dumpet av kjæreste

[Dorthe]

Vi er vel like gode eller dårlige. Kommer an på øyet som ser...

Har funnet ut at hvis jeg ikke var en stor "synder" ville jeg blitt en stor moralist, så jeg tror Gud har satt meg på plass, han mente vel at det fantes nok moralister i verden...(mener ikke å støte deg med å dra inn Gud...)

Jeg er faktisk enig, Jeg kan ingen ting om mellomtingen, jeg er enten det ene eller det andre. Og så velger jeg det som passer best for meg og driter i hva andre synes. Det var nok verre da jeg var yngre, da brydde jeg meg mer om andre folks mening.

[Dorthe]

En sannhet med visse modifikasjoner. Mange har hatt sex med gutter...(voksne kvinner).

Men det gidder ikke jeg for det blir helt feil i forhold til denne fyren i hvert fall. Han er bare kompis.

[hidi]

Jeg er faktisk enig, Jeg kan ingen ting om mellomtingen, jeg er enten det ene eller det andre. Og så velger jeg det som passer best for meg og driter i hva andre synes. Det var nok verre da jeg var yngre, da brydde jeg meg mer om andre folks mening.

Det gjorde vi vel alle. En av tingene som gjør det deilig å bli eldre! Vi klarer oss uten andres meninger!

[hidi]

Men det gidder ikke jeg for det blir helt feil i forhold til denne fyren i hvert fall. Han er bare kompis.

Det ville jeg også vært. Kjempe med gode venner! Har selv brent meg grådig på venninner, og det gjør VONDT!

[Dorthe]

Det gjorde vi vel alle. En av tingene som gjør det deilig å bli eldre! Vi klarer oss uten andres meninger!

Det er deilig, det veier opp for både rynker og struttemage )

[Dorthe]

Det ville jeg også vært. Kjempe med gode venner! Har selv brent meg grådig på venninner, og det gjør VONDT!

Jeg har egentlig skippet nesten alle venninnene min de to siste årene. Jeg klarte ikke å leve opp til deres forventninger. Det er trist men ble en nødvendighet til slutt.

[hidi]

Jeg har egentlig skippet nesten alle venninnene min de to siste årene. Jeg klarte ikke å leve opp til deres forventninger. Det er trist men ble en nødvendighet til slutt.

Me too.

Føltes underlig å gi slipp på venninner man har hatt i mer enn tjue år...Jeg klarte bare ikke mer av ders uvitenhet etc.

[DarkPink]

Samtidig viser forskning at menn får mer ut av ekteskapet enn kvinner. Visstnok er gifte menn det lykkeligste folkeslaget. :-)

Sier du det? Ja, jeg kunne tenke meg til at menn var lykkligere enn kvinner i ekteskapet, damer klager jo på alt, men at de generelt var så lykkelige hadde jeg ikke trodd.

Hvorfor det, tror du?

[Gjest Ulvinnen]

Sier du det? Ja, jeg kunne tenke meg til at menn var lykkligere enn kvinner i ekteskapet, damer klager jo på alt, men at de generelt var så lykkelige hadde jeg ikke trodd.

Hvorfor det, tror du?

Nå jeg rent skremt her, når jeg så deg med denne tittelen på 100 nyeste.

Enda godt det ikke er du som er dumpet! Men jeg satser på at ditt forhold nå er i boks og "evigvarende" :-)

[Gjest Persille]

Nei, det der synes jeg faktisk er litt snålt. Jeg har selv kompiser som er sånn, men jeg har aldri selv hatt noen problemer med at kvinner har barn.

Jeg kan forstå det hvis gutta er 20 år gamle, men du er rundt min alder, og jeg vil tro dine dater er på min alder eller eldre.

Disse gutta vil nok etter hvert få problemer med å finne seg kvinner (med mindre de kjører en Hegnar og finner seg ei på rundt 18) uten unger.

Jeg hadde sett problemet hvis du hadde tre unger med et par-tre ulike fedre. Men en unge? Det er da bare kos.

Hva forklarer kompisene dine det med da?

