Skolestart, hvor mye forberede?

[Gjest efoll]

Jeg har en 5 åring som skal begynne på skolen neste høst. Gutten min er vant til å bli lest for, og er glad i bøker. Men han kan ikke skrive navnet sitt, og han kan ikke fordra å tegne.

Det siste er jeg litt bekymret for, for jeg vet at det er mye tegning og fargelegging i første klasse (søsteren går i 2.klasse nå).

Bør jeg forsøke å gjøre noe med dette, det siste året før skolestart?

Vi fortsetter selvsagt med høytlesning, men er det noe annet vi bør gjøre?

[Paloma]

Hei,

Jeg har en førsteklassing i år, så har nettop vært gjennom skolestart.

Det skolen anbefalte var å ikke stresse med bokstaver og tall, det skulle de ordne opp i når de begynte.

Den beste treningen var i å øve seg på å fokusere på oppgaver, og å fullføre det de hadde begynt på. Trenger ikke være tegning, like gjerne være et puslespill, brettspill, en legofigur etc. - Poenget var å trene opp utholdenhet.

For telling anbefalte de å trene med 300 kronestykker som skulle være ungen sine - og som ikke skulle mistes!

Jeg tror ikke du trenger eller kan få gutten til å like å tegne, kanskje blir han mer interessert i å skrive bokstaver, og det blir helt greit det også.

Det jeg tenker i etterkant at vi skulle trent mer på er å få nye venner. Vi omgikks med de samme folkene over en lang periode, og han hadde lite trening i å treffe og ta kontakt med nye barn. Vi kunne ha gått på nye lekeplasser, søndagsskole, truffet venninner med barn som vi ikke ser så ofte etc. Det hadde kanskje vært en nyttig ting for ham å kunne bedre da han begynte på skolen.

[Gjest efoll]

Hei,

Jeg har en førsteklassing i år, så har nettop vært gjennom skolestart.

Det skolen anbefalte var å ikke stresse med bokstaver og tall, det skulle de ordne opp i når de begynte.

Den beste treningen var i å øve seg på å fokusere på oppgaver, og å fullføre det de hadde begynt på. Trenger ikke være tegning, like gjerne være et puslespill, brettspill, en legofigur etc. - Poenget var å trene opp utholdenhet.

For telling anbefalte de å trene med 300 kronestykker som skulle være ungen sine - og som ikke skulle mistes!

Jeg tror ikke du trenger eller kan få gutten til å like å tegne, kanskje blir han mer interessert i å skrive bokstaver, og det blir helt greit det også.

Det jeg tenker i etterkant at vi skulle trent mer på er å få nye venner. Vi omgikks med de samme folkene over en lang periode, og han hadde lite trening i å treffe og ta kontakt med nye barn. Vi kunne ha gått på nye lekeplasser, søndagsskole, truffet venninner med barn som vi ikke ser så ofte etc. Det hadde kanskje vært en nyttig ting for ham å kunne bedre da han begynte på skolen.

Tusen takk for et fint svar. Takk for tipset om venner. Han har fått blitt kjent med flere etter at han begynte i kor, og det ser jeg på som veldig positivt. Mye bra sosial læring selv om syngingen ikke alltid er så spennende for han

Telling og lego og puslespill-tipet er nå notert! Takk!

[Tinkebøtta]

Jeg synes ikke du trenger å stresse verken med bokstaver, tall eller tegning nå.

(men er det ikke slik fra i år at barnehagene skal ha et opplegg for lese og regneinnføring blant førskolebarna?)

Men det å kunne fokusere på en oppgave slik som Paloma nevner er jo viktig. Her er et forslag:

Jeg har også et par barn som ikke er videre glad i å tegne, unntatt når de får konkrete oppgaver. På regnværsdager leker vi av og til en lek som går ut på å først dikte en liten historie i fellesskap. Kan handle om hva som helst. Så skriver jeg den ned og lar barna få lage illustrasjoner etter fantasien. Da tegner de plutselig ivrig i vei. Så kan man jo stifte sammen til en liten bok om man vil ?

