Må skrive av meg noen tanker

[Gjest sitarg]

Jeg leste innlegget til "pillesurr" lengre ned her, og svarte under nicket "i samme båt".

Jeg var syk i helga med oppkast og diare, greide ikke å holde på noe på nesten 3 døgn. Så selv om jeg tok p-pillene 2 av 3 kvelder (en ble glemt) så tviler jeg på effekten. Men jeg rakk ikke å tvile før etter at vi hadde hatt sex. Lørdag, søndag og mandag - mest sannsynlig ingen pille - tirsdag- sex. Onsdag: oi, jeg kan jo faktisk bli gravid.

Først: sjokk. Frykt. Å nei. Så: ja, ja... skjer det, så... er ingen krise. Vi har vært gift i 10 år, har to barn, en attpåklatt vipper oss ikke av pinnen. Kanskje kunne det vært koselig.

Men å få et barn uten å ha planlagt det står for meg som... rene skjære kaos! Man kan da ikke det, liksom. Det passer dårlig nå i forhold til jobb og litt diverse.

Plutselig tar jeg meg selv i å ønske det. Tenke at håper jeg blir gravid. Tenke at "kanskje vi skulle begynne å prøve". Jeg tror ikke at jeg blir gravid nå. Men.... begge de to vi har satt på første forsøk. Innimellom tar jeg meg selv i å ønske det så sterkt at jeg blir redd. Ønske at noe skal skje ved et uhell. Hva er det for noe, liksom?

Det er ca 10 dager til jeg forventer mensen. Og tankene er et kaos.

[Gjest pillesurr]

Leste dette innlegget først nå. Og du høres virkelig ut som meg - bortsett fra at du har to barn og jeg tre... :-)

Ja - det KAN hende du er gravid nå. Og det KAN hende jeg er det også....

Vi har aldri vært 100% sikker på at vi var helt ferdige med å få barn. Faktisk har mannen min vært veldig positiv til et fjerde barn. Men jeg har hodt litt igjen, mest fordi at mye av det praktiske faller på meg...Og antall soverom i huset...og sjansen for komplikasjoner når en tipper over midten av 30-årene...og...og....og

Men det hadde jo vært koselig da :-)

Tøft nick, forresten!

[Gjest Wyatt Earp]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette i dag. Nå bruker ikke jeg noen prevensjon annet enn i de "usikre" dagene, (jada, jeg vet at det ikke finnes sikre perioder). Denne mnd derimot har vi glemt bort hele greia begge to, de siste årene har jeg brukt spiral, så da har det jo ikke vært noe å tenke på..

Jeg venter mensen til søndag, og jeg har ikke tenkt noe på at jeg kunne være gravid før i går. Kjempeømme bryster, småkvalm, stiv i ryggen og slarkete bekken. Dette kan jo alle være tegn på både at mensen kommer og at jeg kan være gravid, spennende dager i møte med andre ord.

Jeg skal ikke ta hverken sorger eller gleder på forskudd, det er ikke noe krise om vi får et barn til og det er ikke noe krise om jeg får mensen. Dette er en virkelig merkelig tilstand å være i

[jubalong70]

Skjønner hva du mener. Da er det godt å ha DOL, så kan man lufte tankene sine litt.

Det blir spennende å se om 10 dager! Hold oss oppdatert!

[Gjest sitarg]

Leste dette innlegget først nå. Og du høres virkelig ut som meg - bortsett fra at du har to barn og jeg tre... :-)

Ja - det KAN hende du er gravid nå. Og det KAN hende jeg er det også....

Vi har aldri vært 100% sikker på at vi var helt ferdige med å få barn. Faktisk har mannen min vært veldig positiv til et fjerde barn. Men jeg har hodt litt igjen, mest fordi at mye av det praktiske faller på meg...Og antall soverom i huset...og sjansen for komplikasjoner når en tipper over midten av 30-årene...og...og....og

Men det hadde jo vært koselig da :-)

Tøft nick, forresten!

Hei igjen!

Ja, hadde det ikke vært for antallet barn hadde jeg begynt å lure på om jeg hadde flere personligheter, og glemte det i mellom. :-)

Argumentene mot en nr. 3 hos oss er akkurat som mot nr. 4 hos dere. Plass, passert midten av 30-årene, praktisk...

Vi har heller ikke egentlig erklært oss 100 % ferdig. Vi har flere ganger diskutert en nr. 3, men alltid endt med "foruftige" konklusjoner. Som at nei, det er for tidlig, de andre er for små. Nei, det blir for mye med 3 under skolealder. Nei, vi har ikke plass. Nei, det tærer for mye på krefter og jeg har jo slitt mye med bekkenløsning. Nei, vi er jo endelig ferdig med bleieskift og nattevåk, vi begynner vel ikke på igjen nå.

Og så har det vekslet mellom at "vi kan jo få en attpåklatt om noen år" og "nei, nå blir jo aldersforskjellen for stor".

Det jeg mest av alt prøver å motivere meg selv på nå, er at jeg ikke skal bli skuffet hvis jeg ikke er gravid. ;-)

Vi får følge med hverandre et par ukers tid og se hva som skjer! Spennende! :-)

[Gjest sitarg]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette i dag. Nå bruker ikke jeg noen prevensjon annet enn i de "usikre" dagene, (jada, jeg vet at det ikke finnes sikre perioder). Denne mnd derimot har vi glemt bort hele greia begge to, de siste årene har jeg brukt spiral, så da har det jo ikke vært noe å tenke på..

Jeg venter mensen til søndag, og jeg har ikke tenkt noe på at jeg kunne være gravid før i går. Kjempeømme bryster, småkvalm, stiv i ryggen og slarkete bekken. Dette kan jo alle være tegn på både at mensen kommer og at jeg kan være gravid, spennende dager i møte med andre ord.

Jeg skal ikke ta hverken sorger eller gleder på forskudd, det er ikke noe krise om vi får et barn til og det er ikke noe krise om jeg får mensen. Dette er en virkelig merkelig tilstand å være i

Oi, spennende! Så rart at vi er flere i samme båt akkurat her og nå! :-)

Jeg syns jo ærlig talt at ømme bryster er et klart tegn på graviditet, da. Det er vel ikke mange som opplever det symptomet før mensen?

Gleder meg til å høre hvordan det går med deg! :-)

[Gjest sitarg]

Skjønner hva du mener. Da er det godt å ha DOL, så kan man lufte tankene sine litt.

Det blir spennende å se om 10 dager! Hold oss oppdatert!

Ja, jeg skal oppdatere. Spent sjøl også!

[Gjest Wyatt Earp]

Oi, spennende! Så rart at vi er flere i samme båt akkurat her og nå! :-)

Jeg syns jo ærlig talt at ømme bryster er et klart tegn på graviditet, da. Det er vel ikke mange som opplever det symptomet før mensen?

Gleder meg til å høre hvordan det går med deg! :-)

Dette blir spennende å se resultatene av ja.

Vi har egentlig lagt planene om nr 3 på is. De to vi har begynner å bli store, plassen er ikke særlig stor (men en baby tar jo ikke stor plass før om noen år), jeg vil ikke ha rett på fødselspenger tror jeg, mannen jobber masse og er mye borte hjemmefra og om bekkenløsningen setter inn som før blir jeg sannsynligvis liggende ganske rett ut de siste par mnd.

Men vi får se hvordan det blir, det er mange positve ting med å få et barn til også, man har bare en tendens til å krisemaksimere litt.