Et vanskelig år

[pappatil2barn]

For snart 1 og 1/2 år siden ble min kone psykisk syk etter en hendelse hvor vi hadde sex mens hun sov viste det seg.

Har vært sykemeldt hele dette året. Hun er nå på attføring. Tung depresjon, angst, 40 kg vektøkning og store problemer med sin selvtillit er hva hun har hatt å stri med.

Mine problemer oppi dette er: har til tider hatt det strevsomt pga av jeg har måttet forlate jobben fordi hun ikke kan være alene med barn, må være hjemme med syke barn som hun ikke kan ta seg av, hun er lite tiltrekkende.

Nå er heldigvis ting blitt mye bedre. Depresjonen er forsvunnet, men hun går på medisiner. Sex livet er tilbake.

Dette året har gjort at hun er blitt stor fysisk mens jeg har blitt veltrent. Dette har med at jeg har måttet yte ekstra mye, og har også brukt trening som en måte og takle ting på.

Vi er liksom blitt enda mer forskjellige enn vi var før hun ble syk. Nå ligger det an til at hun skal prøve å komme seg i arbeid igjen.

Jeg er usikker på mine følelser for henne. Har to småbarn sammen så jeg vet at det ideelt sett vil være best å holde sammen, men blir så tiltrukket av andre kvinner. (jeg har ikke vært utro eller noe sånt) Men alle virker liksom mer tiltrekkende enn min egen kone.

Vi har et veldig forskjellig tempo. Jeg har masse energi og vil ut på ting, mens hun er veldig treg å få avgårde. Må alltid vente på henne før vi kommer oss noen plass.

Jeg er selvfølgelig ikke noe perfektmenneske heller, men jeg tenker ofte på hvordan alternativet ville vært??....

Har 2 ganger nesten gått fra henne....

Ungene våre er viktig for meg å ha nært. Derfor er jeg her selv om jeg ikke alltid er så "begeistret" for henne.

Er jeg en egoist som tenker slikt eller hva?

[cathlin]

Ja

[pappatil2barn]

Ja

ja innlegget virket veldig sånn. skjønner vel godt svaret ditt. Til mitt forsvar kan nevnes at jeg har hatt hovedansvaret for hus, barn og inntekt mens hun har vært syk. Så har veldig bare ønsket meg lykkeligere stunder.

Jeg er vel bare en egoist. Skal prøve å ta meg av de alle tre!

[Gjest Lykke til!]

Trist at du tenker slik, for det er noe som heter i gode og onde dager, og ting kan rette seg.Når hun blir frisk.

[Gjest Lykke til!]

Må legge til at jeg forstår dine tanker og følelser. Det er nok helt naturlig i en slik situasjon.

[jubalong70]

Jeg tror du har problemer med å skjønne hvor vondt det er å være deprimert. Når man er deprimert klarer man liksom ikke noe annet. Alt er et ork. Og vektøkning er veldig vanlig.

Som noen sa her - det er noe som heter å være sammen i gode og onde dager. Dere har nå en periode med onde dager. Kona er syk og du er sliten av å ha alt ansvaret. Jeg vil tro dere har mye å tjene på å holde ut. Kona di virker å være på bedringens vei. Hvis ingen stresser henne skal du se hun snart begynner å trene litt hun også. Og så får hun også overskuddet og livsgleden tilbake.

Klarer du å se litt frem i tid så får nok du og kona det fint igjen sammen.

Men jeg forstår at du sliter. Det er ikke lett å være den som står utenfor depresjonen heller.

[Cillimor]

Prøv å gi dere selv litt mer tid nå som hun er på bedringens vei. Nå er jo mulighetene der for at dere får det bedre sammen igjen.

Jeg er også i et forhold der min partner har depresjoner osv. vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på nippet til å be han flytte.

Men jeg prøver å huske han som han var før, det er ikke alltid så lett. Jeg har fremdeles en dyp kjærlighet til mannen, det hjelper jo.

