Elsker han meg? (del 4)

[ei som elsker kjæresten sin]

-fortsettelse-

Han har aldri kjøpt en eneste gave til meg, nesten aldri koser han med meg utenom sex, kommer sjelden med skryt, men er flink til å påpeke feil jeg gjør, interesserer seg ikke for det som opptar meg, er ikke villig til å oppsøke familieterapeut osv. Da får heller forholdet briste... Jeg lirte det av meg og han ble stille. Vi sa ikke noe mer. jeg ga ham en klem litt senere og vi fikk til å prate om været og sånt, men han er fortsatt stille og tar ikke noe kontakt med meg.

Nå lurer jeg på, mener du at dette er et problem kun jeg må ordne opp i? (altså ved å oppsøke psykolog) Mener du det er urimelig av meg å be han om å ofre litt for forholdet, at hvis terapeut er noe han må være med på hvis vi fortsatt skal være samboere? Jeg føler liksom at jeg ikke kan mase mer om det nå. prøvde å snakke frempå litt forsiktig i stad, men fikk beskjed om ikke å lage bråk igjen. Men det jeg frykter er at han går og er sur en dag eller to til før det sakte men sikkert går seg til og hele denne seansen er over, uten at noen forandring skjer.

Dette ble langt, men jeg er virkelig fortvila, jeg elsker virkelig denne mannen og jeg ønsker det beste for gutten vår. I tillegg til at vi har det utrolig fint når alt er bra.

Hva mener du jeg skal si/ gjøre, ikke si/gjøre? Jeg har prøvd å forslå kompromiss (noe vi prøvde, men han ikke overholdt), kjøreregler når vi tar opp ting (noe han synes er for teit) osv men har ikke lykkes med noe av det. Har nå gått tom for ideer...

Håper du kan hjelpe meg...

[meg__123!]

jeg synes ikke dette bare er ditt problem.. han må da prate om problemene.. jeg hadde ikke orka å ikke kunne snakke om noe.

håper det ordner seg

[Gjest mye lesing ja]

Hei. Du skrev jammen et langt innlegg.

Jeg synes ikke du trenger psykolog. I hvert fall ikke fordi du stiller litt krav til å faktisk få oppmerksomhet, nærhet eller å få mulighet til å snakke ut om problemer.

For meg maler du et bilde som for meg dessverre er ganske kjent. Jeg var i lang tid sammen med en mann som jeg nesten hele tiden måtte "strekke" meg etter. Faktisk var eksen min til og med bedre enn din nåværende samboer, men likevel var han ikke bra nok mot meg. Han kunne være iskald når han ville. Han kunne såre meg så hjertet mitt blødde og jeg godtok det. Jeg bare levde innimellom på de gode periodene. Det gjentok jeg inne i hodet mitt hele tiden. "Vi har da gode perioder ofte". Det ble et mantra for meg for å greie å holde ut.

Din samboer BØR si ja til familieterapi. Du FORTJENER å få oppmerksomhet. Det å få kjærtegn utenom sex skal jo være en selvfølge i et forhold mener jeg. Bare et stryk på kinnet eller et ertende klaps på rompa kan jo varme uendelig mye!

I stedet for å si "Elsker han meg?" så skal du kanskje si "Fortjener han meg?".

Jeg føler deg her og nå. Jeg vet hvordan du kjenner deg. Du føler deg liten liten, og svak når han blir sint. Du er nervøs for å si fra. Nervøs for at kaanskje har han rett om deg. Trenger jeg psykolog spør du deg selv.

Spurte du deg om slike ting før du ble sammen med denne mannen? Eller er det noe han har skapt inne i hodet ditt.

Hmm... kanskje du trenger psykolog? Men ikke fordi du stiller krav til han og er sårbar, men for at du trenger å bygge opp din egen styrke. Det høres ut for meg som du har blitt rimelig nedpsyket.

Stå opp for deg selv. Du er ikke en liten lus som denne karen kan trykke ned.

[Gjest jeppsk]

han fortjener ikke deg! han høres ut som pappa, men han kløp og lugga i tillegg. må gjenta noe bra som en person har sagt:

En mann som får deg til å gråte og bli ulykkelig fortjener deg ikke!

selvfølgelig så har alle sine gode og dårlige perioder. men ingen skal behøve å føle det sånn som du gjør! du er uendelig mye verdt, og INGEN har rett til å fortelle deg noe annet! jeg er sikker på at han er nok glad i deg på sin måte, men er sykelig opptatt av å få viljen sin. vet ikke hva som er det beste for dere, men du og sønnen din fortjener å ha det bra! barnet fortjener en god oppvekst og å lære seg gode verdier...

vet ikke om dette innlegget hjalp deg, men jeg håper det lykke til med å finne ut hva du vil! klem fra meg til deg

[Gjest In youre shoes]

Kunne skrevet samme inlegg selv, bare at vi ikke har barn. Det sliter veldig på forholdet når han ikke har kunnet si at han elsker meg på 2 år! og vi har vært sammen i 4.

