interessant eller har noe vettugt å komme med! "

Jeg kunne ikke vært sammen med en som syntes sånn om meg.

[Gjest engel der nacht]

Tusen takk for alle svar, ble overraska da jeg logga meg på i dag og så alle svarene.

Hvilke grunner jeg har for å bli? Jeg er jo fryktelig glad i han. Han er enestående snill, og vi passer bra sammen på noen punkter. Men på de punktene vi ikke passer sammen på, blir det selvfølgelig trøbbel ut av.

Jeg vil beskrive forholdet her som skjevt. Jeg er nok mer opptatt av han enn han er av meg.

Nei vi har ingen barn, men har fått en valp oppi alt dette (vi hadde jo ikke kjøpt den hvis vi trodde det skulle gå så ille med oss).

Jeg tenker fortsatt, har ikke fått snakka med han i dag etter krangelen i går.

[Gjest dina2]

Så lenge det ikke er barn inne i bildet, så ville jeg flyttet ut uten å vurdere det mer.

En samboer skal ikke bryte ned selvtilliten din ved å rakke ned på deg.

Du fortjener bedre.

[Gjest egoistria]

Bare en liten kommentar her - dersom både han og hans omgangskrets mener og sier at du ikke er interessant nok - tenk da om det kommer barn inn i bildet. Vet av egen erfaring at det ikke er særlig morsomt når fars mening om mor også blir barnas mening om henne.

Å ha en mann som overser og overhører er en ting - når barna begynner gjøre det samme og jo indirekte har fars støtte på at det er greit - _da_ kommer du til å få lav selvtillit, da!

Så jeg mener - her er dere for ulike - finn en som _ser_ deg, _hører_ deg og synes du er like interessant som ham selv.

Lykke til!

PS - slike ting blir ikke bedre med tida, de blir verre, tro du meg!

[Gjest egoistria]

Ja, en ting til, forresten - hva er et som får ham til å fortsette i forholdet når han tenker slik om deg? Hvilken mann med respekt for seg selv fortsetter i et forhold når han ser ned på kjæresten sin? Tør han ikke slå opp? Eller tør han ikke leve sammen med en som er jevnbyrdig? Er han avhengig av at partneren ikke utgjør noen "trussel" verken hjemme eller blant hans venner? Ville han ha tålt det hvis du faktisk var interessant og dersom vennene hans syntes du var morsom og interessant?

Og hva er han for en mus som heller ikke tør gå fra den partneren han så tydelig signaliserer er uinteressant?

Ja, hva er det som får en mann til å ville leve sammen med en som er så til de grader under hans eget nivå? Spør jeg meg...

[Mrs. Wallace]

En partner skal få deg til å føle deg mer verdt, ikke mindre. Det er mer enn god nok grunn.

[nøffgakkmøbææ]

hvilken som helst slags grunn er vel god nok? har man ikke lyst så har man ikke lyst.

[Ares1365380229]

Tusen takk for alle svar, ble overraska da jeg logga meg på i dag og så alle svarene.

Hvilke grunner jeg har for å bli? Jeg er jo fryktelig glad i han. Han er enestående snill, og vi passer bra sammen på noen punkter. Men på de punktene vi ikke passer sammen på, blir det selvfølgelig trøbbel ut av.

Jeg vil beskrive forholdet her som skjevt. Jeg er nok mer opptatt av han enn han er av meg.

Nei vi har ingen barn, men har fått en valp oppi alt dette (vi hadde jo ikke kjøpt den hvis vi trodde det skulle gå så ille med oss).

Jeg tenker fortsatt, har ikke fått snakka med han i dag etter krangelen i går.

Hvorfor beskytter du han?