Mine kompiser kjenner meg, og ser hvor lite problematisk det er, dermed har de ikke den frykten. Og de som har den vil nødig forklare den detaljert

[DarkPink]

Nå jeg rent skremt her, når jeg så deg med denne tittelen på 100 nyeste.

Enda godt det ikke er du som er dumpet! Men jeg satser på at ditt forhold nå er i boks og "evigvarende" :-)

Hehehe, ble nesten skremt selv nå. For en fryktelig tanke. Hadde i grunn vært typisk meg.

Lørdag: jeg har møtt en fyr!

Søndag: Vi er kjærester!

Mandag: Dumpet av kjæreste

=) At det er evigvarende er det vel strengt tatt liten sannsynlighet for, men jeg tror jeg har noen deilige stunder foran meg nå

[Glimtipper]

Det er egentlig ikke korrekt å si jeg er redd for faste forhold. Spørsmålet er nok snarere om jeg har lyst på et fast forhold.

Nå tror sikkert alle at jeg har blitt skremt av et eller annet lumsk vesen med vagina, men det er egentlig ikke tilfelle. Noen skruer har jeg møtt på min vei, men de fleste har vært hyggelige jenter.

Problemet ligger nok hos meg. Jeg orker ikke å forholde meg til noen på det nivået dere jenter ofte krever. Jeg takler ikke å skulle se noen hver eneste dag, småpjatte om bullshit på telefonen de dagene vi ikke ser hverandre, nærmest være pressa til å svare på sms innen et visst antall timer for ikke å såre noen (og det er et press også forbundet med det, for jeg er dessverre utrustet med en samvittighet som sliter meg ut hvis jeg sårer noen, og jeg vet jeg sårer ved å være meg selv), og jeg har rett og slett ikke lyst til å være sammen med et kvinnemenneske (eller noen andre for den sags skyld) store deler av fritida mi.

Jeg skriver at problemet ligger hos meg. Men det store "problemet" er nok at jeg ikke ser det som noe problem. Jeg forstår ikke denne trangen så godt som alle mennesker har til å være to.

Nå har jeg også behov for kontakt, nærhet og sex, men ikke på det nivået jeg forstår dere andre har. Mine beste forhold har vært mine elskerforhold. Og det er ikke fordi disse jentene ikke har vært gode nok for meg til å ville noe mer. De har tvert imot vært kjempejenter. Det er bare jeg som er spaca. Jeg har fått dekket mine behov (og da snakker jeg naturligvis ikke kun om sex) en og annen helg, et og annet døgn eller en og annen kveld - mer som deltidskjærester, og jeg har hatt det som plommen i egget.

Men så fort det blir noe mer får jeg noia etter kort tid. Jeg mister all min frihet. Noen skal alltid vite hvor jeg er eller hva jeg gjør eller hvorfor jeg heller ser en film alene enn sammen med dem. De hyler og bærer seg om at mine følelser for dem ikke kan være de helt store, og de stresser meg med sjalusi ut av en annen verden. Jeg er heller ikke blant de mest åpne personer her i verden, selv om jeg kan forstå at dere her inne tror det (jeg jabber jo om det meste, om sex, gud-veit, og alt), men dere har til gode å se jeg skrive noe veldig personlig her inne (med mindre noen synes analsex er personlig).

Og jeg får nok og går. Ikke (alltid) fordi det har vært noe galt med mine kjærester (selv om gudene skal vite at jeg også har rota meg borti et par nutcases). Men de krever noe jeg ikke kan gi.

Jeg aner ikke om jeg kommer til å forandre meg eller om jeg en eller annen dag ser det lyset dere andre ser ut til å se når dere er sammen med noen, og om jeg bare er annerledes enn dere eller om jeg er fucka opp av barndomstraumer eller hva det nå måtte være, vet jeg ikke, men det er nå engang sånn jeg er.

Du lurer på hva jeg har å tape på å prøve. Vel. Det er et spørsmål fra en som ser det store i et forhold, og som sannsynligvis føler noe mangler når hun er singel.

