Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Det kan nok være. Det vi diskuterer her inne er ofte ikke noe vi diskuterer i dybden med venner og kjente.

Det er mye jeg ikke diskuterer med venner som jeg diskuterer her inne. Men det er også mye jeg ikke sier her inne så :o) De dolerne jeg har truffet i RL er vel kanskje de som vet mest om meg, da er jeg allerede gjenkjent ;o)

Fortsetter under...

  • Svar 90
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    17

  • hidi

    15

  • ShitDiddelyDo

    13

  • Sofline

    10

Mest aktive i denne tråden

Hvor lenge har du vært alene da? Jeg tror vi opparbeider oss vaner og dermed er det vanskelig å gi opp endel av det vi er vant til.

Jeg innbiller meg i hvert fall at hvis jeg tar en mann i huset så kan jeg ikke sove når jeg vil, dole når jeg vil, se det programmet jeg vil på tv eller lese når jeg vil. Eller kan jeg det?

Joda, det kan du. :) *erfaren* Problemet er vel "bare" å finne en som klarer å slippe taket godt nok selv om man er sammen. Tror SDD hadde taklet et forhold med en likesinnet av meg, for å si det sånn, her i huset stresses det veldig lite (til mine foreldres store frustrasjon, de skjønner ikke helt at det går an å leve slik som vi gjør, og ikke ha kontroll og oversikt hele tida).

Eksen min var sånn at han klaget over at jeg ikke brukte nok tid på ham, og at jeg var for lite hjemme (fordi jeg jobbet mye på den tiden, og i tillegg trente et par kvelder i uka). Da jeg reiste på ferie uten ham, så han det som et tegn på at jeg ikke elsket ham (selv om jeg spurte på forhånd om han ville være med, og han takket nei).

Det ble bråk hvis jeg brukte feil ord, f.eks. hvis jeg skulle finne på å snakke om "jeg" istedetfor "vi" i noen sammenhenger.

I tillegg klarte jeg ikke alltid å huske hvilke dager han jobbet og hvilke dager han drev med diverse andre ting, så det hendte jeg spurte ham om han f.eks. ville være med på kino på feil tidspunkt. Da kunne han bli dødelig fornærmet, og si "Husker du virkelig ikke at jeg skal XX i dag, Ugga?" Dette at jeg ikke pugget timeplanen hans utenat eller hadde full oversikt over alle hans aktiviteter var også et tegn på at jeg ikke elsket ham, i følge ham.

Jeg har nok med meg selv, og klarer knapt huske min egen timeplan. Vel, det ble etter hvert slutt med denne fyren, men av andre grunner enn de som er nevnt her.

Dette var slitsomt, men jeg trodde jo at det var sånn forhold skulle være, og at det var noe feil med meg. Kanskje det er noe feil med meg, men i så fall har min nåværende kjæreste den samme feilen, så da er det jo greit :)

Høres ut som om du hadde enn mann med en del kvinnelige gener. :)

Neida, jeg vet faktisk at mange menn er sånn de også. Men jeg synes det er snålt hvordan alt for mange, og det er jo jenter jeg har mest erfaring med, ser ut til å forvente at kjærester gror sammen.

Det er ikke "jeg", men "vi", alt må gjøres sammen, og ferier, som den du nevner du tok alene, er stort sett fullstendig uaktuelt, for drar du på ferie uten kjæresten må det jo naturligvis ha noe med ham/henne å gjøre, og selvfølgelig ikke fordi du har behov for litt alenetid.

Og noen har behov for mer alenetid enn andre, uten at det trenger å ha noe som helst med partneren å gjøre.

Jeg lurer på om jeg har møtt en del narsissistiske jenter. De tror alt har med dem å gjøre.

Vært alene i snart to og et halvt år..

Og man kan _ikke_ gjøre som man vil, det har du helt rett i!

Kanskje derfor jeg kjedet/irriterte meg i parforhold...Vet ærlig talt ikke!

Samtidig har jeg ikke særlig lyst til å tilbringe de neste tyve årene alene. Hvor ambivilent går det an å bli?

Jeg har hatt to lange forhold hvor vi har bodd sammen og begge gikk i vasken og en av grunnene var at jeg ikke fikk gjøre som jeg ville og orket.

