Elsker han meg? (del 2)

[ei som elsker kjæresten sin]

-fortsettelse-

Jeg tror at min kjære noen ganger maler alt litt vel svart og prøver derfor å få han til å vinkle noe litt mer positivt, noe han til vanlig setter pris på, men jeg tøyde det nok litt vel langt så han begynte å sette familien min opp i mot hans og jeg sa at nå måtte vi slutte, ingen vits i at vi skal krangle på grunn av dette. Det var litt vanskelig for han å klare, men det ble stille når jeg ikke svarte han tilbake. (vi har prøvd dette et par ganger før med godt resultat) Men denne gangen ble det stille for lenge. Det ble sent og jeg ville legge meg. han sa at han også skulle legge seg, men etter en time var han enda ikke kommet. (jeg har et problem: jeg får ikke sove når han sitter oppe etter at jeg har lagt meg. Har trent en del på det, men blir bare liggende å vente. dette har vi også kranglet om noen ganger) Det ble derfor til at jeg stod opp igjen. Da sov han i godstolen og jeg satte meg litt på nettet. Ventet enda en time før jeg vekket han forsiktig og spurte pent om han ville bli med opp så jeg også kunne få sove, og at klokka var blitt 01.30. Han svarte da litt sint at han skulle komme og at det ikke var hans feil at klokka var så mye. Vi gikk begge å la oss. Jeg prøvde å komme inntil han for å si god natt, men han avviste meg totalt. Det pleier han ikke å gjøre og jeg ble veldig lei meg og begynte å gråte, men prøvde å unngå at han skulle merke noe. (han liker nemlig ikke at jeg gråter, blir sint da)

-fortsettelse-

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei igjen!

Denne episoden du refererer til viser vel at det går en grense for hvor mye et parforhold tåler. Forøvrig synes jeg du er inne på en ok løsning, at du bryter en ond sirkel ved å ikke svare stygt tilbake.

Men du kan kanskje neste gang også begrunne hvorfor du ikke vil svare, det er for å få krnagelen til å stoppe.

Neste gang mannen din sovner i stua, synes jeg du ikke skal mase ham oppp i sengen. La det bli hans ansvar. Menn vil ikke ha råd de ikke har bedt om selv. Da føler de seg som små gutter som trenger en oppdragelse. Det skaper ikke kjærestefølelser. Tvert om.