DarkPink snakker om friheten til å knulle andre. Det er tull for min del. Det har ingenting med det å gjøre, i hvert fall ikke for meg. Jeg knuller uansett ikke rundt.

I bunn og grunn er det stor fare for at jeg er fucka opp på en eller annen måte, og burde finne meg en psykolog.

Jeg har nok forandra meg mye de siste årene (sannsynligvis ikke positivt), og for alt jeg vet kan jeg plutselig se lyset jeg også. Men forhold er det jeg tenker minst på for tiden, og jeg kan egentlig aldri huske at jeg har tenkt noe særlig på det.

Jeg innser at jeg er så fucka opp at jeg en eller annen dag kommer til å gjøre som Michael Douglas i Falling Down.

Du er absolutt ikke fucket, SDD. Og det tror jeg du vet

Du er faktisk veldig normal. Forhold hvor man er sammen 24/7 og vet alt hva som skjer til enhver tid passer ikke for alle.

Som du vet, så prøvde jeg det i fire år og følte det til slutt som om jeg ikke hadde et liv. Enda til "ga" sambo meg mye frihet, på alle vis. Han lagde ikke bråk om jeg gikk ut for å handle og kom hjem klokka fire om natten, fordi vi hadde tatt "noen" drinker Men det var de konstante uutalte forventningene som virkelig plaget meg. Vi skulle gjøre hverandre lykkelige, vi skulle være to. Alle tanker og følelser ble delt til enhver tid og jeg fikk noia etterhvert. Det var ikke derfor forholdet endte, men det hadde nok vart enda lengere om jeg ikke hadde kuttet han mer og mer ut.

Jeg vil tilbringe tid sammen fordi jeg har glede av det. Jeg vil dele fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg burde. Og jeg vil fortelle hva jeg skal og hvem jeg skal treffe fordi det er av relevans, ikke fordi noen skal vite hvor jeg er til enhver tid.

Det er, som du ser av denne tråden, mange som tenker slik. Merk deg at det er flere kvinner som svarer at de føler det som deg. Dermed er du slettes ikke unormal og det har ingenting med kvinners behov å gjøre, menn kan være like ille.

[Sofline]

Sier du det? Ja, jeg kunne tenke meg til at menn var lykkligere enn kvinner i ekteskapet, damer klager jo på alt, men at de generelt var så lykkelige hadde jeg ikke trodd.

Hvorfor det, tror du?

Jeg husker ikke helt, men jeg har hørt flere ganger at gifte menn er lykkeligst. Det må være ett eller annet med at kvinner klarer seg bedre alene, kanskje fordi de er mer åpne, mens menn trenger en kone å betro seg til. Bare tanker fra min side....

Menn klarer også samlivsbrudd dårligere enn kvinner.

[Sofline]

Du er absolutt ikke fucket, SDD. Og det tror jeg du vet

Du er faktisk veldig normal. Forhold hvor man er sammen 24/7 og vet alt hva som skjer til enhver tid passer ikke for alle.

Som du vet, så prøvde jeg det i fire år og følte det til slutt som om jeg ikke hadde et liv. Enda til "ga" sambo meg mye frihet, på alle vis. Han lagde ikke bråk om jeg gikk ut for å handle og kom hjem klokka fire om natten, fordi vi hadde tatt "noen" drinker Men det var de konstante uutalte forventningene som virkelig plaget meg. Vi skulle gjøre hverandre lykkelige, vi skulle være to. Alle tanker og følelser ble delt til enhver tid og jeg fikk noia etterhvert. Det var ikke derfor forholdet endte, men det hadde nok vart enda lengere om jeg ikke hadde kuttet han mer og mer ut.

Jeg vil tilbringe tid sammen fordi jeg har glede av det. Jeg vil dele fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg burde. Og jeg vil fortelle hva jeg skal og hvem jeg skal treffe fordi det er av relevans, ikke fordi noen skal vite hvor jeg er til enhver tid.

Det er, som du ser av denne tråden, mange som tenker slik. Merk deg at det er flere kvinner som svarer at de føler det som deg. Dermed er du slettes ikke unormal og det har ingenting med kvinners behov å gjøre, menn kan være like ille.

