mistrivsel

[elizabeth38]

Hei!

Jeg er fra Østlandet og flyttet til Nord Norge for 13 år siden. Skulle bare jobbe et år, men gikk slik hen at jeg ble raskt gravid etter å ha møtt han som er min mann.Vi har tre barn på 12, 10 og 1 år. Han er selvstendig næringsdrivende og sammenlagt borte fra hjemmet 4-5 måneder i løpet av året. Jeg er høgskoleutdannet, men jobber vokser ikke på tre her, samtidig som jeg må ta hensyn til at han er borte i perioder og derfor ikke kan ta hvilken som helst jobb. Så til problemet. Jeg MISTRIVES så på dette stedet og med mitt liv at jeg blir syk av det. Det har jeg gjort mer eller mindre de siste 11 årene. Orker ikke ut med tanken på at jeg skal bo her resten av livet og ikke kunne ta hensyn til meg selv og mine interesser. Skulle så gjerne tatt videreutdanning f.eks men får det ikke til fordi han ikke kan stille opp. Blir så utrolig sliten av dette systemet og har hatt trøbbel med søvn i snart like mange år. Savner mine venner og familie lenger sør og synest det er urettferdig at det er bare han som skal trives i jobb og hvor man bor. I tillegg så er han mye borte fra hjemmet. Når jeg nevner at jeg kunnen tenkt meg at vi forsøkte noe annet så blir han irritert og kommer med slike svar som at da må han selge bedriften sin og vi må selge huset. Jeg mener at det er mange andre måter å forsøke noe annet på enn å gjøre noe så drastisk. Man vet jo aldri hva man finner ut og ved å brenne så mange broer har man mindre retrettmuligheter. Men noe må gjøres. Kjenner at jeg er like på bristepunktet. I tillegg så synest jeg det er utrolig slitsomt å måtte omgås hans ekser samme hva jeg skal bedrive på dette lille stedet. Det får ett av begrene til å flyte over. Greier ikke å forholde meg til dette.Takknemlig for svar.

[Gjest Hobol]

Dessverre hjelper det ikke å flytte og tro at alle problemer forsvinner. Han vil umulig kunne stille opp for deg enten dere bor i nord eller i sør. Men du vil klart trives bedre med familien rundt deg. Gjør det som er best for barna.

[Clue1365380406]

Du har det visst ikke så greit nå. og dette er jo frustrasjoner som har bygget seg opp over flere år. En dag er det nok.

Jeg har det litt sånn som deg, bor i nord, langt fra familie. Kjenner til det der med jobb, at en må ta det som tilbys, det er ikke mye å velge i.

Begynner å kjenne det litt jeg også, at jeg ikke trives så godt her, og at jeg har lyst til å gjøre mer ut av livet mitt enn det som er mulig her vi bor. Og vi har bare bodd her i fire år, det blir nok verre senere.

Du har jo nevnt dette for mannen din, og han sier dere må både selge hus og bedrift for at du skal kunne gjøre det du har lyst til. Det tror jeg er å overdrive. Han har det jo fint, har en jobb han liker og bor på det stedet han vil bo. Derfor tror jeg han kommer med slike alternativer for å avskrekke deg. Etter min mening er det virkemidler for å kunne fortsette sånn som før.

Jeg tenker litt sånn at det må være din tur snart også. Skal ikke du få gjennomføre de tingene du har drømt om for ditt liv?

Jeg har mange tanker om dette selv, for min egen del.Og dette tar større og større del i meg, og jeg blir mer og mer frustrert.

Du har jo begrensede muligheter til å ta videreutdanning hvis han er borte mye av året. Men hvis han er så mye borte, så virker det ikke som om bedriften MÅ være der dere bor nå? Hvorfor ikke flytte bedriften, og dere selv til et annet sted.

Og dette med hus. Betyr det å ha akkurat det huset så mye for dere/deg at du ikke kan endre livet ditt hvis dere må selge?

Du må tørre å sette ned foten å si hva du vil ha. Og så må han forholde seg til det, enten ved å finne andre alternativer til hvordan ting kan gjennomføres, eller bli med deg i å flytte, eller også være uten deg.

Det er jo sånn at skal man få det slik man drømemr om, så må man satse, og da kan man også tape. Det dreier seg om å ville det så mye at du er villig til å tape andre ting.

Hvis du ikke vil det nok, er det kanskje bedre å utsette ting, eller gi avkall, og så innrette seg på å prøve å forbedre det man har på en eller annen måte.

Alternativer:

Hva med desentralisert videreutdanning? Det betyr nok også at han må være mer hjemme så du kan gjennomføre.

[lonelyP]

Det som slår meg er at når han er så mye borte fra hjemmet allerede så kan det jo ikke være så vanskelig å flytte på dere? Jeg mener det må jo gå an å tenke litt kreativt. Og han må da kunne sette seg inn i din situasjon også. Trives man ikke må man snu på situasjonen sin, sånn er det bare og det må han være litt med på også. Jorden dreier ikke rundt ham.

[elizabeth38]

Du har det visst ikke så greit nå. og dette er jo frustrasjoner som har bygget seg opp over flere år. En dag er det nok.

Jeg har det litt sånn som deg, bor i nord, langt fra familie. Kjenner til det der med jobb, at en må ta det som tilbys, det er ikke mye å velge i.

Begynner å kjenne det litt jeg også, at jeg ikke trives så godt her, og at jeg har lyst til å gjøre mer ut av livet mitt enn det som er mulig her vi bor. Og vi har bare bodd her i fire år, det blir nok verre senere.

Du har jo nevnt dette for mannen din, og han sier dere må både selge hus og bedrift for at du skal kunne gjøre det du har lyst til. Det tror jeg er å overdrive. Han har det jo fint, har en jobb han liker og bor på det stedet han vil bo. Derfor tror jeg han kommer med slike alternativer for å avskrekke deg. Etter min mening er det virkemidler for å kunne fortsette sånn som før.

Jeg tenker litt sånn at det må være din tur snart også. Skal ikke du få gjennomføre de tingene du har drømt om for ditt liv?

Jeg har mange tanker om dette selv, for min egen del.Og dette tar større og større del i meg, og jeg blir mer og mer frustrert.

Du har jo begrensede muligheter til å ta videreutdanning hvis han er borte mye av året. Men hvis han er så mye borte, så virker det ikke som om bedriften MÅ være der dere bor nå? Hvorfor ikke flytte bedriften, og dere selv til et annet sted.

Og dette med hus. Betyr det å ha akkurat det huset så mye for dere/deg at du ikke kan endre livet ditt hvis dere må selge?

Du må tørre å sette ned foten å si hva du vil ha. Og så må han forholde seg til det, enten ved å finne andre alternativer til hvordan ting kan gjennomføres, eller bli med deg i å flytte, eller også være uten deg.

Det er jo sånn at skal man få det slik man drømemr om, så må man satse, og da kan man også tape. Det dreier seg om å ville det så mye at du er villig til å tape andre ting.

Hvis du ikke vil det nok, er det kanskje bedre å utsette ting, eller gi avkall, og så innrette seg på å prøve å forbedre det man har på en eller annen måte.

Alternativer:

Hva med desentralisert videreutdanning? Det betyr nok også at han må være mer hjemme så du kan gjennomføre.

Da er vi flere i samme båt skjønner jeg. Tror ofte det er meg det er noe galt meg. Har hatt en ille dag i dag. Skjønner det blir vanskelig å få dette til. Han fokusrer på at jeg ikke takler eksene hans og at jeg har en sykdom .Ikke enkelt å få det til da...