Veldig gode venner med x..

[tusseline]

Heisann, skriver dette for å få luftet tankene litt, og for å få andres synspunkter på dilemmaet mitt.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i et år nå. Da vi møttes, fortalte han at han pleide å trene med x-kona. Jeg tenkte det var sikkert hyggelig og greit - enn så lenge.

Vi har nå vært sammen i et år.

Etter hvert har det kommet fram at han har (hatt) veldig mye kontakt med x. De har trent sammen, gått på turer sammen, besøkt hverandre jevnlig. I tillegg spør hun han om diverse tjenester som går på henne personlig. De har barn sammen, så noe kontakt er jo naturlig, og jeg er glad for at de er gode venner og samarbeider godt. Det er bare det at jeg føler at det går en grense et eller annet sted her...

De har gjort en del vanlige fellesting med datteren, så som skoleting, bursdagsfeiringer, julefeiring osv.

Jeg følte vel at det begynte å bli litt vel mye da hun i sommer ville ha med han og datteren på stranda - i "vår" ferie. Hun forsikret seg først om at jeg ikke var der, før hun spurte. Da hadde jeg og kjæresten en skikkelig krangel. Jeg ville ikke at han skulle gjøre det, og han skjønte ikke hvorfor han ikke kunne det.

Etter dette kom det fram dette med turer, besøk osv. Det visste ikke jeg om, for han har ikke nevnt det for meg i det hele tatt. Jeg har alså ikke skjønt hvor mye de faktisk har sett til hverandre i hans "barne-uker".... og da mener jeg han og x-kona - på aktiviteter/ting som barnet IKKE har vært med på.

Kjæresten min skal feire jul (i år også) hjemme hos x-kona og familien hennes. Når vi snakket om jula, ga han også uttrykk for at han kom til å være der mye i romjula også, for det "pleier" han jo. Jeg har sagt at ting nødvendigvis må forandre seg litt etterhvert, nå når vi er et par - og at han ikke kan forvente å ha det samme livet nå som han har hatt når han har vært single i de fleste av disse årene. Det skjønner han ikke. Han har også gitt uttrykk for at han kommer til å feire jul på denne måten til datteren er voksen.

Hvordan skal kjæresten og jeg klare å bygge opp et liv som er VÅRT midt opp i alt dette?!

Det er 7 år siden de var et par..

Poenget mitt er at jeg føler i grunnen at jeg "deler" kjæresten min med en annen dame, og det har jeg ikke lyst til! Han mener det bør være rom for oss begge, og ville helst hatt mer kontakt med x-kona enn det jeg har lyst til at han skal. Min holdning har stoppet en del av den personlige kontakten som ikke har med datteren å gjøre.

Jeg synes som sagt det er fint at de er venner og samarbeider godt om barnet og har en god tone sammen. Fra det og til dette med å være så nært knyttet opp som de er - det har jeg skikkelige problemer med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det.

[amber sun]

Jeg skjønner godt at du er frustrert og oppgitt.

Klart det er bra at de samarbeider og er venner, altså samarbeider om ting som har med barnet å gjøre. Men så mye som de gjør sammen uten barnet, syns jeg går langt utover hva som er vanlig, og langt utover hva jeg ville synes var greit.

Hvorfor vil han tilbringe så mye tid sammen med eks-kona når de ikke er sammen lenger? Når det er snakk om andre ting enn det som har med barnet å gjøre, syns jeg han bør skjønne at du reagerer på dette.

Jeg regner ikke meg selv for å være særlig sjalu, men dette her hadde jeg ikke likt at han gjorde.

Jeg syns også det er rart at han ikke skjønner at du reagerer på det.Ville han godta og synes det var helt greit at du tråkket dørene ned hos eks'en din?

[Gjest du kan ikke tvinge ham]

Jeg synes det virker som om dere har snakket ordentlig om det, og han har sagt hvordan han tror han vil ha det også i årene fremover.