Det blir ikke middag her i huset dersom jeg har en dårlig dag og ikke blir det ryddet heller. Det var tydeligvis veldig vanskelig å forstå.

Høres ut som om du hadde enn mann med en del kvinnelige gener. :)

Neida, jeg vet faktisk at mange menn er sånn de også. Men jeg synes det er snålt hvordan alt for mange, og det er jo jenter jeg har mest erfaring med, ser ut til å forvente at kjærester gror sammen.

Det er ikke "jeg", men "vi", alt må gjøres sammen, og ferier, som den du nevner du tok alene, er stort sett fullstendig uaktuelt, for drar du på ferie uten kjæresten må det jo naturligvis ha noe med ham/henne å gjøre, og selvfølgelig ikke fordi du har behov for litt alenetid.

Og noen har behov for mer alenetid enn andre, uten at det trenger å ha noe som helst med partneren å gjøre.

Jeg lurer på om jeg har møtt en del narsissistiske jenter. De tror alt har med dem å gjøre.

Det finnes nok en del narsissistiske mennesker der ute som tror at alt dreier seg om dem. Men en del av det er nok også usikkerhet. Hvis du ikke takler at kjæresten har et liv som ikke involverer deg, eller at han er opptatt av andre ting enn deg, så skyldes det sannsynligvis at man er veldig usikker på seg selv, eller har veldig stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet.

Men det kan tvert i mot virke mot sin hensikt, for mye "klenging" fører til at den andre får enda sterkere behov for litt tid alene.

Annonse

Joda, det kan du. :) *erfaren* Problemet er vel "bare" å finne en som klarer å slippe taket godt nok selv om man er sammen. Tror SDD hadde taklet et forhold med en likesinnet av meg, for å si det sånn, her i huset stresses det veldig lite (til mine foreldres store frustrasjon, de skjønner ikke helt at det går an å leve slik som vi gjør, og ikke ha kontroll og oversikt hele tida).

Der kan du se. Kanskje jeg bare har funnet meg feile menn. Og det var mer feil med dem enn jeg har skrevet her inne.

Så jeg er skremt, men synes det er ganske kjipt å bo alene også. Men jeg tør ikke ta sjansen flere ganger.

Jeg har hatt to lange forhold hvor vi har bodd sammen og begge gikk i vasken og en av grunnene var at jeg ikke fikk gjøre som jeg ville og orket.

Det blir ikke middag her i huset dersom jeg har en dårlig dag og ikke blir det ryddet heller. Det var tydeligvis veldig vanskelig å forstå.

Samme her! Har tre samboerforhold bak meg (vel var gift med den første i 11 år), siden har det gått fortere over, fra min side...

Aner ikke engang hva drømmemannen min skulle ha av kvaliteter...

Patetisk, kanskje, men jeg orker ikke flere mislykka forhold heller.

Samme her! Har tre samboerforhold bak meg (vel var gift med den første i 11 år), siden har det gått fortere over, fra min side...

Aner ikke engang hva drømmemannen min skulle ha av kvaliteter...

Patetisk, kanskje, men jeg orker ikke flere mislykka forhold heller.

Og ikke kommer han og banker på døra heller hidi. Og jeg orker ikke å dra ut for å lete, det er virkelig patetisk, desperate halvgamle kjerringer på by'n ;o)

Nei, det der synes jeg faktisk er litt snålt. Jeg har selv kompiser som er sånn, men jeg har aldri selv hatt noen problemer med at kvinner har barn.

Jeg kan forstå det hvis gutta er 20 år gamle, men du er rundt min alder, og jeg vil tro dine dater er på min alder eller eldre.

Disse gutta vil nok etter hvert få problemer med å finne seg kvinner (med mindre de kjører en Hegnar og finner seg ei på rundt 18) uten unger.

Jeg hadde sett problemet hvis du hadde tre unger med et par-tre ulike fedre. Men en unge? Det er da bare kos.

Jeg var gift i 11 år og fikk to sønner, ble skilt og fikk en datter med en samboer.

Er jeg verre enn andre?

Fikk den følelsen av dette innlegget ditt.

