hvor lenge varer dette??

[Gjest kikiki.]

Nå er det fem mnd siden jeg tok han i å være utro og avsluttet forholdet...Vi hadde ikke vært sammen i mer enn fire mnd,og han hadde et forhold på si i to av de (som jeg vet om da,kan jo hende han var sånn hele tiden).

Var selvfølgelig knust i hele sommer,så mye grining og styr..Jeg har hatt kjærlighetssorg før jeg liksom,det er jo alltid vondt,men det går jo alltid over etter en stund,gjerne fordi jeg møter en ny gutt...

Men denne gangen går det bare ikke over..Møter mange kjekke,snille gutter som er interesserte,men jeg tenker bare på han..

Jeg merker at venninner begynner å bli lei av at jeg alltid snakker om han,særlig i fylla..om hvor utrolig mye jeg hater han, og skulle ønske han datt ned på togskinnene osv..

Problemet mitt er bare det at jeg ikke hater han,ok kanskje bittelitt da,..men jeg elsker han mer..idiot som jeg er..

Det har blitt en slags besettelse tror jeg, tenker på det hele tiden.At jeg tilfeldigvis møter på han en kveld på byen feks,og han bare skjønner at han har gjort sin livs største tabbe, og kommer krypende tilbake.

Noe han aldri kommer til å gjøre,hvertfall ikke på noen år,fordi han ikke var/er klar for et fast forhold selv om han "aldri har møtt noen som meg..bla bla bla..skulle ønske vi møttes senere når jeg var klar.."osv (han hadde et veeeldig langt forhold før han møtte meg,det er greit)

Jeg må bare le litt av meg selv,som har disse følelsene for en kar som for det første har gjort noe sånn mot meg..og for det andre at vi var sammen så kort.

Jeg vet jeg er dum nå,har aldri vært en som er helt blind av kjærlighet og godtar hva som helst, men han her har virkelig taket på meg..Hvis han hadde kommet nå og ville prøve igjen hadde jeg hoppet i det med en gang,uten tvil..

Hvor lenge skal jeg tenke på han? Skal jeg aldri komme over han? Er det fordi han har sagt at det kunne bli oss på et senere tidspunkt kanskje? Jeg kan jo ikke gå rundt å vente på han heller...eller kan jeg det?

Begynner å bli litt redd for at jeg aldri kan bli så forelsket igjen,for siden jeg ikke klarer å glemme han,kanskje dette var min store kjærlighet,the one..perfect match..finnes ikke fler som passer like godt for meg..osv..(ikke at jeg har trodd på dette før nå engeng..)

Huff,jeg VET jeg er tåpelig jeg..premieidiot..men kan man komme over en som kanskje var den store kjærligheten??

[Lillemus]

Hvis han bedro deg minst halvparten av tiden dere var sammen så er han _ikke_ den store kjærligheten. )

Bare vent - en dag dukker det opp en som har øyne kun for deg og ingen annen. Helt sikkert! )

[ShitDiddelyDo]

Sliter litt med å forstå hvordan du kan tro en fyr du har vært sammen med i fire måneder, og som i to av disse månedene var utro mot deg, kan være den store kjærligheten.

Men sånn bortsett fra det: Før eller siden går det nok over. Det var sikkert selvtilliten din som fikk seg en alvorlig knekk da han feide over en annen. Det kan skje selv de beste, men at du sliter som følge av det trenger naturligvis ikke bety at han er den store kjærligheten.

Tror heller egoet ditt fikk seg en så solid trøkk at du ikke tenker klart.

[Glimtipper]

Han var ikke din store kjærlighet. Hvis han hadde vært det, så hadde han ikke vært utro og han hadde ville ha deg like mye som du vil ha han.

Jeg forstår at det er vanskelig å tenke så rasjonelt når man har kjærlighetssorg, men jeg foreslår at du forsøker det. Personlig mener jeg at man fortest kommer over noen ved å åpne øynene for noen andre, men det har du forsøkt uten hell. Så kanskje du rett og slett må gi deg selv litt tid. Jeg mistenker at du har dårlig selvfølelse, siden du faktisk ønsker denne gutten/mannen tilbake i livet ditt. Du er verdt bedre enn dette.

Og for å være totalt uromantisk, så tror jeg også at du har hengt deg opp i han nettopp fordi bruddet var så stygt. Du ble sviktet og vil at det sviket skal gjøres om på, derfor er du opphengt i han.