Jeg er enig i at dette er kontakt utover det som er vanlig og normalt å akseptere, for en ny kjæreste.

Jeg ville satt noen klare grenser for hva du kan leve med, og kan han ikke møte deg på dette, så ville jeg avsluttet forholdet.

[Lillemus]

Du har skrevet om dette før, sant?

Uansett - dette er kontakt med eksen som er laaaangt utenfor det vanlige! At man feirer bursdager, 17. mai og julaften sammen for ungenes skyld er helt greit. At man tar en kaffekopp ved henting/bringing også, men der stopper det i grunnen synes jeg.

Å dra på stranda med eksen uten ungene eller å gå på kafe med eksen synes jeg er helt feil og jeg hadde blitt skikkelig mistenksom om min kjære hadde oppført seg sånn. Jeg er - som Amber Sun - heller ikke spesielt sjalu av meg, men der hadde grensa gått for meg ja.

[Ulrikke]

Jeg er samboer med en mann med tre barn fra før.

Han og eks-kona har et helt ok forhold seg imellom nå, hvor de (eller egentlig alle fire, hun har også ny samboer) stiller opp for ungene på avslutninger, fotballkamper osv. Det er de to som foreldre som går på foreldresamtaler og foreldremøter osv, og avtaler samvær, henting osv.

Jeg synes det er flott at samarbeidet og kommunikasjonen dem i mellom går så smertefritt nå, men jeg synes ikke det hadde vært naturlig om de skulle "henge sammen" i tide og utide, og ihvertfall ikke uten barn.

Jeg er heller ikke særlig sjalu av meg, men jeg er enig med deg at her er det noe som skurrer.

I tillegg har han jo tydelig sagt hvordan han vil ha det i årene framover, ved at han sier at sånn blir det, og at han ikke skjønner hvorfor du ikke synes noe om det. Da ser det dessverre ut for meg som om du blir nødt til å ta et valg - leve med det, eller avslutte forholdet. Han er tydelig ikke interessert nok i å bygge en ny tilværelse med deg eller ta hensyn til hva du føler osv.

[mumitrollet]

En god del av det du nevner høres greit nok ut, jeg har stor fortåelse for hans behov for å være mest mulig sammen med barnet i juletiden osv. Om du har fått nær kontakt med barnet ville det kanskje vært naturlig å invitere deg med av og til?

Det er kanskje litt pussig at de to gjør så mange ting sammen UTEN barnet. På den annen side; ville du reagert om det var en annen kompis/venninne han trente sammen med osv? Siden de ikke har hatt noe forhold på syv år, er det vel liten sjanse for at det blir noe nå. De er vel rett og slett bare gode venner som trives sammen?

[Babette]

Dette var i overkant, ja. Og særlig når du holdes utenfor dette fellesskapet. Jeg synes også det er unaturlig at han skal fortsette å feire jul med hennes familie når de er skilt. Da hadde det vel vært bedre om ekskona kom til dere på julaften?

Sånn vet jeg at mange har det.

Selv ville jeg ikke ha fått ned en matbit i den settingen, men det er nå så.

[ShitDiddelyDo]

Hehe, denne kontakten ser ut til å være i overkant, ja.

Høres ikke akkurat ut som om denne mannen har gitt slipp på sitt tidligere liv, og du er alt for medgjørlig når du tillater at fyren nærmest ser ut til fortsatt å være gift med sin gamle familie.

[tusseline]

Jeg skjønner godt at du er frustrert og oppgitt.

Klart det er bra at de samarbeider og er venner, altså samarbeider om ting som har med barnet å gjøre. Men så mye som de gjør sammen uten barnet, syns jeg går langt utover hva som er vanlig, og langt utover hva jeg ville synes var greit.

Hvorfor vil han tilbringe så mye tid sammen med eks-kona når de ikke er sammen lenger? Når det er snakk om andre ting enn det som har med barnet å gjøre, syns jeg han bør skjønne at du reagerer på dette.

Jeg regner ikke meg selv for å være særlig sjalu, men dette her hadde jeg ikke likt at han gjorde.