[Gjest pekka]

Jeg ville ikke stresset med farging og skriving, det kommer av seg selv. Jeg husker at skolen forventer at de skal kunne si hele navnet sitt, foreldrenes navn, adressen og tlf nr hjem. Alt dette vil skolen sikkert likevel ha i en perm som er i sekken hver dag, i allefall her sør. De forventet også at de sulle kunne knytte skoene sine!?! Måtte le da jeg leste det på -måkunne-listen. I disse borrelåstider så er jo dette såsomså.

[Gjest efoll]

Jeg synes ikke du trenger å stresse verken med bokstaver, tall eller tegning nå.

(men er det ikke slik fra i år at barnehagene skal ha et opplegg for lese og regneinnføring blant førskolebarna?)

Men det å kunne fokusere på en oppgave slik som Paloma nevner er jo viktig. Her er et forslag:

Jeg har også et par barn som ikke er videre glad i å tegne, unntatt når de får konkrete oppgaver. På regnværsdager leker vi av og til en lek som går ut på å først dikte en liten historie i fellesskap. Kan handle om hva som helst. Så skriver jeg den ned og lar barna få lage illustrasjoner etter fantasien. Da tegner de plutselig ivrig i vei. Så kan man jo stifte sammen til en liten bok om man vil ?

Takk fro forslaget. Storesøster hadde elsket det med å lage bok. Hun elsker å tegne, det ligger tegninger etter henne overalt. Hun skrev navnet sitt da hun var 4 år.

Det er noe helt annet med lillebror, ja....

[Gjest efoll]

Jeg ville ikke stresset med farging og skriving, det kommer av seg selv. Jeg husker at skolen forventer at de skal kunne si hele navnet sitt, foreldrenes navn, adressen og tlf nr hjem. Alt dette vil skolen sikkert likevel ha i en perm som er i sekken hver dag, i allefall her sør. De forventet også at de sulle kunne knytte skoene sine!?! Måtte le da jeg leste det på -måkunne-listen. I disse borrelåstider så er jo dette såsomså.

Da kan vi øve på navn og adresse, i hvert fall. Skolisser har han vel aldri hatt? Ja, kanskje da han var baby....

min 2.klassing kan enda ikke knyte sløyfe *flau*, har ikke lært henne det pga borrelåsene....

[Gjest dina2]

Høylesing er bra, fortsett med det. Dessuten er det fint å spille brettspill og kort,får trent opp mange ferdigheter gjennom det.

Om gutten ikke er så interessert i skriving og fargelegging, så bør man ikke presse dem til det, men heller legge til rette. Kanskje er det noe spesielt han er svært opptatt av. Feks dinosaurer, supermann eller spidermann. Finnes ark av det man kan fargelegge.

Ellers så finnes det en drøss av ulike aktivitetshefter å få kjøpt i bokhandler, med oppgaver av ulike saker. Kanskje du kan ta med gutten å se om det er noe som faller i smak.

Å kunne håndtere ei saks er også greit. La han klippe ut fotballspillere, biler eller annet av blader.

Å kunne navn, adresse, tlf nummer er lurt å trene på.

[laban]

Jeg lette etter et innlegg jeg har skrevet tidligere om dette, for å kopiere litt. Da jeg fant det, oppdaget jeg at det var et svar til akkurat deg, om det samme - men fra januar. Jeg tar med litt av det allikevel:

Det er vel så viktig å ha kontroll over blyanten (f.eks. tegne en runding hvis det er det man vil) som å kunne tegne et motiv. Selve kunsten er det ikke så nøye med. Så hvis du kan få ham til å "leke" litt med skrivesaker, uansett resultat, vil det være en fordel.

Dessuten kan det hjelpe om tegningen har en hensikt - spør ham (når søsteren ikke er der) om han kan tegne f.eks. en huskelapp med et brød på, slik at du ikke glemmer å kjøpe / bake det i løpet av dagen. Evt. noe annet du må huske - og heng arket på ytterdøra eller et annet sted det passer å få påminnelsen, slik at han ser at tegningen hans er nyttig og blir satt pris på (jeg har større tro på denslags enn at mor skal si "å, så fint!" til alle rablerier).

