dumpet av kjæreste

[gilly]

hei.

Jeg ble for snart 1 mnd siden dumpet av han som jeg trodde var gutten i mitt liv. vi var sammen i ca 4 mnd og hadde det kjempefint sammen. Så plutselig en dag sa han at han ikke trodde vi skulle fortsette sammen lengre uten og fortelle noe spesifikt om hvorfor.

Etter et par dager spurte jeg han om vi kunne prøve på nytt, men han svarte at han var så fornøyd med singellivet at han trodde ikke han var klar får noe forhold.

Vennene hanns fortalte meg at det sikkert var pga at han har vært singel så lenge at det ble litt for "mye" for han.

Jeg har ikke lyst til å gi han opp så lett, men kan jo ikke tvinge han til å være sammen med meg. Vi er enda venne rog prater sammen når vi møtes ute. Er det noe jeg kan gjøre? eller burde jeg bare la han være i fred?

[hidi]

Jeg tror jeg ville la han være i fred... Menn liker _ikke_ å bli jaktet på, og spesielt ikke dersom de har sagt fra.

Hold deg til vennskap og hvis han vil mer, får du vite det med tiden!

[Dorthe]

Du kan nok ikke tvinge noen så jeg tror det beste er å la ham være i fred.

[Tonette]

Jeg har opplevd det samme som deg, -to ganger. (med forskjellige kjærester)

Begge gangene var jeg venner med kjæresten etter at det ble slutt, og etter ei stund kom vi sammen igjen.

Saken var at jeg var veldig gira på komme sammen igjen, men for hans side var det litt mer halvhjertet.

Så lenge han ikke var like gira på å være sammen med meg, som jeg var i han, så hadde ikke forholdet de rette forutsetningene for å bli et godt og varig forhold.

Så av egen erfaring vil jeg anbefale deg å innse at det ikke kommer til å bli dere, og komme deg videre.

Jeg vet det er tøft å komme seg gjennom en kjærlighetssorg, men tro det eller ei, gode dager vil komme!

lykke til videre!

[ShitDiddelyDo]

Mitt råd er ganske enkelt: Ikke stress ham.

Og siden jeg ofte får fnatt selv hvis noe blir seriøst, samt har vært singel mer enn jeg har vært opptatt, vet jeg hva jeg snakker om.

Noen av oss frykter rett og slett seriøse forhold.

[Glimtipper]

Du kaller han "gutten i ditt liv" etter fire måneder. Jeg hadde også løpt andre veien.

[gilly]

Du kaller han "gutten i ditt liv" etter fire måneder. Jeg hadde også løpt andre veien.

hehe ja var vell litt drøyt, men jeg følte ta vi byggde på noe som virkelig kunne bli bra

[Glimtipper]

hehe ja var vell litt drøyt, men jeg følte ta vi byggde på noe som virkelig kunne bli bra

Det kan ikke bli bra når han ikke vil.

Gå videre med livet, det finnes bedre enn han der ute

[Gjest Persille]

Mitt råd er ganske enkelt: Ikke stress ham.

Og siden jeg ofte får fnatt selv hvis noe blir seriøst, samt har vært singel mer enn jeg har vært opptatt, vet jeg hva jeg snakker om.

Noen av oss frykter rett og slett seriøse forhold.

Men du, jeg lurer på en ting, HVORFOR er du så redd for fast forhold?

Jeg er mer av typen som synes forhold er helt ok, men funker det ikke - så kutt det ut. Jeg føler ikke at jeg er låst i det forholdet om det skulle vise seg at det ikke fungerer, eller at jeg har lyst til å gjøre noe annet - så jeg forstår ikke frykten?

[Ugga Bugga]

Men du, jeg lurer på en ting, HVORFOR er du så redd for fast forhold?

Jeg er mer av typen som synes forhold er helt ok, men funker det ikke - så kutt det ut. Jeg føler ikke at jeg er låst i det forholdet om det skulle vise seg at det ikke fungerer, eller at jeg har lyst til å gjøre noe annet - så jeg forstår ikke frykten?