At han bare klager og kjefter og ikke gir meg ros eller komplimanger.

Dun kjæreste høres veldig ut som min og din situvasjon som meg.

Jeg har ikke så mange råd desverre, da hedde jo situvasjonen min vært endret. Jeg er kjempe glad i han, men det er for mye negative momenter i forholdet vårt.

Dersom du ønsker kan vi mailes.

[ei som elsker kjæresten sin]

Kunne skrevet samme inlegg selv, bare at vi ikke har barn. Det sliter veldig på forholdet når han ikke har kunnet si at han elsker meg på 2 år! og vi har vært sammen i 4.

At han bare klager og kjefter og ikke gir meg ros eller komplimanger.

Dun kjæreste høres veldig ut som min og din situvasjon som meg.

Jeg har ikke så mange råd desverre, da hedde jo situvasjonen min vært endret. Jeg er kjempe glad i han, men det er for mye negative momenter i forholdet vårt.

Dersom du ønsker kan vi mailes.

Hei!

Takk for svaret ditt. Min samboer forteller meg at han elsker meg, og han har faktisk valgt bort søsknene sine og valgt meg istedet, men likevel føler jeg at han setter for lite pris på meg. Jeg tror han tar meg litt for gitt. Dersom du fortsatt er interessert kan vi godt mailes! men hvordan gjør vi det egentlig? Min adresse avslører hvem jeg er,,,

[Gjest In youre shoes]

Hei!

Takk for svaret ditt. Min samboer forteller meg at han elsker meg, og han har faktisk valgt bort søsknene sine og valgt meg istedet, men likevel føler jeg at han setter for lite pris på meg. Jeg tror han tar meg litt for gitt. Dersom du fortsatt er interessert kan vi godt mailes! men hvordan gjør vi det egentlig? Min adresse avslører hvem jeg er,,,

du kan feks opprette en mailadresse som ikke avslører navnet ditt, på feks hotmail.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja, nå ser du at jeg har forsøkt å svare deg i 4 omganger. Det er fordi du har skrevet såpass mye og sendt 4 ulike brev.

BEgge har ansvar for at samlivet blir som det blir. Derfor er det ikke ditt ansvar alene å berge forholdet.

Men når bare den ene, i dette tilfelle deg, ser problemet, er det ikke greit for den andre å gjøre noe for å løse et problem han ikke ser.

For å få mannen din på banen synes jeg du skal slutte å snakke om problemet som en anklage. Forsøk heller å overlate til ham å komme frem. Det gjør du ved å slutte å prate selv. (ikke stum, men ikke snakk om problemet lenger)

La det være stille hos dere en tid fremover. Vis ham respekt ved å tie og være stille. Kanskje det gjør at han tenker seg om.

Hvis han spør hvorfor du er stille, fortell kort at du venter at han skal komme mer på banen-. Du har ikke mer å bidra med, før du vet om han vil være sammen med deg fortsatt.

Har du is i magen til å klare en slik prosess, er du tøff.

[Gjest anonym this time]

Oi, dette var nesten et innlegg jeg kunne ha skrevet selv for tre år siden. Hadde et barn på 10 mnd når min eks pakket sakene sine og dro. Og det mye pga de samme ting som du nevner i brevet ditt. Jeg følte overhodet ikke at han var glad i meg slik man skal være i et parfordhold. Vi hadde masse diskusjoner om hva vi skulle gjøre for å få det bedre sammen , men det gikk aldri lang tid før vi var ute å kjøre igjen. jeg foreslo å gå til parterapi, men det var det dummeste han hadde hørt. Til slutt ga han opp og flyttet. Ikke moro å sitte igjen med en baby, men det gikk bra det også! Men det jeg skulle si er at du burde foreslå å få litt hjelp utenfra en gang til hvis du virkelig elsker han. Og en annen ting er at det selvfølgelig er det beste for et barn å ha mor og far sammen, men det er ikke bra for barn å vokse opp i et slikt miljø du nevner heller. 10 mndr er for lite til å forstå noe, men fortere enn du aner skjønner de utrolig mye av hva som skjer. Du kan jo nevne det for han, så kanskje han ser det på en annen måte. Lykke til!