Sønnen min hadde _meget_ sjelden med seg noen tegning hjem fra barnehagen, de la liten vekt på tvangstegning der. Han strakk seg til nød til skattekart (en passende mengde kryss utover arket). Men han gledet seg veldig til førskoledagene, og var nok svært motivert for å gjøre det han ble bedt om der. Der ble det selvfølgelig tegning - og da forsøkte han ordentlig, og ble overrasket selv over at han faktisk fikk til litt. Det var svært ubehjelpelig (omtrent som en 3-4-åring, og han var fylt 6), men nok til at han var fornøyd selv.

Nå tegner han aldri hjemme, men han har ingen avsky for å gjøre det på skolen. Dessuten har det (heldigvis!) vært mindre tegne- og fargeleggingslekser i første klasse enn jeg fryktet.

[Gjest efoll]

Jeg lette etter et innlegg jeg har skrevet tidligere om dette, for å kopiere litt. Da jeg fant det, oppdaget jeg at det var et svar til akkurat deg, om det samme - men fra januar. Jeg tar med litt av det allikevel:

Det er vel så viktig å ha kontroll over blyanten (f.eks. tegne en runding hvis det er det man vil) som å kunne tegne et motiv. Selve kunsten er det ikke så nøye med. Så hvis du kan få ham til å "leke" litt med skrivesaker, uansett resultat, vil det være en fordel.

Dessuten kan det hjelpe om tegningen har en hensikt - spør ham (når søsteren ikke er der) om han kan tegne f.eks. en huskelapp med et brød på, slik at du ikke glemmer å kjøpe / bake det i løpet av dagen. Evt. noe annet du må huske - og heng arket på ytterdøra eller et annet sted det passer å få påminnelsen, slik at han ser at tegningen hans er nyttig og blir satt pris på (jeg har større tro på denslags enn at mor skal si "å, så fint!" til alle rablerier).

Sønnen min hadde _meget_ sjelden med seg noen tegning hjem fra barnehagen, de la liten vekt på tvangstegning der. Han strakk seg til nød til skattekart (en passende mengde kryss utover arket). Men han gledet seg veldig til førskoledagene, og var nok svært motivert for å gjøre det han ble bedt om der. Der ble det selvfølgelig tegning - og da forsøkte han ordentlig, og ble overrasket selv over at han faktisk fikk til litt. Det var svært ubehjelpelig (omtrent som en 3-4-åring, og han var fylt 6), men nok til at han var fornøyd selv.

Nå tegner han aldri hjemme, men han har ingen avsky for å gjøre det på skolen. Dessuten har det (heldigvis!) vært mindre tegne- og fargeleggingslekser i første klasse enn jeg fryktet.

Takk for svar!

Som du skjønner, er dette noe vi tenker på en del her i huset. Jeg hadde faktisk glemt at jeg hadde spurt om dette tidligere....

Noe av det foreldre er mest redd for, er at ungene detter fra og får problemer på skolen. Men det er selvsagt ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Gutten er jo smart og har et godt ordforråd. Så da kommer vel lesing og skriving etterhvert også, håper jeg....

[linko]

Når det gjelder tegning, så så jeg hos min 4-åring at det ble artigere å fargelegge når han fikk bruke fargestifter som ligner på limstifter. Da gikk det raskt å fargelegge mye, og han følte mestring. Deretter ble det artigere å fargelegge med vanlige fargestifter også, men foreløpig er fargeblyanter og vanlige tusjer for kjedelig (for tynne streker).

For å forberede blyantgrepet kan du for eksempel få han til å holde på med perler (slike som strykes) etc. Er overrasket over hvor arti selv aktive gutter i 2.klassen synes det er med slike perler.

Gå på nettet og finn motiver som han er interessert i å fargelegge (traktorer, fly, byggmester bob osv).

[linko]

Da kan vi øve på navn og adresse, i hvert fall. Skolisser har han vel aldri hatt? Ja, kanskje da han var baby....

min 2.klassing kan enda ikke knyte sløyfe *flau*, har ikke lært henne det pga borrelåsene....