Har nå selv begynnt å gå til samtaler for å slippe ut litt av dampen. Det syns jeg har vært godt, det er ikke så lett å snakke om sin partners problemer til felles kjente og familie.

Så svaret på ditt spørsmål blir da at jeg ikke syns du er egostist som går med slike tanker, jeg har full forståelse for at du lengter etter lykkelige tider. men jeg annbefaler deg å gi deg og din kone litt tid til å finne tilbake til hverandre.

Min filosofi er at det er alldri for sent å si det du ønsker å si, men man kan ikke ta tilbake det som allerede er sagt.

Lykke til!

[Clue1365380406]

Trist at du tenker slik, for det er noe som heter i gode og onde dager, og ting kan rette seg.Når hun blir frisk.

Jeg synes det er så lettvindt å bare slenge ut dette med gode og onde dager. Klart det er relevant, men ikke mer enn andre ting.

Til trådstarter:

Jeg skjønner veldig godt at følelser kan endre seg over tid, og kanskje spesielt i tunge tider, hvis man i utgangspunktet er nokså forskjellige. Det er også vanlig å føle seg sviktet, når man blir sittende med alt ansvar og den andre parten ikke gjør noen ting. Greit at det er pga en depresjon, men man kan likevel ikke dumpe alt på den andre.

Jeg har faktisk vanskelig for å tro at man uten videre kan sette seg ned og drite i alt selv om man er i en depresjon. En har ansvar en ikke kan la være å ta. Og er en for syk til å ta dette ansvaret, så blir man som regel innlagt.

Pga slike ting, tror jeg at det å føle seg sviktet, og det å måtte ta alt uten at den andre bidrar, kan være med på å endre følelsene på en slik måte at det ikke er bare å hente dem fram igjen når det blir bedre tider.

[Gjest sandex]

Etter det jeg klarer å lese mellom linjene.. ja - så er du en stor egoist!

[bb71]

Du er vel ikke værre enn de fleste andre: vi vil ha det godt, uten bekymringer og lykkelig. Nå er jo livet ikke slik til enhver tid, men det er vel på en måte det vi ser frem til når ting går i motbakke?

Det høres ut som om dere har utviklet dere i ulik retning. Kan godt skjønne fruen som må sikkert har dårlig selvbilde nå.

Mitt råd er å gjøre noe aktivt for å finne hverandre på nytt. Nærliggende å tenke terapi.

[Gjest prex plutos]

Jeg har vanskelig for å forstå og tro at all hennes depresjon kom ut fra en eneste episode der du hadde sex da hun sov? Husker jeg deg rett har du skrevet inn her før og forklart at dette var noe du ikke oppfattet før etter samleiet hadde funnet sted.

Jeg kan kun prate ut fra mitt utgangspunkt, og jeg vil si at om jeg hadde våknet av at mannen min hade sex med meg vill jeg ikke ha hatt en slik sterk reaksjon.

Jeg vil gjerne spørre om hvordan var forholdet deres før denne episoden? HAr hun andre minner om overgrep som hun har fortrengt eller har hun vært deprimert av andre grunner tidligere?

Jeg vil ikke svare om du er egoistisk, men det finnes en grense om hvor mye et menneske kan tåle av motbakke. Tror du er på kanten nå. Og jeg håper for begge dere at dere klarer å komme ut av denne motgangen.

[Babette]

Jeg synes ikke du er mer egoist enn de fleste andre mennesker. Du har stilt opp mye. Klart at følelser kan endre seg og slite i motbakkene.

Og du må ikke bebreide deg selv at du er skyld i hennes sykdom. At en enkelt episode med sex i søvne alene skulle utløse så mye, lyder litt rart. Hun må vel ha slitt i utgangspunktet også, for å kunne reagere så sterkt og langvarig på dette?

Kvinnner har lett for å støtte hverandre. På sexforumet ligger det et innlegg fra ei som har mistet lysten på mannen sin. Hun får et veldig støttende svar, den reneste hyllest til hvor omsorgsfull og fantastisk og enestående hun er, og det må hun aldri glemme.

