Glamour uten ende...

[Gjest ikke nå takk]

Sorry ej skriv på dialekt..(hopp over om dokke ikke forstår eller bli irritert)

FORKORTA HISTORIE

I min oppvekst he ej opplevd masse ekkelt.

Det he gjort at ej he blitt en person som prøva takle alle problem sjøl, uansett kor store dei he vør.

Alt fra: voldtekt...aborta..mobbing..

tap/svik av venna...persona som har gått bort(død)..osv..

Heilt til ej møtte den personen ej ville dele livet mitt med.

Men de at ej ikke klarte prate om viktige ting..de forsvann ikke. HAn var heller ikke en person som var lett å komme inn på. Men ellers så passa vi så godt ilag som mulig. Vi sa heile tida.."elska dej, uansett ka som skjer"

Xsamboeren min e en person som aldri he klart å ver aleine. He hatt problemer med svigermor som renn ned dørene...i tid i og utide..Vi fikk aldri tid for oss sjøl. Dagane gikk i ett.

I løpet av 7 år fikk vi 2 unga ilag. Med alle problema ej hadde hatt i tilegg til dei nye problema vi ignorerte, så fikk ej en djup deprisjon. Det førte til ej til slutt gjor de slutt..

Var så langt nede ej ikke såg en anna utvei. Måtte ta mej opp att, før ej tok livet av mej. Av deprisjonen så såg ej ikke kordan ting egentlig va. Ej ville ikke flytte fra han, for ej kjennte innerst inne at ej elska han so høgt fremdeles.

Det tok ikke lange tida før ej "vokna" og forsto ka som var gale. Da vart deprisjonen enda verre. Alt var min feil

Ej hadde ikke sett kor heldig ej egentlig va. Var ung og uærfaren. Egoistisk følte ej mej også...og la all skyld på mej sjøl..

Ekstra gale var de da xen fann seg ei trøstedame. Han inrømte han ikke hadde komt over meg. Vart veldig såra og nedfor ei lita stund, men kom mej fort opp att. Følte der va nøke mellom oss uansett så trudde at de kom te gå bra uansett.

Etter ei stund for mej sjøl i ny leilighet så lærte ej så myskje. Vart liksom orntlig voksen på den tida. På den tida så tok ej kontakt mange ganga med X-samboer. Klarte ikke heilt legge han bak mej.

Så ej bestemte mej for å fortelle de til han. Ej følte han hadde følelsa for mej enda. Måten vi klare sammarbeide med ungane og vere venna uten å krangle var spesielt.

Fortalte han de for ca to mnder sida. Han vart soooo utrulig glad. Han sa til mej at de sikkert kom til å ordne sej. Oss trengte berre litt tid. Det var ej heilt enig i.

Men etter nøken daga ...så vart han so trist.. Ej forsto de va nøke. Men spurte ikke. Tenkte de va for han var lei seg for han hadde gjort de slutt med dama. Ville ikke blande meg inn i det. Spurte om han hadde de bra. Han ville ikke åpne sej. Svarte aldri i setninga. Berre ja/nei/kanskje..

Ei uke seinere så fikk ej beskjeden... HO VA GRAVID....

Ho hade nekta ta abort.. Han sei han elska ikke ho. Han vil vere med mej. Han he alltid håpt på en til sjangs med mej. De samme ej som he håpt på.

Han synst ditte e utrulig vanskelig. Forstår ikke kordan vi skal klare komme videre med ditte.

De store problemet er... viss ho ikke hadde blitt gravid, hadde han ikke vør ilag med ho no. BØR IKKE HAN SEI DE...? Sjølv om ho e gravid?

No sei ej de samme ej sa til han før..ej elska dej uansett...

Spurte han om han også meinte han elska mej uansett ka so skjedde i livet vårt, så svara han ja........

[Gjest Persille]

Du er nok nødt til å skrive et innlegg med normal norsk også om du ønsker mange svar, dette ble litt tungt...

[Gjest abrahamsen]

Jeg har ingen problem med å skjønne dialekta di, men hva skal jeg svare?

Håper dere finner ut av det, men enkelt er det ikke nei...

Lykke til!

[tula]

Akkurat denne dialekten har jeg et personlig forhold til;)

Jeg synes det høres ut som dere har rotet det litt til for hverandre. Men det som er gjort kan nok ikke gjøres om.

Har du satt deg inn i hvordan det evt. vil bli dersom dere finner sammen igjen? Det høres ut som det er en mulighet for det! Tror du at du kan leve med at din utkårede får barn med en annen? Barnet vil jo for alltid være der selv om moren og faren ikke er sammen.

Kan du leve med det?

Er svaret ja, virker det ganske enkelt på meg.

Men dette må du finne ut av på egen hånd!

Lykke til!

[løvinne71]

Synes ikke det var noe problem å lese dialekten din jeg...

Du spør jo egentlig ikke om noe, og ber heller ikke om råd. hensikten din var kanskje bare å lette hjertet litt od dele historien med andre?

Slik jeg ser det, så er det vel bare din ex-samboer som må ta en avgjørelse her.

Du har jo gitt ham klarsignal til at du ønsker ham tilbake uansett. Så om han velger deg, er jeg sikkert på at dere kommer til å finne en løsning angående det andre barnet.

Lykke til!

[CUB24]

Akkurat denne dialekten har jeg et personlig forhold til;)

Jeg synes det høres ut som dere har rotet det litt til for hverandre. Men det som er gjort kan nok ikke gjøres om.

Har du satt deg inn i hvordan det evt. vil bli dersom dere finner sammen igjen? Det høres ut som det er en mulighet for det! Tror du at du kan leve med at din utkårede får barn med en annen? Barnet vil jo for alltid være der selv om moren og faren ikke er sammen.

