Kognitiv terapi

[Gjest kaffedama]

Er det egentlig så bra som man skal ha det til?

Hvis man lærer seg *nye* måter å tenke på, rasjonaliserer og "tenker" riktig. Vil da følelsene komme etter? Jeg tror det kan føre til at man bare blir *flinkere* uten å være genuin...at man ikke har med seg seg selv, men lærer hvordan det er riktig å tenke..

Bare litt tankespinn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det gir varig endring, også av følelseslivet.

Om du skjønner at det som dunker mot veggen på høstkvelden er epletreet i vinden og ikke en voldtektsforbryter som bryter seg inn hos deg, gir det en annen følelse.

Om du skjønner at grunnen til at partneren er 30 minutter senere hjem fra arbeid enn vanlig er handling av matvarer og ikke besøk hos elsker(inne), gir det en annen følelse.

Om du skjønner at grunnen til at armen er litt slapp når du våkner er at du har "ligget forkjært" og ikke hjerneblødning, gir det også en annen følelse.

[Gjest Bare en]

http://home.c2i.net/kognitiv_terapi/angstasp.htm

Du nevner det å "tenke riktig". Det er heller å tenke positivt, og det gjør noe med følelsene: Du blir gladere, tryggere, bla. alt etter om det er depresjon eller angst du benytter kogn. terapi i forhold til.

[Gjest kaffedama]

Ja, det gir varig endring, også av følelseslivet.

Om du skjønner at det som dunker mot veggen på høstkvelden er epletreet i vinden og ikke en voldtektsforbryter som bryter seg inn hos deg, gir det en annen følelse.

Om du skjønner at grunnen til at partneren er 30 minutter senere hjem fra arbeid enn vanlig er handling av matvarer og ikke besøk hos elsker(inne), gir det en annen følelse.

Om du skjønner at grunnen til at armen er litt slapp når du våkner er at du har "ligget forkjært" og ikke hjerneblødning, gir det også en annen følelse.

Men om du skjønner at du skal tenke at det ikke er feks. en voldtektsforbryter, og likevel ikke får med deg følelsene? Og så ligger du natt etter natt med en hammer i sengen, og du vet at det er irrasjonellt, men du skal ikke tenke sånn. Derfor kan du ikke snakke om det til noen heller, fordi du er så flink til å tenke riktig?

Da funker jo ikke den kognitive terapien da?

[Gjest kaffedama]

Men om du skjønner at du skal tenke at det ikke er feks. en voldtektsforbryter, og likevel ikke får med deg følelsene? Og så ligger du natt etter natt med en hammer i sengen, og du vet at det er irrasjonellt, men du skal ikke tenke sånn. Derfor kan du ikke snakke om det til noen heller, fordi du er så flink til å tenke riktig?

Da funker jo ikke den kognitive terapien da?

Hvis man alltid har vært flink til å tenke riktig, men har fått fysiske sykdommer pga stress, da hjelper det jo ikke å gå på hodet, da må man jo gå på følelsene?

[Gjest Alt er tiltak]

Hvis man alltid har vært flink til å tenke riktig, men har fått fysiske sykdommer pga stress, da hjelper det jo ikke å gå på hodet, da må man jo gå på følelsene?

du har vel merket at psykiateren her inne sjelden svarer 2 ganger. du spør om noe,så svarer han. Og du fortsetter med samme emnet og ikke får svar..Det er kjipt

[Gjest kaffedama]

du har vel merket at psykiateren her inne sjelden svarer 2 ganger. du spør om noe,så svarer han. Og du fortsetter med samme emnet og ikke får svar..Det er kjipt

Neida, det går fint.

Jeg håper det blir en liten diskusjon, for jeg tror ikke kognitiv terapi er så flott jeg, men en av nåtidens poppise retninger.

Kanskje andre vil henge seg på diskusjonen?

[Gjest Bare en]

Men om du skjønner at du skal tenke at det ikke er feks. en voldtektsforbryter, og likevel ikke får med deg følelsene? Og så ligger du natt etter natt med en hammer i sengen, og du vet at det er irrasjonellt, men du skal ikke tenke sånn. Derfor kan du ikke snakke om det til noen heller, fordi du er så flink til å tenke riktig?

Da funker jo ikke den kognitive terapien da?

