Orker ikke sex

[Gjest Milla]

Han orker ikke ha sex, jeg tenker ikke på det sier han. Jeg for min del blir mer og mer frustrert. Har vært kjærester siden juni 99, og han har hele tiden hatt mindre lyst enn meg, men nå er det ekstremt. Kun 3-tre-ganger i 2001

Den siste gangen kjentes det nesten ut som jeg voldtok han. Han bedyrer at det ikke er meg det er noe feil med. Men likevel går dette på selvtilitten løs.

Vi bor ikke sammen, han ønsker ikke det, og det er forsåvidt helt greit for meg. Tenker på at jeg skulle rett og slett bare dumpe han, men så er det det da, at jeg nok er glad i han, og at vi har det fint på alle andre områder enn det seksuelle. Søren så vanskelig ting er, og jada vi har snakket om dette flere ganger. Etter å ha resignert i flere uker, kjenner jeg nå at frustrasjonene er på topp. Og da ringer selvfølgelig en gammel flamme og spør om jeg er intr i litt mimring. Og det er rett før jeg slår til, men det er da fullstenig forkastelig at jeg må være utro for å få dekket behov!

Om jeg bare kunne få han til å forstå hva som skjer når han ikke gidder å ligge med meg. Jeg høres ut som en fjortis, men sannheten er at jeg er 32 og han 34. Grøss!Trengte å få det ut og på trykk, og kanskje en tilbakemelding.

[Gjest snafus]

Har hatt det på samme måte som deg med en gutt jeg var sammen med. Vi hadde sex maks tre-fire ganger i løpet av halvannet år., men jeg tenkte hele tiden at det var dumt å gå fra han i og med at vi var så gode venner. Men plutselig bare gadde jeg ikke vente mer, og gjorde det slutt. Må bare si at jeg ikke har angret et sekund på det, selv om jeg selvfølgelig var glad i han, vi hadde jo vært gode venner i halvannet år. Men jeg var til og med "ferdig" med forholdet da jeg brøt, mye fordi jeg hadde urdårlig selvtillitt pga at jeg trodde det var fordi jeg var ekkel, men også fordi det føltes prikk litk å snakke med han som da vi var sammen. Vi var gode venner litt etter bruddet, men det skled ut til bare prating hvis vi en sjelden gang møtes. Det var kjempevanskelig å ta beslutningen, men da til og med foreldrene mine begynte å lure skjønte jeg liksom at det jeg måtte gjøre noe. Oppfordrer deg egentlig ikke til å gjøre det slutt, men prøv ihvertfall til å få han til å forstå at det er et problem for deg. For det ER det, man får jo utrolig dårlig selvtillitt av sånt, og det kan jo ikke være sånt et helt liv....

[Gjest jan]

Jeg er 31 og har det nesten på samme måten, jeg har det litt oftere 1-2 ganger i mnd. Jeg vet ikke noe godt svar på det, men noe er det som gjør det. Jeg har prøvd og ta det opp med henne men får det samme svaret hver gang, at hun orker ikke men er veldig glad i meg. Så hva skal man gjøre?? og tro på?? Og begynne og true med utroskap eller gå fra hverandre så er ikke alltid det den beste løsningen, jeg tenker da på familie situasjon og slike ting, hvis en har barn, hus og bil sammen så blir det fort veldig mye mer og tenke på en "bare" sex.

Ønsker deg lykke til videre.

[Suna]

Har hatt det på samme måte som deg med en gutt jeg var sammen med. Vi hadde sex maks tre-fire ganger i løpet av halvannet år., men jeg tenkte hele tiden at det var dumt å gå fra han i og med at vi var så gode venner. Men plutselig bare gadde jeg ikke vente mer, og gjorde det slutt. Må bare si at jeg ikke har angret et sekund på det, selv om jeg selvfølgelig var glad i han, vi hadde jo vært gode venner i halvannet år. Men jeg var til og med "ferdig" med forholdet da jeg brøt, mye fordi jeg hadde urdårlig selvtillitt pga at jeg trodde det var fordi jeg var ekkel, men også fordi det føltes prikk litk å snakke med han som da vi var sammen. Vi var gode venner litt etter bruddet, men det skled ut til bare prating hvis vi en sjelden gang møtes. Det var kjempevanskelig å ta beslutningen, men da til og med foreldrene mine begynte å lure skjønte jeg liksom at det jeg måtte gjøre noe. Oppfordrer deg egentlig ikke til å gjøre det slutt, men prøv ihvertfall til å få han til å forstå at det er et problem for deg. For det ER det, man får jo utrolig dårlig selvtillitt av sånt, og det kan jo ikke være sånt et helt liv....

Også jeg har en gubbe som ikke "tenker på sex" lenger. Jeg er ikke akkurat seksuelt frustrert fordi jeg kan sørge for mine behov, men intimiteten er borte. Vi har laget et barn sammen, og nå er vi begge sånn halvsjenerte for hverandre.

Vi fniser nesten om det er noe som kan ligne seksuelt (en gang han "sklei" over meg i senga da vi skulle bytte plass). Ikke kysser vi heller.

Jeg er lei av å ta det opp, for det er samme svar hele tiden. Og han er "flink" til å svare "vet ikke" i stedet for å forsøke å finne noen svar til meg. Jeg vet ikke hva jeg vil egentlig. En ting er sikkert, 2,5 år med dette har ikke gjort selvtilliten min bedre. Og jeg vet at jeg ikke har lyst til å leve som alenemor resten av livet. Nå føler jeg meg nok som mindre verd å elske og derfor er det ikke så lett å pakke bag'en og flytte.

Mvh.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett å forklare hva som gjemmer seg bak din kjærestes "orker ikke sex", når en ikke kjenner han og deg. Men et spørsmål:

Har dere greid å snakke skikkelig sammen om forholdet deres?

Slik du uttrykker deg, lurer jeg på om du har gitt opp å kommunisere med partneren din, fordi han virker passiv?

Siden du sier du er så glad i han og kanskje vil satse på dere to, vil jeg råde deg til å finne mer ut av hva dere vil sammen.

Hva forventer du og hva kan du akseptere av nærhet, intimitet og sex? Og hva vil og kan han?

Et samliv blir haltende om partene ikke er samkjørte på så viktige områder som sensualitet og sex.

[Gjest mislykket]

Ærlig talt... hva med å elske personen... sjelen hans. Er dere kvinner SÅ sexfikserte? Synes det er fint at han ikke bare er ute etter kroppen din - han er trolig svært glad i din sjel og søker sjelelig nærhet.

Foreslår at du blir litt mindre sexfiksert og konsentrerer deg mindre om det behaget han kan gi deg... og heller velger å elske ham av hele ditt hjerte, rent og fint.

Lykke til!