14 år, gutt. Megadeprimert!!!

[(92)]

Hei. Jeg er en gutt på 14 år som har vært deppa en stund. Helt siden 8 klasse på ungdomskolen har jeg bare fått 5 og 6 og har aldri vært noe problemer med skolen, men hjemme. Nå i 9. klasse orket jeg ikke mer, jeg slapp ut alt, var nok like deppa i 8, men først i 9 klasse har jeg sluppet det ut. Det er kun likegyldighet. For meg om jeg får stryk eller 6, spiller ingen rolle. Om jeg går på skolen, eller skulker betyr ikke noe. om du gir meg hele verden, så vil jeg ikke bli noe gladere av den grunn. Jeg er deppa, og likegyldig til A L T, unntatt mine venner, og kjæresten min.(det er det som faktisk betyr noe i livet mitt) Til og med foreldra mine betyr ikke så mye for meg lengre. Har mye mer og skrive, men det blir for mye å skrive her. Hva kan jeg gjøre? kan jeg gå å prate med noen? kan du anbefale noen? jeg orker ikke å gå igjennom ungd. basen. Det blir for mye piss-preik. Kan du anbefale en phsykolog? Hilsen en som ikke helt vet hva han kan gjøre.

[Gjest annet nick]

Hei, prøv å poste innlegget ditt på forum for psykiatri, så er det en sjans for at legen der svarer deg også. Jeg kjenner ikke til noen psykologer. Fint at du tenker på å få hjelp, lykke til!

[Gjest Wita]

Du ordlegger deg veldig godt til å være bare 14 år.

Hva med å oppsøke helsesøster på skolen i første omgang?

Hvis du synes det er vanskelig å snakke, kan du printe ut dette og vise henne.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Kanskje du kan starte med å be om en time hos fastlegen din? Denne kan du prate åpent med, han har taushetsplikt. Trolig kjenne han også til hvilke psykologer i nærheten som passer til deg. fastlegen kan også hjelpe til med å skrive eventuelle attester til skolen; dersom du kunne ha behov for noe avlastning, eller lenger tid til tentamen/eksamen. prøv også og snakk med foreldrene dine hør om de kjenner til det å være deprimert. kanskje flere i familien har slitt med det samme. samtaleterapi er viktig, men noen ganger er det også nødvendig med medisiner en periode. Du bør være ekstra forsiktig med alkohol og andre rusmidler i den situasjonen du er nå; det kan ødelegge for videre behandling. Fint at du har venner og kjæreste. Veldig fint om du klarer å sove regelmessig, spise sunt og få litt mosjon; det hjelper. Dersom du ikke vet hvem fastlegen er, så spør f.eks moren din. Dersom du vil, kan hun være med på første samtalen.

[(92)]

Kanskje du kan starte med å be om en time hos fastlegen din? Denne kan du prate åpent med, han har taushetsplikt. Trolig kjenne han også til hvilke psykologer i nærheten som passer til deg. fastlegen kan også hjelpe til med å skrive eventuelle attester til skolen; dersom du kunne ha behov for noe avlastning, eller lenger tid til tentamen/eksamen. prøv også og snakk med foreldrene dine hør om de kjenner til det å være deprimert. kanskje flere i familien har slitt med det samme. samtaleterapi er viktig, men noen ganger er det også nødvendig med medisiner en periode. Du bør være ekstra forsiktig med alkohol og andre rusmidler i den situasjonen du er nå; det kan ødelegge for videre behandling. Fint at du har venner og kjæreste. Veldig fint om du klarer å sove regelmessig, spise sunt og få litt mosjon; det hjelper. Dersom du ikke vet hvem fastlegen er, så spør f.eks moren din. Dersom du vil, kan hun være med på første samtalen.

Tusen takk for svar. Skal prøve å følge dine råd... takk igjen:)

[Gjest urbma]

Kanskje du kan starte med å be om en time hos fastlegen din? Denne kan du prate åpent med, han har taushetsplikt. Trolig kjenne han også til hvilke psykologer i nærheten som passer til deg. fastlegen kan også hjelpe til med å skrive eventuelle attester til skolen; dersom du kunne ha behov for noe avlastning, eller lenger tid til tentamen/eksamen. prøv også og snakk med foreldrene dine hør om de kjenner til det å være deprimert. kanskje flere i familien har slitt med det samme. samtaleterapi er viktig, men noen ganger er det også nødvendig med medisiner en periode. Du bør være ekstra forsiktig med alkohol og andre rusmidler i den situasjonen du er nå; det kan ødelegge for videre behandling. Fint at du har venner og kjæreste. Veldig fint om du klarer å sove regelmessig, spise sunt og få litt mosjon; det hjelper. Dersom du ikke vet hvem fastlegen er, så spør f.eks moren din. Dersom du vil, kan hun være med på første samtalen.

Har fastlegen taushetsplikt over en fjortenårings foreldre?