[Gjest Humlepungen]

Han var vel ikke din store kjærlighet når han presterte å være utro i store deler av tiden dere var sammen. Og til og med i et så kort forhold! Tror du rett og slett har blitt forelsket i et drømmebilde. For han kommmer ikke til å bli slik du drømmer om. Han høres ut som en egoist.

Tipper på du er ganske ung. Det er jeg også, men mye kan endre seg bare på noen år når en er i tjueårene. Da jeg var 20-21 år var jeg helt koko naiv i forhold til bare tre fire år etterpå.

Dette her er noe du må finne ut av selv. Denne "besettelsen" er noe som bare foregår oppe i ditt hode. Dessverre. Han holder nok på og er opptatt på andre hold. Sier ikke dette for å gjøre deg trist altså. Du vil finne kjærligheten. Men ikke søk kjærlighet i noe som foregår i drømmer.

[NeaNoor]

Mamma sa til meg en gang: "Hvordan kan han være din store kjærlighet, når ikke du er hans?"

Han er ikke verdt det. Det er tungt og vanskelig, men det går over.

[morsan]

Mamma sa til meg en gang: "Hvordan kan han være din store kjærlighet, når ikke du er hans?"

Han er ikke verdt det. Det er tungt og vanskelig, men det går over.

Det var i grunnen godt sagt av din mor.

[NeaNoor]

Det var i grunnen godt sagt av din mor.

Ja, jeg syntes ikke det den gang, men nå ser jeg jo absolutt hva hun mente. Og at hun hadde helt rett.

[morsan]

Ja, jeg syntes ikke det den gang, men nå ser jeg jo absolutt hva hun mente. Og at hun hadde helt rett.

Nei, hvem vil vel være enig i det akkurat mens man står midt oppe i det og bare skulle ønske at alt var annerledes.

Jeg husker min mor trøstet meg under min første store kjærlighetssorg at hun visste hvor vondt det var og at selv om jeg ikke trodde det der og da, så ville det gå over! ;-) Hun hadde også selvsagt helt rett.

[NeaNoor]

Nei, hvem vil vel være enig i det akkurat mens man står midt oppe i det og bare skulle ønske at alt var annerledes.

Jeg husker min mor trøstet meg under min første store kjærlighetssorg at hun visste hvor vondt det var og at selv om jeg ikke trodde det der og da, så ville det gå over! ;-) Hun hadde også selvsagt helt rett.

Når det står på som verst, tror man jo ikke at det skal gå over, uansett hvem som sier det. :-)

Men jeg har faktisk tenkt på det hun sa flere ganger senere. Når en gubbefaen har kommet med "Du, jeg er liksom ikke klar for noe mer akkurat nå" e.l, så har jeg tenkt på det og det har hjulpet meg til å komme fortere videre.

[Gjest vinnien]

du trenger ikke komme over han. gjem han i ditt hjerte, men gå videre uten han. husk på det fine.. og det vonde, og ta tiden til hjelp. vet selv hvordan det er når den du elsker er utro.. jeg har valgt å fortsette livet sammen med han, men det var en avgjørelse vi tok sammen, og bare det skrittet var utrolig tøft. for jeg vet ikke om jeg noengang vil klare å tilgi han. og kanskje er jeg verdens dummeste, men det er verre å gi opp hvis begge vil fortsette.. men i ditt tilfellle høres det ut som om han ikke vil fortsette, men sette deg på vent.. det er du for god til.. og det finnes ikke kun en som er rett.. jeg har allerede møtt to som jeg har følt det for.. og jeg er kun 24..

lykke til i kjærlighetssorgen.. bare vent.. plutselig er han glemt..

[Gjest Jamona]

En onkel sa til meg den gangen jeg hadde min første kjærlighetssorg: en mann er ikke verdt tårene dine så lenge han ikke dør fra deg

[lonelyP]

Idiot er du ikke, men blindt forelsket er du nok. Du er ikke bare blitt dumpet, men sviktet på en utrolig simpel måte. Det er nok godt mulig han var glad i deg selv om han var utro. Men mannfolk som han, jeg tror de er litt avhengig av følelsen av å få en dame på kroken. Så selv om han skulle komme tilbake til deg er jeg redd han ikke ville vært tro mot deg likevel. Spørsmålet er jo hvorvidt du ville orket å leve med han. Det ville gå hardt utover ditt eget selvbilde. Dessuten ville det være vanskelig å prate om dette med noen, sannsynligvis ville du følt at dette var noe du ville skjule for all verden. Tror du at det ville blitt et godt liv for deg? Mitt råd: aktiviser deg og gå inn for å tenke på noe annet så går det bedre etterhvert.

