Kjærlighetssorg - noen tips?

[eidala]

Uff, jeg er i en virkelig ubehagelig situasjon. Jeg er en gutt i begynnelsen av 20-årene og har i godt over et halvt år vært forelsket i ei jente. Vi har kjent hverandre en stund lenger enn det, og jeg ble ikke forelsket i henne før etter en tid. Etter mye om og men så ble vi sammen. Vi var sammen et par måneder. Det skal legges til at vi aldri bodde i nærheten av hverandre og derfor aldri fikk anledning til å treffes så ofte. Vi snakket riktignok ofte over internett eller telefon, men kunne ikke møte hverandre så ofte i praksis. Av den grunn ble det også slutt. Hun sa følelsene gikk over fordi vi mistet begynnelsen av forholdet og siden vi ikke kunne være så mye med hverandre i praksis.

Vanligvis ville jeg ikke hatt problem med det, men det går stadig vekk opp fo meg at det virkelig er henne jeg vil ha. Absolutt alle andre jenter blekner i forhold uansett hvordan jeg vrir og vender på det. Hun er virkelig mi drømmejente! Nå kjenner jeg ikke så mye på kjærlighetssorgen til vanlig, men jeg merket en ny opphopning av følelser for henne etter at jeg nylig traff henne igjen. Kjemien stemte som vanlig kjempegodt, men hun sier likevel hun ikke vil være sammen med meg.

Selv er jeg dog ikke i tvil om hva jeg vil. Problemet mitt er å vite hva hun egentlig vil. Det kan jo være hun sier hun har mistet følelsene for meg bare fordi hun ville gjøre det lettere slutt fordi avstandsforhold ble for vanskelig for henne. Det er i grunn det jeg håper på, for da vet jeg at det kanskje kommer en senere sjanse.

Problemet er at jeg simpelthen ikke VIL glemme henne. Men så lenge vi har kontakt vil jeg alltid håpe på noe mer. Håpet mitt er, og har hele tiden vært, at vi skal flytte nærmere hverandre en dag slik at vi kan ha et fast og stabilt forhold. Dette er selvsagt betinget av at hun kan få følelser (eller kanskje fortsatt har noen igjen) for meg igjen. Hun har jo fått det en gang allerede, så hvorfor ikke?

Jeg blir skikkelig fortvilet og nedbrutt av alt sammen, og vil bare høre noen tips.

Bør jeg glemme henne? Eller går det an for meg å håpe at vi finner hverandre igjen?

Jeg trenger virkelig svar på dette!

På forhånd takk!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Tap og sorg er baksiden av kjærligheten. Jeg forstår at du sørger over hun som gikk, og at du snur hver eneste detalj for å få henne tilbake.

Du regner vel med at hun vet hva du ønsker og håper på, at hun vil ha deg tilbake? Da trenger du ikke mase mer om det.

Du vilsikkert bliskuffet over hva jeg sier nå, men du har ikke annet å gjøre enn å finne deg i det, at det er slutt. Å vente og håpe er selvsagt en mulighet. Men hvor lenge? Er det aktuelt for en av dere å flytte eventuelt nærmere den anadre?

Når følelsene er borte, kan ingen andre enn hun selv få de tilbake.

Det beste du kan gjøre er å vise henne respekt og la være å trenge deg på.

Forsøk heller å avslutte hele historien og ikke gi mer næring til en mulig kjærlighet som nå er umulig.