Hjemmeværende og penger på konto

[snø]

Her er smak og behag, ja. Selv vi jeg gjerne ha "mine penger", slik at jeg vet hva jeg kan bruke på meg selv uten å føle at det går utover fellesskapet.

* trekker på meg mine nye boots *

Smak og behag ja. Vi har 100% felles økonomi og jeg har aldri følt at det hindrer meg i å kjøpe akkurat det jeg har lyst til. Kanskje tvert i mot siden min kjære tjener såpass mye mer enn meg ;o) Det hadde blitt snodig om han skulle hatt dobbelt så mye og vel så det å rutte med enn meg.

[PieLill]

Om jeg jobber fulltid eller deltid eller er hjemmeværende så har jeg og mannen felles konto og bruker av den som vi vil og trenger.

Det eneste hintet jeg får av min mann er når det er lite igjen på kontoen og en uke før neste lønning. Da må vi passe oss for og ikke gå helt tom.

Hvorfor skal det være slik at vi har hver vår konto? Trenger jeg et klesplagg så spør jeg ikke mannen min om det fordi jeg ikke jobber i en periode. Og om mannen min har lyst til å bruke litt på seg selv så er det like greit.

Men vi har en regel og det er at når lønning kommer så tar vi ut penger til alle regningene først og så er det fritt frem for husholdning og fritid.

Det er en noen gode grunner til å ha hver sin konto selv om man har felles økonomi.

Kun en av partene kan stå som eier av kontoen. Den andre har kun disposisjonsrett og det er faktisk en begrenset tilgang.

Noe av det første som skjer når en person dør er at alle vedkommedes tilganger, verdier og eiendeler fryses til dødsboet er oppgjort. Blir du enke og kontoene står i din manns navn, er du på toppen av alt det andre blakk. Du må dokumentere hver krone du vil ha ut av kontoen og det er et forferdlig styr. På mange kommer dette som et sjokk og en stor tilleggsbelastning.

Det er mulig at penger som står på ektefelles konto blir regnet som arv med de følger og komplikasjoner dette kan ha.

Ved samlivsbrudd vil det kunne få svært store konsekvenser om den ene eier alle kontoene.

Praktisk, økonomisk og juridisk er det derfor svært mye som taler for at man skal ha hver sin konto og fordele verdiene mest mulig likt.

For meg er det også det mest naturlige i og med av vi er to voksne likeverdige mennesker som deler på tingene. Vi eier f.eks. annen hver bil og fordeler oppsparte midler mellom oss.

Regninger betaler vi av en "felles" konto som selvsagt bare kan stå i den enes navn. Men dette er av praktiske årsaker slik at sparepenger og det som skal gå til regninger ikke forviller seg inn i vårt daglige forbruk.

Og det ville vært merkelig å ikke skulle få min egen lønn på min egen konto. Jeg er jo voksen....

mvh

[PieLill]

Flisespikkeri kanskje, men det irriterer meg litt når du skriver at hun "får" penger av mannen sin.

Som om det er en gave, noe hun bør være takknemlig for e.l.

Det er jo snakk om fordeling av penger til AS Hus&Hjem&Familie.

Du er ikke helt alene om å spikke de flisene.

;-)

Jeg liker heller ikke den ordbruken.

mvh

[lex]

Du er ikke helt alene om å spikke de flisene.

;-)

Jeg liker heller ikke den ordbruken.

mvh

Takk!

Var forberedt på kritikk da jeg så noen hadde svart meg.

Jeg tror det er viktig hvilke ord vi bruker - selv om handlinger selvsagt er viktigere.

[PieLill]

Takk!

Var forberedt på kritikk da jeg så noen hadde svart meg.

Jeg tror det er viktig hvilke ord vi bruker - selv om handlinger selvsagt er viktigere.

Kom i mine arme!

;-)

mvh

[Gjest venter tredjemann]

Jeg er for tiden hjemmearbeidende - et valg vi begge er enige om. Senere kan det være vi bytter.

Vi har 100% felles økonomi - og siden jeg er hjemme er jeg for tiden familiens "økonomisjef". Jeg lager budsjettene og vi er enige om våre prioriteringer. Så har vi en liten slant igjen som vi kan gjøre med som vi vil - vi deler dette likt.

[Sofline]

Jeg synes det høres mye ut til bare forbruk! Hvis jeg noensinne skal være hjemmeværende, vil jeg forlange felles konto. Det med "lommepenger" blir litt nedverdigende.

[Dorthe]

Det er mye.

[Åsemor]

Jeg jobber og har utbetalt en del mindre enn 12 000 per mnd, og det skal dekke alt du nevner pluss endel regninger og et halvt lån.

[cec5]

Det er en noen gode grunner til å ha hver sin konto selv om man har felles økonomi.

Kun en av partene kan stå som eier av kontoen. Den andre har kun disposisjonsrett og det er faktisk en begrenset tilgang.

Noe av det første som skjer når en person dør er at alle vedkommedes tilganger, verdier og eiendeler fryses til dødsboet er oppgjort. Blir du enke og kontoene står i din manns navn, er du på toppen av alt det andre blakk. Du må dokumentere hver krone du vil ha ut av kontoen og det er et forferdlig styr. På mange kommer dette som et sjokk og en stor tilleggsbelastning.

