Gravid, og glad, og trist, og alt på en gang...

[englepelsen]

Er nå i uke 6 en gang. Og har den flotte terminen. 07.07.07.

Og jeg er lykkelig. Har to flotte barn fra før, gutt 4 år og jente 5 år.

Og en mann jeg elsker og som stiller opp 150% på alle måter.

Men allikevel er jeg trist og lei. Trøtt og sliten. Humøret er en berg og dalbane. Noen minutter opp, og noen minutter helt i kjelleren. Og initiativet følger derfor deretter.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg jobber fullt i turnus, og det betyr lange dager og at dagene ikke ser like ut. Det blir liksom ikke så god rytme i livet mitt.

Gikk på antidepresiva tidligere, som jeg nå har trappet ned på. Og derfor har jeg kroppen fullt av "abstinenser" og det er kjedelig.

Og dette er litt slitsomt, for jeg føler meg som en GLAD KVINNE. Jeg er egentlig en meget oppegående mamma som liker å bake, vaske, rydde, gå i skogen, dra på turer, gjøre mye for venner og familie. Jeg er egentlig slik.

Men akkurat nå er jeg bare liten og trist. Har min egen svarte regnsky over hodet mitt. Og huset skulle vært ryddet...

Jeg tror jeg legger meg under dynene. Ungene har det bra i barnehagen nå, og jeg skal snart på senvakt.

Sukk... Noen som kan komme inn interaktivt og bare gi meg en klem og noen oppmuntrende ord...?

[KaVa]

{{{klem}}}}

Husk at det er helt normalt med humørsvingninger og trøtthet når man er nygravid.

Jeg ønsker deg lykke til med svangerskapet, og håper du vil klare å glede deg orntlig over det snart!

[Gjest mij]

*klemme* !!

Jeg vet så godt hvordan du har det. Hadde svangerskapsdepresjon i hele sommer. Ville bare ligge i senga, orket ikke ta meg av 2-åringen eller gå på kafé, bade eller gå tur.. Alt føltes bare håpløst.

Disse hormonene er virkelig ikke snille med mor, men det går jo over, da.. smått om senn. Lite trøst, men..

[jubalong70]

Å, jeg føler så med deg! Ikke nok med at hormonene fyker rundt og lager kaos i både kropp og psyke, men så var det det med å kutte ned på antidepressiva i tillegg. Skjønner godt at du sliter.

Det er så lett for andre å se på det som er synlig. En flott mann, flotte barn, hus, bil og alt er greit. Men inni oss så er det faktisk ikke så greit hele tiden likevel.

Jeg tror du gjør lurt i å slappe av så mye som du får til. Det å jobbe turnus når man er gravid er jo ekstra slitsomt. Kanskje du kan be om å få mindre variabel turnus nå mens du er gravid - som et alternativ til sykemelding. Men det er jo bare hvis du tror det hjelper deg.

Ellers vil jeg gi deg en kjempegod klem!!! Dette kommer til å gå så bra skal du se!

*trøsteklem*