Det samme tenker jeg. Man har da ikke noe å tape på å gå inn i et forhold? Det er jo bare å trekke seg hvis det ikke skulle fungere.

[Lillemus]

Det samme tenker jeg. Man har da ikke noe å tape på å gå inn i et forhold? Det er jo bare å trekke seg hvis det ikke skulle fungere.

Dere vet da vel at det er en kjennsgjerning at menn veldig ofte er pisseredde for noe som kan medføre endringer i deres ellers så trygge og velkjente tilværelse? Sånn er det bare. Menn er pyser.

[Gjest Persille]

Det samme tenker jeg. Man har da ikke noe å tape på å gå inn i et forhold? Det er jo bare å trekke seg hvis det ikke skulle fungere.

Det er nemlig det! Og vil man heller være singel og feste rundt, så er jo det en ærlig sak?

[Gjest Persille]

Dere vet da vel at det er en kjennsgjerning at menn veldig ofte er pisseredde for noe som kan medføre endringer i deres ellers så trygge og velkjente tilværelse? Sånn er det bare. Menn er pyser.

Vi vet de er pyser - men jeg lurer på HVA de er så redde for, ikke OM

[Lillemus]

Vi vet de er pyser - men jeg lurer på HVA de er så redde for, ikke OM

Det er et godt spørsmål. ) De er bare livende redde for det skal bli verre om noe forandres, at det faktisk kan forandres til det bedre ser ut til å være totalt utenkelig for mange menn.

[DarkPink]

Det samme tenker jeg. Man har da ikke noe å tape på å gå inn i et forhold? Det er jo bare å trekke seg hvis det ikke skulle fungere.

Easypeasy. Gutter vil ha i pose og sekk. ha sex med en jente og samtidig ha muligheten til å ha sex med andre jenter. Går de inn i et forhold, får de plutselig bare lov til å ha sex med èn jente. Og i tillegg må de spise middag med moren hennes, trøste henne når hun gråter, kjøpe tamponger og verst av alt - slå opp når de ikke vil mer.

[Gjest Persille]

Det er et godt spørsmål. ) De er bare livende redde for det skal bli verre om noe forandres, at det faktisk kan forandres til det bedre ser ut til å være totalt utenkelig for mange menn.

Uhm, men - det kan jo reverseres?

Altså, om man går inn i et forhold som ikke er så bra som man trodde, så er det bare å gjøre det slutt - og bli singel igjen, ingen skade skjedd.

Det blir jo ikke som å kappe av seg armen liksom...

[Lillemus]

Uhm, men - det kan jo reverseres?

Altså, om man går inn i et forhold som ikke er så bra som man trodde, så er det bare å gjøre det slutt - og bli singel igjen, ingen skade skjedd.

Det blir jo ikke som å kappe av seg armen liksom...

Menn og nederlag? *Hehe* Nah.

[Gjest Humlepungen]

Jeg syns du bør bare la han være i fred. Vis litt styrke i deg selv. Han er tydeligvis ikke den rette for deg.

[Ugga Bugga]

Easypeasy. Gutter vil ha i pose og sekk. ha sex med en jente og samtidig ha muligheten til å ha sex med andre jenter. Går de inn i et forhold, får de plutselig bare lov til å ha sex med èn jente. Og i tillegg må de spise middag med moren hennes, trøste henne når hun gråter, kjøpe tamponger og verst av alt - slå opp når de ikke vil mer.

He he, du er kanskje inne på noe.

[ShitDiddelyDo]

Men du, jeg lurer på en ting, HVORFOR er du så redd for fast forhold?

Jeg er mer av typen som synes forhold er helt ok, men funker det ikke - så kutt det ut. Jeg føler ikke at jeg er låst i det forholdet om det skulle vise seg at det ikke fungerer, eller at jeg har lyst til å gjøre noe annet - så jeg forstår ikke frykten?