Jeg var forelsket lenge i en fyr som jeg vet likte meg godt også. Men han greide ikke (av en uviss grunn) å behandle meg bra. Han lo av meg foran kompiser, han utnyttet meg for så å skyve meg ut i kulden gang på gang. Jeg var blind av forelskelse. Han holdt på å ødelegge meg, det gikk noen år før jeg greide å si at nok er nok. Jeg var fryktelig skuffet, tenker litt på han den dag i dag (minst 5 år siden jeg pratet med han sist), men følelsene blir gradvis svakere. Har nettopp vært forelsket igjen i en annen fyr, første gang etter han her. Godt å kjenne den gode følelsen igjen og glede seg over den. Det gikk ikke bra denne gangen heller, men jeg føler hvertfall at jeg har kommet et skritt videre ved å glede meg over følelsen igjen. Du får ha lykke til.

[lonelyP]

Han var ikke din store kjærlighet. Hvis han hadde vært det, så hadde han ikke vært utro og han hadde ville ha deg like mye som du vil ha han.

Jeg forstår at det er vanskelig å tenke så rasjonelt når man har kjærlighetssorg, men jeg foreslår at du forsøker det. Personlig mener jeg at man fortest kommer over noen ved å åpne øynene for noen andre, men det har du forsøkt uten hell. Så kanskje du rett og slett må gi deg selv litt tid. Jeg mistenker at du har dårlig selvfølelse, siden du faktisk ønsker denne gutten/mannen tilbake i livet ditt. Du er verdt bedre enn dette.

Og for å være totalt uromantisk, så tror jeg også at du har hengt deg opp i han nettopp fordi bruddet var så stygt. Du ble sviktet og vil at det sviket skal gjøres om på, derfor er du opphengt i han.

"Og for å være totalt uromantisk, så tror jeg også at du har hengt deg opp i han nettopp fordi bruddet var så stygt. Du ble sviktet og vil at det sviket skal gjøres om på, derfor er du opphengt i han."

Glimtipper... det tror jeg du har helt rett i!

[lonelyP]

En onkel sa til meg den gangen jeg hadde min første kjærlighetssorg: en mann er ikke verdt tårene dine så lenge han ikke dør fra deg

Og jeg har en kompis som sier man skal aldri grine for en mann.

[Gjest kikki...ptø]

takk for svar dere:)

jeg har jo ikke fortalt hele historien... den er lang.

Han hadde et jævlig dårlig forhold før...og det var langt... han prøvde å holde på henne,siden det var hun han elsket.men hun hadde psykiske problemer...og det ble slutt pga dette...

Så da han endelig kom seg løs, var det eneste han tenkte på å ikke havne i et sånn forhold igjen,og tydelig vis ikke havne i et forhold i det hele tatt så fort..(tok fire mnd etter bruddet med dem at jeg møtte han)

Jeg tror han når han sier at han ikke ville vært slik en ASS, hadde det ikke vært for det som har skjedd..

For uansett så vet jeg hva slags mann han kan være...

må legge til at vi var i syden i våres..jeg trodde vi hadde det supert..han kjøpte smykke til den andre jenta...

Jeg må jo bare innrøme at jeg har følelser for denne karen... dere skjønner jo sikkert det...og når han mener vi kunne blitt et drømmepar (ETTERHVERT)bare ikke akkurat nå, så går jo jeg rundt og drømmer om det...

[Gjest jeeesus]

Du må alldrig i livet ta han tilbake, han var ikke nok glad i deg, eg nyttet selv hver sjanse eg hadde for å være utro med min X. Var faktisk glad i henne og unnet henne ikke så vondt, men noe manglet tydligvis.. Med min nåværende kjæreste blir eg kvalm av tanken på utroskap.. Blir kvalm av hva eg gjorde før.. Og prøver å fortrenge det. Av å til er det bare envegs kjærlighet desværre selv om han var veldig glad i deg