Det er mulig at penger som står på ektefelles konto blir regnet som arv med de følger og komplikasjoner dette kan ha.

Ved samlivsbrudd vil det kunne få svært store konsekvenser om den ene eier alle kontoene.

Praktisk, økonomisk og juridisk er det derfor svært mye som taler for at man skal ha hver sin konto og fordele verdiene mest mulig likt.

For meg er det også det mest naturlige i og med av vi er to voksne likeverdige mennesker som deler på tingene. Vi eier f.eks. annen hver bil og fordeler oppsparte midler mellom oss.

Regninger betaler vi av en "felles" konto som selvsagt bare kan stå i den enes navn. Men dette er av praktiske årsaker slik at sparepenger og det som skal gå til regninger ikke forviller seg inn i vårt daglige forbruk.

Og det ville vært merkelig å ikke skulle få min egen lønn på min egen konto. Jeg er jo voksen....

mvh

Ja, jeg er helt enig med deg. Vi lurte på å ordne felles konto. Helt til vi gikk i banken for å ordne det, og fikk beskjed om at kontoen bare kunne stå på den ene (slik du beskriver).

Det var jeg ikke klar over. Det ble ikke aktuelt.

Så vi har fortsatt hver vår konto. Den som har penger betaler. Det fungerer greit.

[puttelull]

'Fyttikatta, du er bra heldig!

JEg jobber ræva av meg, og har utbetalt ca. 18000,- i mnd. (Jobber 73% fast, men har en del i tillegg+3 unger... ) Det er jeg som står for alt innkjøp både til meg, huset/hjemmet og utstyr til ungene. Selvsagt bidrar far noe, men på langt nær så mye som meg.

12000,- for å være hjemmeværende, er luksus!

Jeg var hjemme uten lønn i 5 mnd (barnet var 15 mnd da jeg begynte å jobbe igjen), og da hadde jeg kun barnetrygda "å leve av". Den kunne ikke settes inn på konto til ungene, da hadde vi ikke overlevd. Og gubben hadde ingen mulighet til å sette av 12000,- av sin 24000,- lønn...

Du er bare heldig!;-)

[Torv]

Det er mye!

Kos deg du :0)

[tiliti]

Hm, min samboer er student uten lån eller stipend. Det vil si at jeg jobber ræva av meg og tjener 16 000 kr mnd.

Som skal dekke alle faste utgifter for hele familien med dertilhørende hus,strøm, lån etc.

Hadde jeg fått 12 000 til bare forbruket kan jeg knapt skjønne åssen jeg skulle klare å bruke det opp.

[Gjest ho mor]

Det er en noen gode grunner til å ha hver sin konto selv om man har felles økonomi.

Kun en av partene kan stå som eier av kontoen. Den andre har kun disposisjonsrett og det er faktisk en begrenset tilgang.

Noe av det første som skjer når en person dør er at alle vedkommedes tilganger, verdier og eiendeler fryses til dødsboet er oppgjort. Blir du enke og kontoene står i din manns navn, er du på toppen av alt det andre blakk. Du må dokumentere hver krone du vil ha ut av kontoen og det er et forferdlig styr. På mange kommer dette som et sjokk og en stor tilleggsbelastning.

Det er mulig at penger som står på ektefelles konto blir regnet som arv med de følger og komplikasjoner dette kan ha.

Ved samlivsbrudd vil det kunne få svært store konsekvenser om den ene eier alle kontoene.

Praktisk, økonomisk og juridisk er det derfor svært mye som taler for at man skal ha hver sin konto og fordele verdiene mest mulig likt.

For meg er det også det mest naturlige i og med av vi er to voksne likeverdige mennesker som deler på tingene. Vi eier f.eks. annen hver bil og fordeler oppsparte midler mellom oss.

Regninger betaler vi av en "felles" konto som selvsagt bare kan stå i den enes navn. Men dette er av praktiske årsaker slik at sparepenger og det som skal gå til regninger ikke forviller seg inn i vårt daglige forbruk.

Og det ville vært merkelig å ikke skulle få min egen lønn på min egen konto. Jeg er jo voksen....

mvh

Kontoen står i min manns navn, men jeg er aldri blitt nektet å ta ut penger av kontoen når som helst jeg trenger det. På kontoen står også mitt navn påført som bruker på lik linje med min mann.

Kan det hende at det er en forskjell i praksis fra bank til bank?

[flisa]

Det var mye til det du skal ha det til!

[PieLill]

Kontoen står i min manns navn, men jeg er aldri blitt nektet å ta ut penger av kontoen når som helst jeg trenger det. På kontoen står også mitt navn påført som bruker på lik linje med min mann.

Kan det hende at det er en forskjell i praksis fra bank til bank?

Med disposisjonsrett til kontoen vil du ikke bli nektet å ta ut penger så lenge mannen din er i livet. Om du f.eks. vil ha et nytt kodekort til nettbanken kan du bli nektet det.

Hva med å ta en tur i banken å spørre dem om konsekvensene i av å ikke ha egen konto i ulike situasjoner?