Jeg syns også det er rart at han ikke skjønner at du reagerer på det.Ville han godta og synes det var helt greit at du tråkket dørene ned hos eks'en din?

I følge han selv, så ville han ikke hatt noen problemer med det..

[tusseline]

Du har skrevet om dette før, sant?

Uansett - dette er kontakt med eksen som er laaaangt utenfor det vanlige! At man feirer bursdager, 17. mai og julaften sammen for ungenes skyld er helt greit. At man tar en kaffekopp ved henting/bringing også, men der stopper det i grunnen synes jeg.

Å dra på stranda med eksen uten ungene eller å gå på kafe med eksen synes jeg er helt feil og jeg hadde blitt skikkelig mistenksom om min kjære hadde oppført seg sånn. Jeg er - som Amber Sun - heller ikke spesielt sjalu av meg, men der hadde grensa gått for meg ja.

Det stemmer, jeg har skrevet om dette før.

(stranda var med barn da, bare så det er sagt)

Nei, jeg synes dette er veldig vanskelig.

[tusseline]

En god del av det du nevner høres greit nok ut, jeg har stor fortåelse for hans behov for å være mest mulig sammen med barnet i juletiden osv. Om du har fått nær kontakt med barnet ville det kanskje vært naturlig å invitere deg med av og til?

Det er kanskje litt pussig at de to gjør så mange ting sammen UTEN barnet. På den annen side; ville du reagert om det var en annen kompis/venninne han trente sammen med osv? Siden de ikke har hatt noe forhold på syv år, er det vel liten sjanse for at det blir noe nå. De er vel rett og slett bare gode venner som trives sammen?

Gode venner som trives sammen er en ting, men det at hun og hennes familie skal være til stede i hans liv fortsatt - på alle måter - blir litt i overkant for meg.. sånn er det bare. Jeg er ikke så raus at jeg vil sitte på sidelinja og se at han har et annet, paralellt liv ved siden av det med meg. Det blir merkelig.

[mumitrollet]

Gode venner som trives sammen er en ting, men det at hun og hennes familie skal være til stede i hans liv fortsatt - på alle måter - blir litt i overkant for meg.. sånn er det bare. Jeg er ikke så raus at jeg vil sitte på sidelinja og se at han har et annet, paralellt liv ved siden av det med meg. Det blir merkelig.

Men da har du/dere jo tatt valget, da. Du tolerer ikke hvordan de har organisert livene sine, og han er ikke villeig til å endre på noe.

Da er det vel bare en ting å gjøre, da?

[Gjest laban og laboline]

Denne mannen er ikke ferdig med sin ex !!!

[mumitrollet]

Denne mannen er ikke ferdig med sin ex !!!

Seriøst, jeg og min ex har et utmerket venneforhold, holder kontakt med hverandres familie, feirer jul sammen, og gjør en del ting sammen. Det er overhodet ingenting mellom oss (jeg har ny kjæreste).

Hvorfor er det så utenkelig at de bare er venner som samarbeider for barnets beste? At det kan være vanskelig å ha et nytt forhold, får så være. Det må være opp til den nye kjæresten å godta dette opplegget eller la være.

[mumitrollet]

Jeg skjønner godt at du er frustrert og oppgitt.

Klart det er bra at de samarbeider og er venner, altså samarbeider om ting som har med barnet å gjøre. Men så mye som de gjør sammen uten barnet, syns jeg går langt utover hva som er vanlig, og langt utover hva jeg ville synes var greit.

Hvorfor vil han tilbringe så mye tid sammen med eks-kona når de ikke er sammen lenger? Når det er snakk om andre ting enn det som har med barnet å gjøre, syns jeg han bør skjønne at du reagerer på dette.

Jeg regner ikke meg selv for å være særlig sjalu, men dette her hadde jeg ikke likt at han gjorde.

Jeg syns også det er rart at han ikke skjønner at du reagerer på det.Ville han godta og synes det var helt greit at du tråkket dørene ned hos eks'en din?