"Forhold hvor man er sammen 24/7 og vet alt hva som skjer til enhver tid passer ikke for alle."

Jeg tror ikke det er mange som har det slik når de har kommet seg over den "verste" forelskelsesfasen.

[Glimtipper]

"Forhold hvor man er sammen 24/7 og vet alt hva som skjer til enhver tid passer ikke for alle."

Jeg tror ikke det er mange som har det slik når de har kommet seg over den "verste" forelskelsesfasen.

Jeg mente det ikke helt bokstavelig, da

[Sofline]

Jeg har hatt to lange forhold hvor vi har bodd sammen og begge gikk i vasken og en av grunnene var at jeg ikke fikk gjøre som jeg ville og orket.

Det blir ikke middag her i huset dersom jeg har en dårlig dag og ikke blir det ryddet heller. Det var tydeligvis veldig vanskelig å forstå.

Du får skrive øverst på lista over kvaliteter en mann skal ha: Skal kunne lage mat og rydde selv. :-)

[Sofline]

Jeg mente det ikke helt bokstavelig, da

Jeg skjønte det, men det gjorde ikke jeg heller. Det vil si: det er ingen som er sammen 24/7 selv om de er opp etter ørene forelsket i hverandre.

[Glimtipper]

Jeg skjønte det, men det gjorde ikke jeg heller. Det vil si: det er ingen som er sammen 24/7 selv om de er opp etter ørene forelsket i hverandre.

Jeg kjenner en del par som er slik. Altså, de er sammen veldig mye av tiden.

Og vi ser de jo hele tiden på DOL. Folk som ikke har venner av motsatt kjønn, for "sånt er da ikke nødvendig når man har kjæreste" eller stiller seg uforstående til julebord uten samboer/ektefelle.

[Sofline]

Jeg kjenner en del par som er slik. Altså, de er sammen veldig mye av tiden.

Og vi ser de jo hele tiden på DOL. Folk som ikke har venner av motsatt kjønn, for "sånt er da ikke nødvendig når man har kjæreste" eller stiller seg uforstående til julebord uten samboer/ektefelle.

Nå er jeg kanskje ikke rette person til å snakke. Jeg ser veldig mye til kjæresten min når han først er hjemme, men det er nok mest fordi han er vekk halvparten av året.

Når det gjelder folk som klager over at de ikke får være med kona/mannen på julebord eller på byen, så skjønner jeg ikke det hvis de har mye tid sammen ellers. Men jeg forstår det godt hvis de har tre unger og knapt nok tilbringer et par kvelder i året alene sammen. Jeg ville ikke blitt sjalu hvis samboeren min ville på byene sammmen med gutta, men jeg forstår at folk kan føle seg truet hvis kjæresten ALLTID skal ut alene.

[Glimtipper]

Nå er jeg kanskje ikke rette person til å snakke. Jeg ser veldig mye til kjæresten min når han først er hjemme, men det er nok mest fordi han er vekk halvparten av året.

Når det gjelder folk som klager over at de ikke får være med kona/mannen på julebord eller på byen, så skjønner jeg ikke det hvis de har mye tid sammen ellers. Men jeg forstår det godt hvis de har tre unger og knapt nok tilbringer et par kvelder i året alene sammen. Jeg ville ikke blitt sjalu hvis samboeren min ville på byene sammmen med gutta, men jeg forstår at folk kan føle seg truet hvis kjæresten ALLTID skal ut alene.

Jeg er nok i overkant individualistisk og har blitt litt skremt, siden jeg ikke satte de grensene jeg trengte i mitt forrige forhold. Det gjorde nok ikke samboeren min heller.

Nå vet jeg ikke helt sikkert hvordan jeg vil ha et eventuelt framtidig forhold, men jeg vet hva som ikke passer for meg. Selvfølgelig må man kunne dele vennebesøk og utekvelder, men... Nei, jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg trives veldig godt sammen med vennene mine, uten kjærestevedheng til enhver tid