Det er ikke så mange menn som skriver her, men jeg tror mannfolk vil ha lettere for å forstå ditt ståsted.

Siden det er mandag i dag, er jeg mann i dag, og jeg forstår deg godt.

[Gjest Nonickk]

Hvordan kan din kone øke 40 kg i vekt på ett år? Hun trenger din støtte og hjelp. Du kan hjelpe henne med å kaste ut all fetende mat og muntre henne opp.

[petter smart]

Jeg synes ikke du er mer egoist enn de fleste andre mennesker. Du har stilt opp mye. Klart at følelser kan endre seg og slite i motbakkene.

Og du må ikke bebreide deg selv at du er skyld i hennes sykdom. At en enkelt episode med sex i søvne alene skulle utløse så mye, lyder litt rart. Hun må vel ha slitt i utgangspunktet også, for å kunne reagere så sterkt og langvarig på dette?

Kvinnner har lett for å støtte hverandre. På sexforumet ligger det et innlegg fra ei som har mistet lysten på mannen sin. Hun får et veldig støttende svar, den reneste hyllest til hvor omsorgsfull og fantastisk og enestående hun er, og det må hun aldri glemme.

Det er ikke så mange menn som skriver her, men jeg tror mannfolk vil ha lettere for å forstå ditt ståsted.

Siden det er mandag i dag, er jeg mann i dag, og jeg forstår deg godt.

Tar du jobben min i dag også?

Jeg skulle skrive et langt innlegg om kvinner og dobbeltmoral, men du kom meg i forkjøpet. Får prøve å skrive noe likevel.

[Speak]

Følelser er vanskelig. Ikke minst er det vanskelig å komme ut av en tankegang man har "satt seg fast i".

Kanskje det kan være smart å oppsøke hjelp for å få en tredjepersons tanker rundt dette også?

Familevernkontoret er et sted som kan ha mye å bidra med. Men det kan sikkert være veldig vanskelig for deg å si rett ut hva du tenker. (Jeg synes ikke du er så attraktiv ettersom du er fet og treg)

Vi har selv fått hjelp i forholdet jeg er i, og jeg føler at ting fungerer bedre enn på mange år. Dessverre er ikke følelsene hva de engang var. (Men på den andre siden er det kanskje umulig????)

[petter smart]

Å stille dette spørsmålet på DOL var en tabbe. Dette er, som babette påpekte, er kjerring-forum. Her støtter kvinnene hverandre uten særlig kritisk blikk.

Jeg har lest mange innlegg der kvinner klager på menn som er giddaslause (=depresjon?), som går opp i vekt, som de ikke tenner på av ulike grunner. Da får de full støtte av kjerringene her inne. De forstår godt at kvinnen ikke orker mer. De sier hun fortjener bedre. De råder henne til å dumpe "slasken".

Når en mann derimot skriver inn, er det plutselig han som er slasken.

Som andre mener jeg at denne hendelsen med sex i søvne ikke ligger bak hennes depresjon. Det må ligge noe mer bak.

Videre er det enkelt for andre å komme med "god og onde dager". De har ikke gått i dine sko og aner ikke hva det handler om.

Det er helt klart at du ikke kan leve sånn i lengden, men hvis hun er på bedringens vei og er innstillt på å gi tilbake til deg som har ofret så mye og gjort så mye for henne, så ville jeg gitt det litt lenger tid og sett om følelsene kom tilbake.

[morsan]

Å stille dette spørsmålet på DOL var en tabbe. Dette er, som babette påpekte, er kjerring-forum. Her støtter kvinnene hverandre uten særlig kritisk blikk.

Jeg har lest mange innlegg der kvinner klager på menn som er giddaslause (=depresjon?), som går opp i vekt, som de ikke tenner på av ulike grunner. Da får de full støtte av kjerringene her inne. De forstår godt at kvinnen ikke orker mer. De sier hun fortjener bedre. De råder henne til å dumpe "slasken".

Når en mann derimot skriver inn, er det plutselig han som er slasken.

Som andre mener jeg at denne hendelsen med sex i søvne ikke ligger bak hennes depresjon. Det må ligge noe mer bak.