"Hvorfor vil han tilbringe så mye tid sammen med eks-kona når de ikke er sammen lenger?"

Kanskje de er gode venner?

[tusseline]

Seriøst, jeg og min ex har et utmerket venneforhold, holder kontakt med hverandres familie, feirer jul sammen, og gjør en del ting sammen. Det er overhodet ingenting mellom oss (jeg har ny kjæreste).

Hvorfor er det så utenkelig at de bare er venner som samarbeider for barnets beste? At det kan være vanskelig å ha et nytt forhold, får så være. Det må være opp til den nye kjæresten å godta dette opplegget eller la være.

"Hvorfor er det så utenkelig at de bare er venner som samarbeider for barnets beste?"

Venner som samarbeider for barnets beste er en ting - det å være veldig mye sammen kun de voksne - uten barnet - hvor de gjør venneting sammen (ofte) har da ikke noe med barnets beste å gjøre? Det går da utmerket godt an å være gode venner, samarbeide god om - og med - barnet uten at man skal tilbringe masse tid sammen som venner - alene. Dette samtidig som man tviholder på alt som har vært (det er tross alt 7 år siden)?

Om du leser de andre svarene, vil du se at 9 av 10 ikke deler din mening..

Uansett, så føles ikke dette greit for meg.

[tusseline]

Men da har du/dere jo tatt valget, da. Du tolerer ikke hvordan de har organisert livene sine, og han er ikke villeig til å endre på noe.

Da er det vel bare en ting å gjøre, da?

Vel, ja - jeg har jo ikke så veldig lyst til det heller da... og det er jo kanskje derfor jeg skriver her; for å høre andres synspunkter - og for å evt. få råd og tips.

[Clue1365380406]

Jeg har rollen som ekskona i denne sammenhengen, og er også gode venner med eksen min.

Vi kan snakke om alt, og passer mye bedre som venner enn som par.

Han har ny kjæreste, og jeg har ny mann, men i motsetning til deres situasjon, så bor vi langt unna hverandre, men møtes noen ganger i året.

Det jeg ser i ditt forhold, er at det er ingen som tar hensyn til deg, hverken ekskona eller kjæresten din. Hos oss er det ikke sånn.

Når jeg er i hjembyen min, og treffer min eksmann, inkluderes hans nye kjæreste. Jeg vil ikke tråkke henne på tærne, eller at hun skal føle seg usikker i forhold til hva som ligger i kontakten vår.

Dette har fungert veldig fint, og hun har dermed forståelse og velvilje hvis det er noe jeg trenger hjelp til fra ham, eller vi skal møtes. Vi møtes forresten hjemme hos ham, er hun der, er hun også til stede, er hun ikke der, er det også greit for henne.

Eksen min er også bevisst på hennes rolle, og han viser henne at han er henne nærmest.

Det er de som er et par nå, og det er det ingen tvil om for noen.

Det er sikkert fint å feire jul sammen for barnets del, men å fortsette med det i årevis til hun blir stor, blir vel litt i overkant. Det er kjempefint at foreldrene er venner, og kan gjøre ting sammen med henne, men hun bør jo også få et forhold til deg, og at du er pappas kjæreste nå.

[Clue1365380406]

Gode venner som trives sammen er en ting, men det at hun og hennes familie skal være til stede i hans liv fortsatt - på alle måter - blir litt i overkant for meg.. sånn er det bare. Jeg er ikke så raus at jeg vil sitte på sidelinja og se at han har et annet, paralellt liv ved siden av det med meg. Det blir merkelig.

Det blir litt feil i forhold til hvilke forventninger man har til et parforhold, ja.

Det er vel ingen som drømmer om et slikt forhold for seg selv, og da synes jeg ikke man kan forvente det av andre heller.

[Clue1365380406]

I følge han selv, så ville han ikke hatt noen problemer med det..

Lett å si når man ikke har noe å tape på det.