Kan du leve med det?

Er svaret ja, virker det ganske enkelt på meg.

Men dette må du finne ut av på egen hånd!

Lykke til!

Jepp, er klar for å støtte han i dette. Det vet han. Og han sett stor pris for det. Har to unger fra før..og vet hvordan det er, er klar for en til.

Spørsmålet var: han tør ike si sannheta til ho..om at han egentig ville vert med meg..om det ikke hadde vør for ungen. Han sei han må sei de en gang..men tør ikke for han er redd for å såre ho slik. .Bør ikke han si det tidligst mulig?

[Gjest avslørt..]

Jeg har ingen problem med å skjønne dialekta di, men hva skal jeg svare?

Håper dere finner ut av det, men enkelt er det ikke nei...

Lykke til!

Spørsmålet var: han tør ike si sannheta til ho..om at han egentig ville vert med meg..om det ikke hadde vør for ungen. Han sei han må sei de en gang..men tør ikke for han er redd for å såre ho slik. .Bør ikke han si det tidligst mulig?

[Gjest avslørt..]

Synes ikke det var noe problem å lese dialekten din jeg...

Du spør jo egentlig ikke om noe, og ber heller ikke om råd. hensikten din var kanskje bare å lette hjertet litt od dele historien med andre?

Slik jeg ser det, så er det vel bare din ex-samboer som må ta en avgjørelse her.

Du har jo gitt ham klarsignal til at du ønsker ham tilbake uansett. Så om han velger deg, er jeg sikkert på at dere kommer til å finne en løsning angående det andre barnet.

Lykke til!

Spørsmålet var: han tør ike si sannheta til ho..om at han egentig ville vert med meg..om det ikke hadde vør for ungen. Han sei han må sei de en gang..men tør ikke for han er redd for å såre ho slik. .Bør ikke han si det tidligst mulig?

[Babette]

Jeg vet ikke helt om jeg fikk med meg hva du egentlig spør om, men jeg synes exen din høres litt svak og umoden ut.

[Gjest avslørt..]

Jeg vet ikke helt om jeg fikk med meg hva du egentlig spør om, men jeg synes exen din høres litt svak og umoden ut.

Spørsmålet var: han tør ike si sannheta til ho..om at han egentig ville vert med meg..om det ikke hadde vør for ungen. Han sei han må sei de en gang..men tør ikke for han er redd for å såre ho slik. .Bør ikke han si det tidligst mulig?

[Babette]

Spørsmålet var: han tør ike si sannheta til ho..om at han egentig ville vert med meg..om det ikke hadde vør for ungen. Han sei han må sei de en gang..men tør ikke for han er redd for å såre ho slik. .Bør ikke han si det tidligst mulig?

Jeg leser det sånn at hadde det ikke vært for ungen, ville han heller ha vært hos deg. Men siden de skal ha barn sammen, blir han hos henne.

Hva er vitsen med å si det til henne? At hun skal svare at da vil hun ikke ha ham likevel?

Eller mener du at han har tenkt å gå fra henne uansett om hun skal ha barn?

[Gjest avslørt..]

Jeg leser det sånn at hadde det ikke vært for ungen, ville han heller ha vært hos deg. Men siden de skal ha barn sammen, blir han hos henne.

Hva er vitsen med å si det til henne? At hun skal svare at da vil hun ikke ha ham likevel?

Eller mener du at han har tenkt å gå fra henne uansett om hun skal ha barn?

Han mener han bør si dette en gang i tida...uansett..

Men han tør ikke. Er ikke det best tidligst mulig. Ho blir selfølgelig såra uansett. Men jeg mener at det er verre å vente..

[Babette]

Han mener han bør si dette en gang i tida...uansett..

Men han tør ikke. Er ikke det best tidligst mulig. Ho blir selfølgelig såra uansett. Men jeg mener at det er verre å vente..

Jeg synes først og fremst at han bør bestemme seg for hvem av dere han velger. Og da bør han stå ved det. Hvis han velger henne, er det hjerteløst av ham å si til henne at det kun er på grunn av barnet. Klart hun blir såret av det, da høres det ut som et rent pliktløp.

Enda verre blir det hvis han sier til henne at det er deg han egentlig elsker. Sjansen er vel stor for at hun da gjør det slutt, og lar ham være far uten å være kjæreste.

Hvem ønsker vel å være plikt - og reserveløsning?

Igjen: Jeg synes han høres svak ut, som om han overlater til dere kvinnene å ta de store avgjørelsene.

[tula]

Jepp, er klar for å støtte han i dette. Det vet han. Og han sett stor pris for det. Har to unger fra før..og vet hvordan det er, er klar for en til.

Spørsmålet var: han tør ike si sannheta til ho..om at han egentig ville vert med meg..om det ikke hadde vør for ungen. Han sei han må sei de en gang..men tør ikke for han er redd for å såre ho slik. .Bør ikke han si det tidligst mulig?

Er det slik at denne andre dama som venter barn med ex,en din tror at de skal være sammen?

Uansett, hvis han vil være sammen med deg i fremtiden bør han si det til henne så snart som mulig. Dama som venter barn må også få muligheten til å planlegge fremtiden sin. Og jo før jo bedre.

[Gjest abrahamsen]

Spørsmålet var: han tør ike si sannheta til ho..om at han egentig ville vert med meg..om det ikke hadde vør for ungen. Han sei han må sei de en gang..men tør ikke for han er redd for å såre ho slik. .Bør ikke han si det tidligst mulig?

Klart han må. Men kanskje han er redd for å såre deg også? Kanskje han ikke sier sannheten til deg heller?