Anbefalt lesning: I. Wilhelmsen: Livet er et usikkert prosjekt. Forfatteren, som er psykiater gir gode råd om hvordan vi kan endre tankevirksomhet som blant annet medfører angstfylte handlinger og unødvendig redsel. Jeg har hatt god hjelp av denne boken i arbeidet med å snu tankene (kogn. terapi), men anbefaler å gå til psykolog i tillegg. De fleste psykologer arbeider med kogn.terapi.Lykke til! Denne boken tar også for seg å endre tankemønster i forhold til depresjon.

[Gjest Bare en]

Neida, det går fint.

Jeg håper det blir en liten diskusjon, for jeg tror ikke kognitiv terapi er så flott jeg, men en av nåtidens poppise retninger.

Kanskje andre vil henge seg på diskusjonen?

Du har ikke tro på det? Jeg vet at det virker, i hvertfall. Og vil anbefale deg på det varmeste å forsøke dette. Får du noen behandling selv?

[sammfunnskritiker]

Fordelen med kognitiv terapi, er at man gjennom terapeuten selv innser, og endrer måte å tenke på.

Det er ingen som sier du skal tenke slik og sånn, eller det og det er feil...,

Terapeuten hjelper deg bare i vei, med å finne andre løsninger- som du blir nødt til å finne selv. Personlig tror jeg at endringer i tankesjema på denne måten, er den sunneste måten å endre tanker og atferd på.

[Gjest kaffedama]

Anbefalt lesning: I. Wilhelmsen: Livet er et usikkert prosjekt. Forfatteren, som er psykiater gir gode råd om hvordan vi kan endre tankevirksomhet som blant annet medfører angstfylte handlinger og unødvendig redsel. Jeg har hatt god hjelp av denne boken i arbeidet med å snu tankene (kogn. terapi), men anbefaler å gå til psykolog i tillegg. De fleste psykologer arbeider med kogn.terapi.Lykke til! Denne boken tar også for seg å endre tankemønster i forhold til depresjon.

Jeg er enig i at man må endre tankemønsteret sitt, men jeg tror at det lett kan bli for ensidig fokus på tankene, og for lite på å få frem de reelle følelsene man har. Feks frykten. Hvis man ikke kan kjenne på den reelle frykten, men bare begynner å rasjonalisere, så tror jeg man er på feil vei, da har man jo ikke fått til noen reell endring, bare noe som funker en stund, helt til magen igjen hyler ut, og man er tilbake til start.

Tror jeg da...

[sammfunnskritiker]

Neida, det går fint.

Jeg håper det blir en liten diskusjon, for jeg tror ikke kognitiv terapi er så flott jeg, men en av nåtidens poppise retninger.

Kanskje andre vil henge seg på diskusjonen?

Jeg er interessert å høre hva du ikke tror er bra med kognitiv terapi. Spessielt hvorfor ikke.

Har du større tro på en annen tilnærming? Jeg er enig med deg, jeg teg tenker kognitiv terapi som "mote terapi", men da med klare begrensninger, men også med mange gevinseter for "pasienten".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men om du skjønner at du skal tenke at det ikke er feks. en voldtektsforbryter, og likevel ikke får med deg følelsene? Og så ligger du natt etter natt med en hammer i sengen, og du vet at det er irrasjonellt, men du skal ikke tenke sånn. Derfor kan du ikke snakke om det til noen heller, fordi du er så flink til å tenke riktig?

Da funker jo ikke den kognitive terapien da?

Om du har fått god kognitiv terapi, forstår og tror du virkelig på at det er epletreet som dunker mot veggen. Da slutter du å ha en hammer under hodeputen :-)

Vitenskapen viser at kognitiv terapi virker. Det er ikke bare en gimmic eller en trosretning :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er enig i at man må endre tankemønsteret sitt, men jeg tror at det lett kan bli for ensidig fokus på tankene, og for lite på å få frem de reelle følelsene man har. Feks frykten. Hvis man ikke kan kjenne på den reelle frykten, men bare begynner å rasjonalisere, så tror jeg man er på feil vei, da har man jo ikke fått til noen reell endring, bare noe som funker en stund, helt til magen igjen hyler ut, og man er tilbake til start.

Tror jeg da...

