Elsker han meg? (del 3)

[ei som elsker kjæresten sin]

-fortsettelse-

Ble liggende slik og fikk ikke sove, ønsket å kunne prate ut. For å prøve å lette hjertet mitt begynte jeg å hviske helt stille ut i rommet akkurat det jeg følte. (jeg trodde da at han sov og ikke hørte dette) Jeg syntes det virket, men plutselig satte han seg opp i senga og svarte sint og høyt at nå måtte jeg gi meg og ti stille! Gutten vår sover på samme rom så jeg visket tilbake at jeg trodde han sov og ba han om ikke å vekke sønnen vår. Kan ikke du for faen meg ti stille da, svarte han akkurat like høyt. Da tok jeg med meg dyna og la meg nede på kjøkkenet. (det er første gangen jeg har gjort) Lå der til jeg ble trøtt og gikk opp og sov der en time før gutten vår våknet. Morgenen gikk som vanlig, men vi vekslet ikke et ord. Litt utpå dagen sovnet sønnen vår og vi var alene. Jeg spurte da om ikke vi kunne prate litt. Fikk til svar: kan ikke vi bare slappe av nå da. Jeg konfronterte da tilbake at nå var et veldig bra tidspunkt å ta det på. Uansett når jeg spør om vi kan prate er det alltid noe som gjør at det ikke passer. Krangelen startet på igjen, jeg prøvde å holde meg så rolig som mulig, men til slutt sprakk jeg og sa at han måtte til å finne ut hva han ville. At jeg tvilte på følelsene hans og jeg ønsket at han skulle verdsette meg mer.

-fortsettelse-

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Dette forstår jeg er en lei situasjon, og ikke heldig med barnet til stede når dere krangler og hisser dere opp.

Kanskje dere kan ha nytte av en parterapeut. Er du/dere motivert for det tro? Når det har låst seg mellom partene, og en eller begge har blitt kraftig fornærmet og provosert, kan en 3.person få dere på sporet igjen og se saken utenfra. Men begge må være motivert for hjelp.

Det nytter ikke at den ene blir overtalt. Man må ville det selv.