Vanskelig å tilgi.

[tyril]

Har vært ilag med mannen min i halve mitt liv og jeg er bare 30 år. Har synes vi har hatt ett godt forhold og kunnet prate om alt. For ett halvt år siden tok jeg mannen min i å sende seksuelle fantasier til sekretæren om hverandre over sms.Og hun om han.Han ble veldig lei seg da han ble tatt og sluttet med leken.Men jeg klarer ikke å tilgi.Ordene er som brent fast i hode. Jeg kjenner på om jeg ikke er god nok,fin nok o.l.Redd for å miste han,men samtidig lyst å gå. Det er så ødeleggende dette som har skjedd. Har behov for å snakke om det,men han vil ikke. Sier han har så dårlig samvittighet.Har noen noen råd? er jeg for barnslig som ikke klarer å glemme.

[Ares1365380229]

Han har tabbet seg ut og burde derfor snakke ut med deg om det.

Det er ikke du som er problemet det er han.

Siden dere har barn bør dere gå til samlivs terapi. Kan godt hende han nekter men han har laga 4 barn, og da må han også være voksen nok klare å gå til samliv terapi.Vis ikke er det jo ikke noe mer å samle på.

Skjønner det er vanskeli. Men da må man kunne snakke om det, slik at det går over. For det går jo ikke over av seg selv i dette tilfelle og andres.

[minog]

Det er ikke underlig at dette gjør vondt. Du har nå sett en side hos din mann som er en del av han. Han skammer seg. Men han har likefullt gjort det. Han har vist at han har et lite tiltalende trekk – for ikke å si usselt.

Den bremsen han burde hatt på for å unngå å gjøre det han har gjort, har han ikke brukt. Din sorg er nå å se han som så liten og lite aktverdig – og samtidig skulle elske han. Det er lettere å snu smerten innover i deg selv og tenke at du ikke er god nok for han. Mens virkeligheten er at han kanskje ikke er god nok for deg.

Alternativt kan du hate og avsky sekretæren som gjorde det samme som han. Det er lettere. Du behøver ikke være skuffet over hennes adferd. Den er bare skitten og hun er uverdig.

Men sannheten er at det er den siden ved han som er avskyelig. Tør du å ta innover deg det?

Og fortsatt elske han?

Det er ikke du som ikke er fin nok som er grunn for at han skrev og sendte og mottok obskøniteter.

Han må på et eller annet vis gjøre seg fortjent til din kjærlighet. Han må gjøre en innsats. Bli med til familieterapeut, bytte jobb, spy på sekretæren, det som måtte hjelpe deg til å komme videre.

Spør han hva han kan gjøre for å hjelpe deg. Jeg vet ikke hva slags botsøvelse som kan hjelpe.

Men en ting er sikkert: Du har feil fokus når du tenker at det er feil hos deg som førte til hans adferd. Skammen hans er en indikasjon du kan ta til etterretning i så måte.

[Gjest hvor er barna]

Han har tabbet seg ut og burde derfor snakke ut med deg om det.

Det er ikke du som er problemet det er han.

Siden dere har barn bør dere gå til samlivs terapi. Kan godt hende han nekter men han har laga 4 barn, og da må han også være voksen nok klare å gå til samliv terapi.Vis ikke er det jo ikke noe mer å samle på.

Skjønner det er vanskeli. Men da må man kunne snakke om det, slik at det går over. For det går jo ikke over av seg selv i dette tilfelle og andres.

Klarer ikke å se at hun skrev at hun hadde 4 barn jeg.

[tula]

Klarer ikke å se at hun skrev at hun hadde 4 barn jeg.

Trådstarter har laget 2 tråder. I den første som er under denne med samme overskrift, har hun fått med at de har 4 barn sammen.

[sammfunnskritiker]

Jeg syns det er barnslig å ikke kunne glemme. Enten så lar man historie være historie, eller så går man videre eller avslutter forholdet. Å ripe opp i noe som har vært, fører vel sjelden noe godt med seg. Realist kan vel være en praktisk egenskap å ha..

[Ares1365380229]

Trådstarter har laget 2 tråder. I den første som er under denne med samme overskrift, har hun fått med at de har 4 barn sammen.

nei hun har ikke det. Var jeg som rota. Sorry. Jeg skrev på ett annet innlegg og blandet litt.

[Gjest gauguin]

nei hun har ikke det. Var jeg som rota. Sorry. Jeg skrev på ett annet innlegg og blandet litt.

Hallo, det står rett under her!