Hjemmeværende og penger på konto

[Rhea Silvia]

Dette er norsk lov. Så det er slik i alle banker. Bankene kan ikke gi en felles konto samme hvor mye de skulle ønske det.

Har man en konto i den enes navn til begge lønningene og en i den andres navn til sparing vil det etter hvert bli mye mer penger på den ene enn den andres konto.

Man risikerer da senarier som:

At den som eier sparekontoen sperrer den for den andre og stikker av med pengene.

At den som eier kontoen dør og kontoen blir uttilgjengelig over økonomisk uoverkommelig tid.

At den som eier kontoen dør og 4 særkullsbarn dukker opp og krever pengene som arv.

At den som eier kontoen dør. Kontoeier har et ikke nedbetalt studielån. Studielån regnes som personlig gjeld. Så om kontoeieren dør "blakk" vil ikke etterlatte bli belastet med noe. Men om kontoeier etterlater kapital i en bankkonto, vil ikke de etterlatte få et øre før Lånekassen har fått sitt.

Man bør være strateg og tenke i-verste-tilfelle i forhold til hvordan man disponerer sin felles kapital.

Selv synes jeg det er mest praktisk også at vi har hver vår lønns- og brukskonto. Da slipper vi å plutselig så på Rema1000 kl 1500 en lørdag å ikke ha dekning på kontoen fordi vi ikke har full oversikt over hva den andre har foretatt seg.

;-)

mvh

Kunne ikke vert mer enig.

Det økonomisk ansvaret vi har for hverandre blir jo ikke mindre av den grunn! Enten har vi begge penger eller så er vi begge blakke... :-)

[Speak]

Hva mener du med at du får det???? Har dere ikke felles økonomi?

Hva bruker han da resten av pengene til? Huslån o.l + regninger eller???

[Spirello]

da har du mye å rutte med! Jeg får noen tusen mer i mnd. og betaler halvparten av alle utgifter, så kommer klær og fornøyelser til barn, mann og meg i tillegg fra min lønning, og jeg kan ikke si vi lever "fattig". Vi spiser ofte ute og kjøper oss stort sett det vi har lyst på.. Husarbeid og "barnepass/stell" er det for det meste jeg som står for siden mannen jobber skift, + at jeg jobber 100% i tillegg.

Så 12 000,- er mye for å gjøre ingeting, misforstå meg rett.

[løvinne71]

Dette høres ut til å være mere enn nok til å dekke de tingene du nevner.

[Gjest bruker opp alt]

Hva mener du med at du får det???? Har dere ikke felles økonomi?

Hva bruker han da resten av pengene til? Huslån o.l + regninger eller???

Jeg får det å handle for. Hadde jeg fått mere så hadde jeg vel også handlet mere til oss:).

Han bruker resten av penger på regninger. Resten sparer han og han har nærmere 200 000 på bok. Han vil vel kanskje ha seg en ny bil tenker jeg.

[Speak]

Jeg får det å handle for. Hadde jeg fått mere så hadde jeg vel også handlet mere til oss:).

Han bruker resten av penger på regninger. Resten sparer han og han har nærmere 200 000 på bok. Han vil vel kanskje ha seg en ny bil tenker jeg.

Men er dere ikke enige om hvordan pengen skal brukes da?

Her i huset har vi også hver vår konto, men det betyr ikke at pengene på min konto er MINE penger, og det på hans konto er HANNES penger.

Vi planlegger sammen hva VÅRE penger skal brukes til. Dersom vi skal anskaffe noe som koster mer enn et par tusenlapper så snakker vi om det først. (Unntatt ting har kjøper til firmaet sitt. Der kjøper han mesteparten uten at vi diskuterer det)

Men det er jo positivt at dere sparer penger også. Bedre det enn å ta opp masse lån for å kjøpe bil.

[Gjest bruker opp alt]

Hva mener du med at du får det???? Har dere ikke felles økonomi?

Hva bruker han da resten av pengene til? Huslån o.l + regninger eller???

Jo vi diskuterer også hva vi skal bruke penger på. Nå er nok han en mere økonomisk anlagt enn meg så derfor får jeg en sum å forholde meg til. Jeg hadde nok fått mere om jeg ville. Siden mange her skriver at jeg får mye så tror jeg ikke at jeg skal spørre om mere.

[org]

Dette er norsk lov. Så det er slik i alle banker. Bankene kan ikke gi en felles konto samme hvor mye de skulle ønske det.

Har man en konto i den enes navn til begge lønningene og en i den andres navn til sparing vil det etter hvert bli mye mer penger på den ene enn den andres konto.

Man risikerer da senarier som:

At den som eier sparekontoen sperrer den for den andre og stikker av med pengene.

At den som eier kontoen dør og kontoen blir uttilgjengelig over økonomisk uoverkommelig tid.

At den som eier kontoen dør og 4 særkullsbarn dukker opp og krever pengene som arv.