Og ikke kommer han og banker på døra heller hidi. Og jeg orker ikke å dra ut for å lete, det er virkelig patetisk, desperate halvgamle kjerringer på by'n ;o)

Jeg har forlengst gitt opp håpet om at de banker på døra og utelivet er OK om sommeren, selv om jeg ikke løper beina av meg...

Ps, det dukker stadig vekk skjønne unge gutter på døra her, men de er til min sønn og ikke til meg. Sukk, livet er kjipt noen ganger...

Jeg var gift i 11 år og fikk to sønner, ble skilt og fikk en datter med en samboer.

Er jeg verre enn andre?

Fikk den følelsen av dette innlegget ditt.

Nei, det har naturligvis ikke noe å gjøre med at noen er "verre enn andre".

Det er kun snakk om en del praktiske problemer. F.eks. helgeordninga, ferier, den slags. Jeg antar ungene bor hos mora (det er stort sett det vanlige), og det kan fort bli mange fedre å forholde seg til, kluss med samværsordninga, osv.

Det vil bli mer komplisert.

Dessuten er jo jentene jeg møter stort sett noe yngre enn jeg vil tro du er, og når en jente på 28 har 3 unger med 3 ulike fedre, vel - da stusser jeg litt.

Annonse

Jeg har forlengst gitt opp håpet om at de banker på døra og utelivet er OK om sommeren, selv om jeg ikke løper beina av meg...

Ps, det dukker stadig vekk skjønne unge gutter på døra her, men de er til min sønn og ikke til meg. Sukk, livet er kjipt noen ganger...

Jeg har i det minste en kompis jeg kan gå på pub med. Han er både pen og kjekk men 20 år yngre enn meg så han er kun til å prate med og drikke pils sammen med.

Jeg var gift i 11 år og fikk to sønner, ble skilt og fikk en datter med en samboer.

Er jeg verre enn andre?

Fikk den følelsen av dette innlegget ditt.

Du er i hvert fall ikke verre enn meg, jeg har to unger fra et ekteskap som varte i sju år og så en attpåklatt fra samboerskapet.

Nei, det har naturligvis ikke noe å gjøre med at noen er "verre enn andre".

Det er kun snakk om en del praktiske problemer. F.eks. helgeordninga, ferier, den slags. Jeg antar ungene bor hos mora (det er stort sett det vanlige), og det kan fort bli mange fedre å forholde seg til, kluss med samværsordninga, osv.

Det vil bli mer komplisert.

Dessuten er jo jentene jeg møter stort sett noe yngre enn jeg vil tro du er, og når en jente på 28 har 3 unger med 3 ulike fedre, vel - da stusser jeg litt.

Heldigvis er mine to "fedre" perfekte! Ville ikke valgt dem ellers...

Vi krangler aldri om noenting og guttene har vært hos sin far hver helg og jenta hos sin far nesten hver helg og endel dager i uka. Vi bor nærme.

Ellers er mine så store at de begynner å få liv som ikke inkluderer meg eller fedre (13, 16 og 22). Den eldste har flyttet ut og har samboer...Og mellomste har kamerater med bil og sertifikat.

Hvor gammel er du egentlig?

Du er i hvert fall ikke verre enn meg, jeg har to unger fra et ekteskap som varte i sju år og så en attpåklatt fra samboerskapet.

Vi er vel like gode eller dårlige. Kommer an på øyet som ser...

Har funnet ut at hvis jeg ikke var en stor "synder" ville jeg blitt en stor moralist, så jeg tror Gud har satt meg på plass, han mente vel at det fantes nok moralister i verden...(mener ikke å støte deg med å dra inn Gud...)

Det er flott (skriker innvendig av misunnelse)!

Skulle gjerne hatt en pubpartner!

Ja, det er å anbefale. Men jeg har stort sett hatt en guttkompis hele mitt liv. Det beste med dem er at man ikke har sex slik at man blir for tett og forventer for mye.

Ja, det er å anbefale. Men jeg har stort sett hatt en guttkompis hele mitt liv. Det beste med dem er at man ikke har sex slik at man blir for tett og forventer for mye.

En sannhet med visse modifikasjoner. Mange har hatt sex med gutter...(voksne kvinner).

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...