Det er egentlig ikke korrekt å si jeg er redd for faste forhold. Spørsmålet er nok snarere om jeg har lyst på et fast forhold.

Nå tror sikkert alle at jeg har blitt skremt av et eller annet lumsk vesen med vagina, men det er egentlig ikke tilfelle. Noen skruer har jeg møtt på min vei, men de fleste har vært hyggelige jenter.

Problemet ligger nok hos meg. Jeg orker ikke å forholde meg til noen på det nivået dere jenter ofte krever. Jeg takler ikke å skulle se noen hver eneste dag, småpjatte om bullshit på telefonen de dagene vi ikke ser hverandre, nærmest være pressa til å svare på sms innen et visst antall timer for ikke å såre noen (og det er et press også forbundet med det, for jeg er dessverre utrustet med en samvittighet som sliter meg ut hvis jeg sårer noen, og jeg vet jeg sårer ved å være meg selv), og jeg har rett og slett ikke lyst til å være sammen med et kvinnemenneske (eller noen andre for den sags skyld) store deler av fritida mi.

Jeg skriver at problemet ligger hos meg. Men det store "problemet" er nok at jeg ikke ser det som noe problem. Jeg forstår ikke denne trangen så godt som alle mennesker har til å være to.

Nå har jeg også behov for kontakt, nærhet og sex, men ikke på det nivået jeg forstår dere andre har. Mine beste forhold har vært mine elskerforhold. Og det er ikke fordi disse jentene ikke har vært gode nok for meg til å ville noe mer. De har tvert imot vært kjempejenter. Det er bare jeg som er spaca. Jeg har fått dekket mine behov (og da snakker jeg naturligvis ikke kun om sex) en og annen helg, et og annet døgn eller en og annen kveld - mer som deltidskjærester, og jeg har hatt det som plommen i egget.

Men så fort det blir noe mer får jeg noia etter kort tid. Jeg mister all min frihet. Noen skal alltid vite hvor jeg er eller hva jeg gjør eller hvorfor jeg heller ser en film alene enn sammen med dem. De hyler og bærer seg om at mine følelser for dem ikke kan være de helt store, og de stresser meg med sjalusi ut av en annen verden. Jeg er heller ikke blant de mest åpne personer her i verden, selv om jeg kan forstå at dere her inne tror det (jeg jabber jo om det meste, om sex, gud-veit, og alt), men dere har til gode å se jeg skrive noe veldig personlig her inne (med mindre noen synes analsex er personlig).

Og jeg får nok og går. Ikke (alltid) fordi det har vært noe galt med mine kjærester (selv om gudene skal vite at jeg også har rota meg borti et par nutcases). Men de krever noe jeg ikke kan gi.

Jeg aner ikke om jeg kommer til å forandre meg eller om jeg en eller annen dag ser det lyset dere andre ser ut til å se når dere er sammen med noen, og om jeg bare er annerledes enn dere eller om jeg er fucka opp av barndomstraumer eller hva det nå måtte være, vet jeg ikke, men det er nå engang sånn jeg er.

Du lurer på hva jeg har å tape på å prøve. Vel. Det er et spørsmål fra en som ser det store i et forhold, og som sannsynligvis føler noe mangler når hun er singel.

DarkPink snakker om friheten til å knulle andre. Det er tull for min del. Det har ingenting med det å gjøre, i hvert fall ikke for meg. Jeg knuller uansett ikke rundt.

I bunn og grunn er det stor fare for at jeg er fucka opp på en eller annen måte, og burde finne meg en psykolog.

Jeg har nok forandra meg mye de siste årene (sannsynligvis ikke positivt), og for alt jeg vet kan jeg plutselig se lyset jeg også. Men forhold er det jeg tenker minst på for tiden, og jeg kan egentlig aldri huske at jeg har tenkt noe særlig på det.

Jeg innser at jeg er så fucka opp at jeg en eller annen dag kommer til å gjøre som Michael Douglas i Falling Down.