NHD - vedr. innlegget "intelligens og prognose"

[embla1]

Svaret du gav under overskriften "Intelligens og prognose" fikk meg til å tenke litt videre på samme tema. Du skriver: "For psykoterapi burde sammenhengen være åpenbar. Den terapeutiske samtale går bl.a. ut på å verbalisere konflikter, analysere dem og prøve å finne nye løsninger."

Kan det ikke være andre forhold som gjør det vanskelig å prate i en terapi? For min del har jeg evner godt over middels, men jeg har store vansker med å finne de rette ordene på opplevelsene mine. Ikke bare å finne ordene, men også å tørre og uttrykke dem. Men jeg kan da i det minste si AT jeg ikke tørr fortelle, og HVORFOR jeg tror det er slik. Så håper jeg likevel jeg er på rett vei, - med gode evner - men mye taus smerte :-)

Mvh.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Håper jeg ikke uttrykte meg så klossete at det kunne leses som om intelligens var den viktigste prognostiske faktor.

Forutsatt at andre faktorer er like, er prognosen bedre for de med høyere intelligens.

Snakker du ikke, eller jobber du ikke hardt i terapien, hjelper det ikke med høy IQ.

[Gjest fnugg]

Hei:)

det å sette ord på ting er noe en må lære. Har en fortrengt smerten sin, så har en heller ikke lært å sette ord på den. I terapi er det ofte veldig vanskelig i begynnelse, men trening gjør som regel mester!