Jeg ville ikke akseptert at vi skulle ha felles konto selv om alle kontoene sto i mitt navn, av de grunner jeg har nevnt tidligere.

Det handler ikke om å ikke ha tillit til hverandre eller å ikke kunne dele. Det er rett og slett en dårlig løsning som man kan komme til å angre på.

mvh

[PieLill]

Ja, jeg er helt enig med deg. Vi lurte på å ordne felles konto. Helt til vi gikk i banken for å ordne det, og fikk beskjed om at kontoen bare kunne stå på den ene (slik du beskriver).

Det var jeg ikke klar over. Det ble ikke aktuelt.

Så vi har fortsatt hver vår konto. Den som har penger betaler. Det fungerer greit.

"Den som har penger betaler."

Høres kjent ut.

;-)

mvh

[Rhea Silvia]

Kontoen står i min manns navn, men jeg er aldri blitt nektet å ta ut penger av kontoen når som helst jeg trenger det. På kontoen står også mitt navn påført som bruker på lik linje med min mann.

Kan det hende at det er en forskjell i praksis fra bank til bank?

Min sivgerinne oppelvde at mannen, nå ex, stengte deres felles konto....Og brukte opp pengene på elskerinnen.

Min søster og mannen hadde felles konto, pluss en hver. Da han døde brått var det meste av midlene sperret for henne noen uker....Temmelig kjedelig, men hun var heldig og hadde familie som kunne hjelpe henne med penger i en overgang. Og begravelsen slipper man å betale cash.

Vi har hver vår konto, men felles økonomi. Vi har full oversikt over hva den andres økonomi.Kontouttdrag og lønnsslipper er åpen for begge. Og begge har ansvar for at begge har penger.

[Sofline]

Det er en noen gode grunner til å ha hver sin konto selv om man har felles økonomi.

Kun en av partene kan stå som eier av kontoen. Den andre har kun disposisjonsrett og det er faktisk en begrenset tilgang.

Noe av det første som skjer når en person dør er at alle vedkommedes tilganger, verdier og eiendeler fryses til dødsboet er oppgjort. Blir du enke og kontoene står i din manns navn, er du på toppen av alt det andre blakk. Du må dokumentere hver krone du vil ha ut av kontoen og det er et forferdlig styr. På mange kommer dette som et sjokk og en stor tilleggsbelastning.

Det er mulig at penger som står på ektefelles konto blir regnet som arv med de følger og komplikasjoner dette kan ha.

Ved samlivsbrudd vil det kunne få svært store konsekvenser om den ene eier alle kontoene.

Praktisk, økonomisk og juridisk er det derfor svært mye som taler for at man skal ha hver sin konto og fordele verdiene mest mulig likt.

For meg er det også det mest naturlige i og med av vi er to voksne likeverdige mennesker som deler på tingene. Vi eier f.eks. annen hver bil og fordeler oppsparte midler mellom oss.

Regninger betaler vi av en "felles" konto som selvsagt bare kan stå i den enes navn. Men dette er av praktiske årsaker slik at sparepenger og det som skal gå til regninger ikke forviller seg inn i vårt daglige forbruk.

Og det ville vært merkelig å ikke skulle få min egen lønn på min egen konto. Jeg er jo voksen....

mvh

Hvis det er slik i alle banker, så kan man jo, om man ønsker felles brukskonto, ha en konto på hvert navn, men bruke den ene til å få inn lønn på og den andre til sparing. Så har man tilgang til penger i slike tilfeller som du nevner.

[PieLill]

Hvis det er slik i alle banker, så kan man jo, om man ønsker felles brukskonto, ha en konto på hvert navn, men bruke den ene til å få inn lønn på og den andre til sparing. Så har man tilgang til penger i slike tilfeller som du nevner.

Dette er norsk lov. Så det er slik i alle banker. Bankene kan ikke gi en felles konto samme hvor mye de skulle ønske det.

Har man en konto i den enes navn til begge lønningene og en i den andres navn til sparing vil det etter hvert bli mye mer penger på den ene enn den andres konto.

Man risikerer da senarier som:

At den som eier sparekontoen sperrer den for den andre og stikker av med pengene.

At den som eier kontoen dør og kontoen blir uttilgjengelig over økonomisk uoverkommelig tid.

At den som eier kontoen dør og 4 særkullsbarn dukker opp og krever pengene som arv.

At den som eier kontoen dør. Kontoeier har et ikke nedbetalt studielån. Studielån regnes som personlig gjeld. Så om kontoeieren dør "blakk" vil ikke etterlatte bli belastet med noe. Men om kontoeier etterlater kapital i en bankkonto, vil ikke de etterlatte få et øre før Lånekassen har fått sitt.

Man bør være strateg og tenke i-verste-tilfelle i forhold til hvordan man disponerer sin felles kapital.

Selv synes jeg det er mest praktisk også at vi har hver vår lønns- og brukskonto. Da slipper vi å plutselig så på Rema1000 kl 1500 en lørdag å ikke ha dekning på kontoen fordi vi ikke har full oversikt over hva den andre har foretatt seg.

;-)

mvh