Samlivsbrudd

[hamabr]

hei

jeg er en mann på 38 år, har akkurat hatt et samlivsbrudd med min elskede som jeg har elsket i mange mange år men som jeg fikk for 3 år siden.

jeg har slitt med sykdom, kreft så det har vært tøft til tider og hun har hatt mange stunder alene på nettene pga jeg har vært syk..

Hun gjorde det slutt nå å det er helt grusomt vont, snart en mnd siden, men jeg kommer ikke videre, sover ikke, spiser ikke bare gråter å klarer ikke prate med noen.

hun har en annen men ikke noe særiøst sier hun, hva mener hun med ikke seriøst...

Bør jeg sende meld om at jeg savner henne og elsker henne , eller la henne få fred til å rote å tenke.. å kanskje savne meg

Elsker henne over alt på jord å vil bare ha henne igjen.Eneste som betyr noe er henne, min store kjærlighet.

Går med tanker om å avslutte livet for jeg kjenner at jeg ikke klarer å leve uten henne og barna hennes.

hans m

[Gjest lykke til]

Huff livet skal ikke være lett.

IKKE mas på henne, da kan hun fort legge deg for "hat" istedenfor å kanskje kunne begynne å lengte etter deg.

Hun har nok sikkert gått noen runder med seg selv før hun avluttet forholdet, så ikke gjør det store forhåpninger med å vente på henne ....

[hamabr]

Huff livet skal ikke være lett.

IKKE mas på henne, da kan hun fort legge deg for "hat" istedenfor å kanskje kunne begynne å lengte etter deg.

Hun har nok sikkert gått noen runder med seg selv før hun avluttet forholdet, så ikke gjør det store forhåpninger med å vente på henne ....

nei jeg prøver å ikke mase på henne, men er neimen ikke lett. håper hun kan finne tilbake følelsene å komme tilbake. jeg gir henne fred ved at jeg blir borte er tanken min..

jeg elsker henne over alt og vet ikke hva jeg skal gjøre hverken for å få henne tilbake eller komme videre med livet mitt.

savner absolutt alt ved henne å ungene.

livet er itte verdt å leve lengre synes jeg.

lyst til å skrive brev og sms om hvor høyt jeg elsker henne og savner henne og at jeg vet vi kan få det topp i sammen....

men hun har vel bestemt seg..

lurer bare på hva useriøst er med den andre, er de venner elskere eller hva.

har vært igjennom ti år med dødlig kreft, men heller ti år med det igjen enn dette..

mann som er lei alt, og trenger råd og hjelp. helsevesenet bare doper en ned

[Gjest jeg VET hvordan det føles]

Kjære deg. Du må ikke tenke på å avslutte livet ditt! Det er aldri noen bra løsning!

Du sier du ikke kommer over dette. Men kjære deg, det er bare gått en måned. Du må gi deg selv mer tid enn dette. Et samlivsbrudd tar lang tid å komme seg etter.

Jeg hadde ganske nylig et samivsbrudd. Jeg var sammen med denne mannen i over 6 år. Og ja jeg var inderlig glad i han. Men... jeg fant også ut etter en stund at jeg var glad i meg selv. Ikke misforstå, er ingen selvdigger. Men jeg fant ut at jeg _fortjente_ å la meg selv ta den tiden jeg trengte å sørge. Men jeg gravde meg inne ned i elendigheten i lengre tid enn nødvendig.

Snakk med vennene og familien din. Grin og stå på. La snørra renne når du føler for det nå i en periode. Men samtidig. Gå ut å få frisk luft. Dra på trening. Gjør noe som tidligere har gjort deg glad uansett om det er alt fra treskjæring til klatring i klatrevegg.

Hos meg har det nå gått snart et halvt år.Jeg kan si med hånda på hjertet at jeg føler meg stadig bedre. Det går litt opp og ned selvsagt, men det går stort sett fremover.

Du er nå midt oppe i et følelsesmessig kaos. Du har fått brudd ikke bare i samlivet, men også i dine daglige rutiner.

Håper du og hun kan ha en dialog på en slik måte at dere kan finne en bra måte å omgås. Og du nevnte at det var barn inne i bildet? Dette må også hun finne ut av sammen med deg. Du er jo glad i barna og skal få treffe dem. Og de vil nok treffe deg. De er jo glade i deg.

IKKE tenk på å ta livet ditt. Dette greier du. Det er bare nå midt i følelseskaoset at du føler at du ikke greier å puste nesten av smerte. Jeg vet akkurat hvordan du har det.

Skriv inn her og få råd av flere som har følt eller føler som det du gjør nå.

Lykke til. dette greier du!!

[Gjest jeg VET hvordan det føles]

nei jeg prøver å ikke mase på henne, men er neimen ikke lett. håper hun kan finne tilbake følelsene å komme tilbake. jeg gir henne fred ved at jeg blir borte er tanken min..

jeg elsker henne over alt og vet ikke hva jeg skal gjøre hverken for å få henne tilbake eller komme videre med livet mitt.

savner absolutt alt ved henne å ungene.

livet er itte verdt å leve lengre synes jeg.

lyst til å skrive brev og sms om hvor høyt jeg elsker henne og savner henne og at jeg vet vi kan få det topp i sammen....

men hun har vel bestemt seg..

lurer bare på hva useriøst er med den andre, er de venner elskere eller hva.

har vært igjennom ti år med dødlig kreft, men heller ti år med det igjen enn dette..

mann som er lei alt, og trenger råd og hjelp. helsevesenet bare doper en ned

Jeg tror du skal la henne være litt i fred. Ikke driv å mas på henne.

Og kutt ut tanker om selvmord. Det vil ikke løse en dritt. Stå heller på for å få det bedre med deg selv. Du har tydeligvis vært gjennom tøffe tider. Og du skal greie dette også. Ta et skritt av gangen. Det er den eneste måten. Og prøv å gjør ting som kan glede deg.

[Gjest et litet ps]

http://hjertesorg.tripod.com/