Lær henne å knyte sløyfer på den enkle måten først: ta hver lisse, lag en runding med hver lisse og knyt på vanlig måte (var dette forståelig???) Prøv selv først.

Dette lærer også barnehagebarn lett.

[Gemini]

Ta en titt på MiniSebran http://www.wartoft.nu/program/minisebran/ - og det andre spillet Sebran som kan lastes ned gratis på siden der. Du kan jo prøve det ut uten barn til stede først, for å se om du synes det virker som en god ide for sønnen din, eller om han først og fremst bør fokusere på mer praktiske og sosiale ferdigheter.

[Velouria]

Vi lagde alfabet til vår eldste, hun har alltid vært opptatt av bokstaver. Vi brukte bilder av oss og resten av familien satt bildet av dem under den bokstaven de tilhørte og sammen med bilder av ting som de lett kunne kjenne igjen, bil, ost, mus, traktor, lego, tog, dukker etc. Vi har hengt de opp på en vegg og hver gang de går fordi kikker de ubevisst på bokstavene, tror jeg iallefall , så lærer de utfra det.

Vi har også lagd oppgaver til dem ved hjelp av bildene, vi har lagret det på PC'n, små bilder med en åpen boks under hvor de setter inn rette bokstav, da dannes et ord som vi leser sammen.

Dette har også vår "ikke intresserte" Mis på 5 også begynt å finne interessant i. Mis har lært seg på kun kort tid å skrive søsterens navn, mitt, farens og venninnen sitt uten å bruke alfabetet på veggen som hjelp. Vi alle har kun 4 bokstaver hver i navnene våre, så de er ikke kjempevanskelige noen av dem. Vi gjør dette som en morsom lek innimellom når de ber om det selv, i begynnelsen oppfordret vi litt mer til det.

Vi har også laget en perm med dette systemet som de kikker i innimellom for moro skyld.

Det er jo egentlig ikke noe å stresse med, men om barna syns det er morsomt, så er det jo ingenting i veien med det syns jeg.

Mis er heller ikke noe glad i å tegne, men nå har jeg skrevet ut endel figurer som hun kan fargelegge og det er helt OK så lenge hun kan gå til og fra bordet som hun vil. Hun sitter lenger og lenger av gangen og blir nøyere for hver gang.

Det ordner seg helt sikkert for ham og du har fått mange tips nedover her, så kanskje du kan finne noe som passer dere.

Jeg har skrevet ut endel tegninger fra denne siden her(noe som forresten er kjempegreit å ha med seg på ferie når det er drittvær): http://www.coloring-book.info/coloring/index.php

[Gjest prust]

Min 5-åring skal også begynne på skolen neste år - og hun gleder seg veldig. Vi voksne har vel litt mer sommerfugler i magen. Eldstemann går i 2. trinn nå, og klarer seg supert - det har han forsåvidt alltid gjort - både "faglig" og sosialt.

Men nummer to er veldig annerledes. Hun liker å tegne, men kan ikke særlig flere bokstaver enn bokstavene i navnet sitt. Det kan hun skrive. Hun har heller ikke vært særlig interessert i tall og telling. Sosialt sliter hun en del, særlig i forhold til nye personer og til jevnaldrende (hun leker helst med yngre barn).

Så Palomas forslag til det å bruke dette året til å blie kjent med nye mennesker, høres veldig riktig ut for vår del. Det er faktisk noen jenter i gata vår som er like gamle som henne, som hun ikke kjenner. De MÅ vi prøve å bli kjent med.

Tror tegnin og skriving kommer mye av seg selv... At barna har det fint sosialt tror jeg er grunnlaget for det meste av læring.

[kaffepiken]

Hvis han syns det er artig når dere tar ham med på å tegne og sånt, så er det jo bare å fortsette. Hvis det ikke er lystbetont for ham kan dere heller vente.

Vi meldte minsten på tegneklubb da han var 5, kjøpte magnet-tegnebrett til ham, oppmuntret ham til å tegne på datamaskinen. Det fenget ikke noe særlig.. Hvis det kan være noen trøst skriver han pene bokstaver nå, og tegner og fargelegger forholdsvis greit. (1.klassing) Han holder blyanten helt riktig også.