trenger hjelp nå! Skrevet 9. november 2006 Del Skrevet 9. november 2006 For ca en mnd siden møtte jeg igjen en gammel flamme fra fortiden. Vi har møttes i det skjulte fordi vi begge har barn vi ikke ønsker å involvere. Han har vært klar på at han ønsker bare en "venn", noe jeg synes passet bra også. Vi har derfor møttes flere ganger, hatt deilig sex, og gått hver til vårt. Så skjer det som ikke skulle skje: Jeg går hen og forelsker meg i fyren! Dum som jeg er (og ærlig) forteller jeg ham det, men at jeg samtidig sier at han ikke har gitt meg forhåpninger om at det kunne blitt oss to. Han sier han ikke er klar for et nytt forhold, så da sitter jeg her da med skjegget i postkassa, og gråter alene.. Jada- kom med det: Som man reder ligger man.. Jeg fortjener den, men det hjelper så fordømt lite når jeg sitter her og gråter og skulle ønske han kom på døra mi og sa han ville det samme som meg! Jeg skulle sikkert holdt ut ei stund til uten å si noe, og håpe at han ville det samme som meg etterhvert, men jeg greier ikke late som at jeg er noe jeg ikke er! Hva gjør jeg nå da? Jeg er bare trist og lei meg, og vet ikke om jeg orker å gå på jobb engang i ettermiddag! Er det noen der ute som kan gi meg et råd kanskje? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/253413-angrer/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
lonelyP Skrevet 9. november 2006 Del Skrevet 9. november 2006 Føler med deg, jeg har det sånn også om dagen. Og har så lyst å prate med noen, men har ingen venner som vil stille opp. Her skal man visst bare være sånn "happy go lucky". Livet fungerer jo ikke slik. Vi mennesker er flokkdyr og vi trenger alle å vite at noen er glad i oss. Du er ikke dum, du nøt det du fikk. Ikke noe galt i det. Men andres følelser kan vi ikke alltid endre på. Jeg har gått i to uker og vært langt nede. Skulle så veldig gjerne ønske at noen holdt rundt meg og bare var glad i meg for den jeg er. Hjelper det å vite at man ikke er den eneste? Kanskje littegrann. Men slikt går som regel over. Jeg lurer på om jeg er på vei inn i en depresjon på grunn av dette, men jeg kjemper imot med nebb og klør. Ikke så lett når man føler man er alene om ting. Prøv å komme deg ut, tenk på noe annet, kjøp en trøstepresang til deg selv om nødvendig. Kom deg avgårde på jobb, det er veldig viktig! Vær snill med deg selv, for du fortjener det. Håper det går bedre etterhvert. Go klem fra meg. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/253413-angrer/#findComment-2003159 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest surrehuet Skrevet 10. november 2006 Del Skrevet 10. november 2006 Prøvde meg også på den der, gitt. Bare deilig sex. Men innser at jeg er kvinne - og de fleste av oss, tror jeg, klarer ikke ha sex, i hvert fall ikke over tid, uten at hele oss blir involvert. Så jeg har bare vært nødt til å være hard mot meg selv. Han er herlig, snill, alt mulig bra og jeg har det så bra etter å ha møtt ham. Men så går det uker uten en lyd. Og jeg merker jeg blir sintere og sintere -"betyr jeg ikke mer for ham enn et nummer"-følelsen kommer. Jeg har kommet fram til at "bare sex-forhold" ikke går for meg. Og jeg mistenker det henger sammen med at veldig mange kvinner er slik. Og jeg er kvinne... mulig jeg har helt feil. (ikke om at jeg er kvinne, men om at kvinner bare i liten grad er skrudd sammen slik at de kan ha "bare sex" over tid uten å falle for ham) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/253413-angrer/#findComment-2004741 Del på andre sider Flere delingsvalg…
trenger hjelp nå! Skrevet 10. november 2006 Forfatter Del Skrevet 10. november 2006 Prøvde meg også på den der, gitt. Bare deilig sex. Men innser at jeg er kvinne - og de fleste av oss, tror jeg, klarer ikke ha sex, i hvert fall ikke over tid, uten at hele oss blir involvert. Så jeg har bare vært nødt til å være hard mot meg selv. Han er herlig, snill, alt mulig bra og jeg har det så bra etter å ha møtt ham. Men så går det uker uten en lyd. Og jeg merker jeg blir sintere og sintere -"betyr jeg ikke mer for ham enn et nummer"-følelsen kommer. Jeg har kommet fram til at "bare sex-forhold" ikke går for meg. Og jeg mistenker det henger sammen med at veldig mange kvinner er slik. Og jeg er kvinne... mulig jeg har helt feil. (ikke om at jeg er kvinne, men om at kvinner bare i liten grad er skrudd sammen slik at de kan ha "bare sex" over tid uten å falle for ham) Så deilig å få bekreftelse på at man ikke er rar allikevel! Jeg savner ham så utrolig, men håper våre veier krysses igjen. Litt godt å greie å sette grenser for seg selv også! Ønsker dere begge to lykke til videre- og takk for at dere brydde dere! Det varmet veldig!! Klem! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/253413-angrer/#findComment-2004882 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.