nå er alt bare rot

[liten84]

Nå er alt bare rot... Var hos ppt i dag, men inni meg flyr alt omkring. Jeg klarer ikke tenke klart, er bare helt overfokusert på mat&tanker, greier ikke konsentrere meg om skolen eller noe... Faen. Trodde jeg skulle takle det fint, men jeg gjør ikke det. Er kjempetrist hele tiden, begynner nesten å gråte av den minste ting, den minste kommentar... Har så mye å tenke på... Også at jeg i tillegg skal greie å holde maska mens jeg er på skolen, det blir for mye.. Vet ikke hva jeg skal gjør, men noe må jeg gjøre... Må jo greie å konsentrer meg, er snart eksamener og alt mulig...

Herregud, det er så mye som foregår i hodet mitt.. Hater meg selv, hvorfor er jeg sånn? Hvorfor må jeg ha det sånn? Liker det ikke i det hele tatt...

[mezzy]

beskriver jo meg der du...

hater dette.. er så lei..

har egentlig ikke noe oppløftendes å si annet enn jeg skjønner hvordan du har det og det er jævli..

tenker masse på deg!

*klem fra en som bryr seg!*

[woo]

*koseklemme masse..*

[Gjest trillian]

kjære liten84,

huff.. leit å høre at du har det så vanskelig nå ... *varm klem*

vet ikke helt hva jeg kan si for å hjelpe, men .. vit ihvertfall at jeg tenker på deg og føler med deg!

ta godt vare på deg selv nå i denne perioden, og husk at helsen din er viktigere enn skolen. kanskje det er mulig å redusere litt av stresset? litt mindre press fra skolen?

forsett å snakke med folk og jobbe med hvordan du har det... for gjennom det ligger veien til å få det bedre..

og det håper jeg inderlig du gjør snart.. får det bedre. tenker på deg..

*varm klem* fra trillian

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære liten84! Du får fram i dine innlegg mange av de kjente kaotiske tankene og følelsene som flere med spisefortsyrrelser beskriver.

Synes det er flott at du har kontakt med helsesøster og PPT, selv om det kan virke truende. Det å klare å sette ord på alle de vanskelige tankene er ikke lett, for mange har det vært til god hjelp å skrive de ned slik du gjør her på forumet. Dersom du har et relativt bra forhold til dine foreldre ville jeg nok vurdert om det kanskje likevel ville være til det beste for deg at de blir innvolvert. Foreldre er som regel de som kjenner barna sine best og ofte de beste hjelperne. Vi ser også at et barn i familien føler seg som "syndebukken", men for mange dreier spiseforstyrrelsen seg om samspillet i familien. Jeg råder deg til å snakke mer med helsesøster/PPT, så vil dere nok finne ut på hvilken måte du kan få best mulig hjelp på veien videre, lykke til!

[Lost]

beskriver jo meg der du...

hater dette.. er så lei..

har egentlig ikke noe oppløftendes å si annet enn jeg skjønner hvordan du har det og det er jævli..

tenker masse på deg!

*klem fra en som bryr seg!*

Don't quit when the night

is darkest cause it's just a while 'till dawn

Don't quit when you've run the farthest cause the race is almost won

Stå på vennen!!vet ikke hva jeg skal si...vet hvordan du har det..

Take care!!

stooor klemz

[liten84]

Don't quit when the night

is darkest cause it's just a while 'till dawn

Don't quit when you've run the farthest cause the race is almost won

Stå på vennen!!vet ikke hva jeg skal si...vet hvordan du har det..

Take care!!

stooor klemz

Først må jeg bare si tusen takk for varmende og oppmuntrende svar! Jeg setter stor pris på det. Det er kanskje litt sent å takke for de først nå, men jeg har ikke hatt overskudd til å gjøre det tidligere.

Jeg blir veldig, veldig glad for hvert svar jeg får, syns det er vanskelig å tro at dere som leser det jeg skriver, dere som har stor problmer selv, tar dere tid til å svare på mitt innlegg. Dere kjenner meg ikke engang, også viser dere at dere bryr dere. Det varmer mer enn dere aner! Tusen takk.

Var egentlig bare det jeg ville si. Takk. Og, jeg håper dere får lest dette selv om det kom litt sent og blir stående på 'eldre innlegg'... Tusen takk.

*klem*