At den som eier kontoen dør. Kontoeier har et ikke nedbetalt studielån. Studielån regnes som personlig gjeld. Så om kontoeieren dør "blakk" vil ikke etterlatte bli belastet med noe. Men om kontoeier etterlater kapital i en bankkonto, vil ikke de etterlatte få et øre før Lånekassen har fått sitt.

Man bør være strateg og tenke i-verste-tilfelle i forhold til hvordan man disponerer sin felles kapital.

Selv synes jeg det er mest praktisk også at vi har hver vår lønns- og brukskonto. Da slipper vi å plutselig så på Rema1000 kl 1500 en lørdag å ikke ha dekning på kontoen fordi vi ikke har full oversikt over hva den andre har foretatt seg.

;-)

mvh

Hm. Du ga meg noe å tenke på.

Vi har felles konto - dvs at de fleste kontoene står i mannens navn, mens jeg har, som du sier, disposisjonsrett.

Men jeg tror faktisk jeg skal ha egen lønnskonto når jeg begynner å arbeide. Pga sånne ting som du skisserer i innlegget ditt.

[laban]

Hm. Du ga meg noe å tenke på.

Vi har felles konto - dvs at de fleste kontoene står i mannens navn, mens jeg har, som du sier, disposisjonsrett.

Men jeg tror faktisk jeg skal ha egen lønnskonto når jeg begynner å arbeide. Pga sånne ting som du skisserer i innlegget ditt.

Selvfølgelig skal du opprette egen lønnskonto med tilhørende bankkort når du får fast inntekt.

Ikke tenk engang på å få din lønn satt inn på hans konto.

Dere kan utmerket godt ha helt felles økonomi allikevel. Det har vi - lånet trekkes fra hans lønnskonto og de aller fleste regningene belastes "min". Da kommer vi omtrent likt ut (vi har ikke så veldig forskjellig beløp utbetalt). Det som er igjen, bruker vi til felles beste - han handler mest mat, og jeg f.eks. sporveiskort og ting ungene trenger. Svært mye kommer på regning (f.eks. bensin), så "driftsutgiftene" er overkommelige.

Men altså, vi er nokså like når det gjelder prioriteringer og holdning til økonomi. Det er ikke sånn at en sparer og en sløser.

[PieLill]

Selvfølgelig skal du opprette egen lønnskonto med tilhørende bankkort når du får fast inntekt.

Ikke tenk engang på å få din lønn satt inn på hans konto.

Dere kan utmerket godt ha helt felles økonomi allikevel. Det har vi - lånet trekkes fra hans lønnskonto og de aller fleste regningene belastes "min". Da kommer vi omtrent likt ut (vi har ikke så veldig forskjellig beløp utbetalt). Det som er igjen, bruker vi til felles beste - han handler mest mat, og jeg f.eks. sporveiskort og ting ungene trenger. Svært mye kommer på regning (f.eks. bensin), så "driftsutgiftene" er overkommelige.

Men altså, vi er nokså like når det gjelder prioriteringer og holdning til økonomi. Det er ikke sånn at en sparer og en sløser.

Ikke vent til du får inntekt. Rydd opp i det med en gang.

Skaff en egen lønnskonto der f.eks. barnetrygd går inn og din kjære overfører et fast beløp. Du vet at den som motar barnetrygden får pensjonspoeng om man ikke ber om at den andre skal få dem?

Ta en prat med banken om de kontoløsninger og fordelinger av evt. oppsparte midler som er gjensidig gunstigst for dere også i en verst-tenkelig-situasjon.

Sørg også for at evt. felles gjeld på bolig står i begges navn. Huset står i begges navn osv.

Det kan koste dyrt å være sløv med slike ting.

mvh

[PieLill]

Jo vi diskuterer også hva vi skal bruke penger på. Nå er nok han en mere økonomisk anlagt enn meg så derfor får jeg en sum å forholde meg til. Jeg hadde nok fått mere om jeg ville. Siden mange her skriver at jeg får mye så tror jeg ikke at jeg skal spørre om mere.

Jeg ville ikke følt meg vel med en slik ordning uavhengig av hvor mye jeg fikk å rutte med per mnd. Ville følt meg regelrett umyndiggjort og behandlet som et barn.

For meg er det en selvfølge å ha en felles økonomi der _begge_ to har full oversikt over all inntekt, alle utgifter og alle oppsparte midler.

Dernest må oppsparte midler fordeles jevnt mellom partene. Likedan verdigjenstander. Man eier hver f.eks. sin bil og huset og hytten sammen 50/50.

For oss er det uvesentlig hvem som bidrar med hvor mye av inntekten. Vi gjør begge en like stor innsats for å bidra til hjemmet det være seg praktisk eller økonomisk.

Skulle jeg vært hjemme med barn, uten inntekt, ville det være en selvfølge for meg at hans inntekt var like mye min som hans. Jeg ville også sørget for/krevd et spareopplegg som sikret meg en rimelig pensjon uavhengig av ham.