Videre er det enkelt for andre å komme med "god og onde dager". De har ikke gått i dine sko og aner ikke hva det handler om.

Det er helt klart at du ikke kan leve sånn i lengden, men hvis hun er på bedringens vei og er innstillt på å gi tilbake til deg som har ofret så mye og gjort så mye for henne, så ville jeg gitt det litt lenger tid og sett om følelsene kom tilbake.

Her måtte jeg virkelig lese alle svarene for å se om du har rett i din hypotese. Og kanskje har du det på generelt plan, men i denne tråden har jo de aller fleste uttrykt sympati og forståelse for trådstarter og ønsket han lykke til.

Kun noen ytterst få sier rett ut at trådstarter er en egoist.

Det er da litt voldsomt at du ut av det klarer å få til at

"Når en mann derimot skriver inn, er det plutselig han som er slasken."

Jeg er heller ikke enig med deg i at det er mange innlegg som råder kvinner til å "dumpe slasken", selv om de sikkert skjer oftere enn der trådstarter er en mann.

Men er egentlig den slags svar noe å trakte etter? Er det et slags "kvalitetsstempel" på dol som også mennene ønsker å ta del i?

Jeg synes at "dump ham/henne" svarene som regel er de dummeste svarene som gis her inne. Det er altfor lettvint å slenge ut av seg en slik kort kommentar istedenfor å prøve å gi gode råd og oppmuntring.

Og i svarene til trådstarter i denne tråden synes jeg at en overvekt er av sistnevnte kategori. Han får like lite hjelp og støtte av et svar som sier "dump henne" som et svar som sier "ja, du er en stor egoist". Begge svarene er akkurat like unyanserte.

[Glimtipper]

Jeg synes ikke du er en egoist. Dette er en svært vanskelig situasjon for deg og du har hatt mye ansvar i 1,5 år. Kanskje har du slitt med skyldfølelse også?

Det er utrolig tungt å måtte ta et slikt valg. Jeg råder deg til å avvente situasjonen enda litt til. Se om hun kommer seg på beina igjen, kanskje prøve familieterapi? Men dette vil jo kreve masse jobbing fra både din og hennes side, uten at resultatet er garantert på noe vis.

Hva sier hun selv om situasjonen?

[flisa]

Her måtte jeg virkelig lese alle svarene for å se om du har rett i din hypotese. Og kanskje har du det på generelt plan, men i denne tråden har jo de aller fleste uttrykt sympati og forståelse for trådstarter og ønsket han lykke til.

Kun noen ytterst få sier rett ut at trådstarter er en egoist.

Det er da litt voldsomt at du ut av det klarer å få til at

"Når en mann derimot skriver inn, er det plutselig han som er slasken."

Jeg er heller ikke enig med deg i at det er mange innlegg som råder kvinner til å "dumpe slasken", selv om de sikkert skjer oftere enn der trådstarter er en mann.

Men er egentlig den slags svar noe å trakte etter? Er det et slags "kvalitetsstempel" på dol som også mennene ønsker å ta del i?

Jeg synes at "dump ham/henne" svarene som regel er de dummeste svarene som gis her inne. Det er altfor lettvint å slenge ut av seg en slik kort kommentar istedenfor å prøve å gi gode råd og oppmuntring.

Og i svarene til trådstarter i denne tråden synes jeg at en overvekt er av sistnevnte kategori. Han får like lite hjelp og støtte av et svar som sier "dump henne" som et svar som sier "ja, du er en stor egoist". Begge svarene er akkurat like unyanserte.

Godt du sa det - så slapp jeg! ;D

[Gjest godeogondedager]

Jeg synes du skal hjelpe kona di og ta henne med på trening slik at dere gjør dette sammen.

Da vil vekta hennes gå ned og humøret bedre seg.

Det er ikke verdt å gå fra familien sin for å sjekke gresset på den andre siden, det er ikke grønnere der. Sats heller på å bygge opp den familien du har, jeg tror ikke du vil angre på det valget om noen år.