Du må selv velge om du skal tro på "din tro" (det er forsåvidt svært utbredt), eller om du skal forholde deg til vitenskapen.

[Gjest Bare en]

Jeg er enig i at man må endre tankemønsteret sitt, men jeg tror at det lett kan bli for ensidig fokus på tankene, og for lite på å få frem de reelle følelsene man har. Feks frykten. Hvis man ikke kan kjenne på den reelle frykten, men bare begynner å rasjonalisere, så tror jeg man er på feil vei, da har man jo ikke fått til noen reell endring, bare noe som funker en stund, helt til magen igjen hyler ut, og man er tilbake til start.

Tror jeg da...

Jo det er mulig å få en varig endring, slik at man til slutt ikke vil få angst i den situasjonen som tidligere skapte angst. Men det krever at man jobber bevisst med det, og man må selvfølgelig regne med tilbakefall i den tiden man jobber med det, helt til man har oppnådd varig endring.

[Gjest kaffedama]

Om du har fått god kognitiv terapi, forstår og tror du virkelig på at det er epletreet som dunker mot veggen. Da slutter du å ha en hammer under hodeputen :-)

Vitenskapen viser at kognitiv terapi virker. Det er ikke bare en gimmic eller en trosretning :-)

Jo, jeg tror det virker -til en viss grad- og i gitte kasuser. Men jeg tror det er et for ensidig fokus på at det er tankene som skal endres, fordi man i mange situasjoner kan ha vanskelig for å få med seg følelsene. Hvis man feks føler at man må stille opp. selv om man vet intellektuellt sett at man ikke skal gjøre det, så vil man -likevel- handle ut fra dårlig samvittighet. For eksempel. Man kommer ikke ned til kjernen av hva det dreier seg om, man berører bare overflaten. Og det synes jeg er galt. Hvis man kan komme ned til følelsene, og ta det derfra, tror jeg man kan få til bedre og mer varige endringer.

:-)

Kognitiv terapi fungerer, men det er ikke påvist at den er så mye bedre enn annen terapi, hvorfor er det da overforbruk av denne typen terapi?

[Gjest jupityr]

Du må selv velge om du skal tro på "din tro" (det er forsåvidt svært utbredt), eller om du skal forholde deg til vitenskapen.

Så når man har valgt "å tro på vitenskapen", så skal man bare overse den vonde klumpen av følelser i magen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jo, jeg tror det virker -til en viss grad- og i gitte kasuser. Men jeg tror det er et for ensidig fokus på at det er tankene som skal endres, fordi man i mange situasjoner kan ha vanskelig for å få med seg følelsene. Hvis man feks føler at man må stille opp. selv om man vet intellektuellt sett at man ikke skal gjøre det, så vil man -likevel- handle ut fra dårlig samvittighet. For eksempel. Man kommer ikke ned til kjernen av hva det dreier seg om, man berører bare overflaten. Og det synes jeg er galt. Hvis man kan komme ned til følelsene, og ta det derfra, tror jeg man kan få til bedre og mer varige endringer.

:-)

Kognitiv terapi fungerer, men det er ikke påvist at den er så mye bedre enn annen terapi, hvorfor er det da overforbruk av denne typen terapi?

Det er klart påvist at den er langt bedre enn andre psykoterapier innen de fleste diagnoser.

Derimot er det ingen dokumentasjon på at terapier som i hovedsak er opptatt av følelser har noen som helst virkning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så når man har valgt "å tro på vitenskapen", så skal man bare overse den vonde klumpen av følelser i magen?

Nettopp!!!

Bedre kan det ikke sies :-)

[Gjest kaffedama]

Du må selv velge om du skal tro på "din tro" (det er forsåvidt svært utbredt), eller om du skal forholde deg til vitenskapen.

Det jeg snakker om er å velge å tro på det som er riktig, uten å klare å få med seg følelsene, som ble skapt for mange år siden, og vil ligge der og poppe frem i gitte situasjoner. Dem tror jeg ikke nødvendigvis man klarer å endre ved kognitiv terapi.

Jeg forholder meg forsåvidt stort sett til vitenskapen, og det har jeg tenkt å gjøre videre også.

Det jeg stiller her er noen kritiske spørsmål til en terapiform som har fått svært høy status i dagens samfunn.