Hjelp, hva skjer med meg?

[gyrken]

Hver gang jeg prøver å sove skjer det et eller annet akkurat under innsovningen. Hjertet begynner å løpe løpsk, og jeg våkner opp og føler meg skikkelig stressa, nervøs og redd (ikke for noe spesielt, bare generelt redd). Det tar lang tid å bli rolig igjen. Noen ganger skjer det når jeg ikke holder på å sovne også, og i dag ble jeg så redd at mistermannen måtte dra tidlig hjem fra jobb fordi jeg ikke våget å være alene.. Ingenting annet hjalp, jeg forsøkte å gjøre husarbeid, gå en tur ute, dusje osv. uten at det gjorde meg roligere.

Første gang jeg opplevde dette var om natten for litt over en uke siden, men da var det nok at jeg sto opp og satt foran tv en stund og koblet ut ubehaget. Nå kommer det tilbake og tilbake hele tiden, og jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre?

Det er psykisk kanskje? Eller kan det være noe med graviditetshormoner?

Jeg er gravid i uke 35 og har sterk angst etter forrige fødsel som jeg ikke har våget å ta et oppgjør med enda. Har tenkt på at det kan ha noe med saken å gjøre.

Vel, et akutt problem er at jeg ikke har sovet de siste to døgnene, og jeg får ikke til å sovne heller. Hver gang jeg prøver blir jeg revet ut at innsovningen av et hjerte som dundrer i brystet.

Hva bør jeg gjøre nå da?

[Trine Endsjø, jordmor]

Det er ikke uvanlig at man får hjertebank, eller følelsen av at hjertet løper løpsk, når man er gravid. Dette er ikke farlig og har som oftest med den økte belastningen på sirkulasjonssystemet å gjøre. Enkelte får noe som kalles vena-cava syndrom. Dette skyldes at den store, tunge magen klemmer på den store venen/blodåren som går langs ryggen. Da kan man bli svimmel, få en følelse av å ville besvime, bli kvalm etc. Jeg synes ikke det høres ut som om det er dette du opplever. Da blir det i såfall bedre hvis du legger deg på siden eller setter deg opp.

Noen ganger har det helt klart psykiske årsaker, og jeg får en mistanke om at det kan være gjeldende hos deg. Når det kommer hver gang du er i ferd med å sovne, kan det tyde på at det oppstår på et tidspunkt hvor du holder på å slippe taket/kontrollen. Jeg synes absolutt at du bør ta disse symptomene på alvor. Sliter du med angst som er knyttet til forrige fødsel, er det helt typisk at det dukker opp nå som du nærmer deg enda en fødsel. Det kommer kanskje til å øke på jo nærmere du kommer termindato, hvis du ikke stopper opp og tar et oppgjør med denne angsten. Har du en god jordmor du kan prate med? Har du ikke det, synes jeg du skal kontakte fødeavdelingen for en samtale med jordmor der, evt. jordmora for den forrige fødselen. Er mannen din god å prate med, synes jeg dere skal sette dere ned og gå gjennom alt dere husker, trinn for trinn. Hvis han var med på forrige fødsel, har han sikkert innspill som kan være gode å ha med i helheten.

Jeg vet om kvinner som kommer inn til fødeavdelingen for å føde sitt 2.eller 3.(osv.) barn. Plutselig får de en merkelig følelse av å gjenoppleve den forrige fødselen. Noen kan få litt panikk, fordi de faktisk ikke har tenkt så mye på dette tidligere. Kroppen husker, og sørger for å minne deg på opplevelsen før du går inn i den neste fødselen. Det er faktisk veldig viktig å bearbeide tidligere opplevelser før du gir deg i kast med enda en sterk opplevelse.

Du har enda litt tid til å jobbe med saken, men du bør gi den førsteprioritet, så du ikke blir altfor lammet av din angst. Angsten er ikke farlig, og er neppe permanent. Det er følelsene dine som presser på og vil fram i dagslyset.

[gyrken]

Det er ikke uvanlig at man får hjertebank, eller følelsen av at hjertet løper løpsk, når man er gravid. Dette er ikke farlig og har som oftest med den økte belastningen på sirkulasjonssystemet å gjøre. Enkelte får noe som kalles vena-cava syndrom. Dette skyldes at den store, tunge magen klemmer på den store venen/blodåren som går langs ryggen. Da kan man bli svimmel, få en følelse av å ville besvime, bli kvalm etc. Jeg synes ikke det høres ut som om det er dette du opplever. Da blir det i såfall bedre hvis du legger deg på siden eller setter deg opp.

Noen ganger har det helt klart psykiske årsaker, og jeg får en mistanke om at det kan være gjeldende hos deg. Når det kommer hver gang du er i ferd med å sovne, kan det tyde på at det oppstår på et tidspunkt hvor du holder på å slippe taket/kontrollen. Jeg synes absolutt at du bør ta disse symptomene på alvor. Sliter du med angst som er knyttet til forrige fødsel, er det helt typisk at det dukker opp nå som du nærmer deg enda en fødsel. Det kommer kanskje til å øke på jo nærmere du kommer termindato, hvis du ikke stopper opp og tar et oppgjør med denne angsten. Har du en god jordmor du kan prate med? Har du ikke det, synes jeg du skal kontakte fødeavdelingen for en samtale med jordmor der, evt. jordmora for den forrige fødselen. Er mannen din god å prate med, synes jeg dere skal sette dere ned og gå gjennom alt dere husker, trinn for trinn. Hvis han var med på forrige fødsel, har han sikkert innspill som kan være gode å ha med i helheten.

Jeg vet om kvinner som kommer inn til fødeavdelingen for å føde sitt 2.eller 3.(osv.) barn. Plutselig får de en merkelig følelse av å gjenoppleve den forrige fødselen. Noen kan få litt panikk, fordi de faktisk ikke har tenkt så mye på dette tidligere. Kroppen husker, og sørger for å minne deg på opplevelsen før du går inn i den neste fødselen. Det er faktisk veldig viktig å bearbeide tidligere opplevelser før du gir deg i kast med enda en sterk opplevelse.

Du har enda litt tid til å jobbe med saken, men du bør gi den førsteprioritet, så du ikke blir altfor lammet av din angst. Angsten er ikke farlig, og er neppe permanent. Det er følelsene dine som presser på og vil fram i dagslyset.

Takk for godt svar!

Jeg skal kontakte jordmor på mandag.. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle gjøre det "snart", men nå i det siste har jeg begynt å tenke at det er for sent nå allikevel, at jeg like godt kan fortsette med å fortrenge og ta det som det kommer når fødselen starter.. Men det ser ut til at et eller annet i meg ikke er helt enig i det. Jeg kan ikke fortsette på denne måten i flere uker til (er jo helt i svima pga søvnmangel!), så jeg får prøve å jobbe med saken så godt det lar seg gjøre de ukene som er igjen.

Jeg tror ikke problemene har noe med liggestilling å gjøre, for det er like ille uansett, også dersom jeg prøver å sove sittende!

Mannen min leste forresten svaret fra deg, og han syntes det var godt han også.. Og satte seg ned for å prate gjennom forrige fødsel med en gang! Jeg tror han syntes fødselen var omtrent like traumatisk som jeg syntes selv, men av andre grunner enn meg. Lurer litt på å ta med ham på jordmorsamtalen, men det er kanskje best at jeg konsentrerer meg om mine egne problemer akkurat nå, i og med at tiden begynner å bli knapp..