Vi har ordnet oss med ulike kontoer, faste overføringer og penger som ikke er så raskt tilgjengelig for å sikre at vi ikke svir av alt, men driver en fornuftig husholdning. Men det er en absolutt forutsetning for vårt samliv at vi styrer økonomien sammen til felles beste også med tanke på om en av oss skulle bli alene en dag.

Slik du beskriver det høres det ut som du står i fare for å kunne bli sittende igjen med økonomisk svartepe på mange forskjellige måter.

Ikke være naiv, men ta tak i dette. Skaff deg de nødvendige kunnskapene og sørg for at dere fordeler verdiene jevnt og rettferdig mellom dere.

mvh

[org]

Selvfølgelig skal du opprette egen lønnskonto med tilhørende bankkort når du får fast inntekt.

Ikke tenk engang på å få din lønn satt inn på hans konto.

Dere kan utmerket godt ha helt felles økonomi allikevel. Det har vi - lånet trekkes fra hans lønnskonto og de aller fleste regningene belastes "min". Da kommer vi omtrent likt ut (vi har ikke så veldig forskjellig beløp utbetalt). Det som er igjen, bruker vi til felles beste - han handler mest mat, og jeg f.eks. sporveiskort og ting ungene trenger. Svært mye kommer på regning (f.eks. bensin), så "driftsutgiftene" er overkommelige.

Men altså, vi er nokså like når det gjelder prioriteringer og holdning til økonomi. Det er ikke sånn at en sparer og en sløser.

Vi har hatt felles kontoer i mange år. Det har fungert helt greit, men jeg ser jo at i helt spesielle tilfeller _kan_ det være ei felle - i forbindelse med evt dødsfall eller brudd.

[Speak]

Jo vi diskuterer også hva vi skal bruke penger på. Nå er nok han en mere økonomisk anlagt enn meg så derfor får jeg en sum å forholde meg til. Jeg hadde nok fått mere om jeg ville. Siden mange her skriver at jeg får mye så tror jeg ikke at jeg skal spørre om mere.

Som jeg sa - greit å spare litt også:-)

[PieLill]

Vi har hatt felles kontoer i mange år. Det har fungert helt greit, men jeg ser jo at i helt spesielle tilfeller _kan_ det være ei felle - i forbindelse med evt dødsfall eller brudd.

Nettopp.

Det fungerer greit så lenge det går greit, men så kan det gå rett vest.

Dødsfall og brudd er vel ikke så veldig spesielt. Faktisk noe man må ta høyde for kan skje her i livet.

Hvorfor lage feller for seg selv som man lett kan unngå?

Det sitter haugevis av kvinner rundt omkring som er økonomisk ruinerte fordi de ikke satte seg inn i ting å sørget for et minstemål av fornuftig økonomisk sikkerhet.

Statistisk sett er det langt ferre menn i den situasjonen.

mvh

[estima]

'Fyttikatta, du er bra heldig!

JEg jobber ræva av meg, og har utbetalt ca. 18000,- i mnd. (Jobber 73% fast, men har en del i tillegg+3 unger... ) Det er jeg som står for alt innkjøp både til meg, huset/hjemmet og utstyr til ungene. Selvsagt bidrar far noe, men på langt nær så mye som meg.

12000,- for å være hjemmeværende, er luksus!

Jeg var hjemme uten lønn i 5 mnd (barnet var 15 mnd da jeg begynte å jobbe igjen), og da hadde jeg kun barnetrygda "å leve av". Den kunne ikke settes inn på konto til ungene, da hadde vi ikke overlevd. Og gubben hadde ingen mulighet til å sette av 12000,- av sin 24000,- lønn...

Du er bare heldig!;-)

Det skulle bli 3000,- pr uke, er vel ikke all værden til mat og diverse for deg og barna. Du skriver ikke hvor mange barn.

Vi har felles konto, men sånn rundt regna bruker jeg nok 4000,- og vel så det på det samme som du gjør.

Men nå tjener jeg penger selv da.

Bruker jeg utover det tar vi det opp, alså større innkjøp.

Begge lønninger inn på felles konto, vi vet begge hva som skal betales og spares.

Mange måter å løse dette på.

[amber sun]

Dersom dette er kun til mat, klær og fornøyelser syns jeg det er mye ja.

Dersom dette også skal dekke regninger, lån/husleie, strøm osv, så blir det noe annet. Men utfra det du skriver så forstår jeg det sånn at det kun skal dekke det førstnevnte.

Syns ikke du har grunn til å klage på dette.

Går ut fra at en del av hans lønn går til å betale strøm, lån, regninger osv.?

[estima]

Nettopp.

Det fungerer greit så lenge det går greit, men så kan det gå rett vest.

Dødsfall og brudd er vel ikke så veldig spesielt. Faktisk noe man må ta høyde for kan skje her i livet.

Hvorfor lage feller for seg selv som man lett kan unngå?

Det sitter haugevis av kvinner rundt omkring som er økonomisk ruinerte fordi de ikke satte seg inn i ting å sørget for et minstemål av fornuftig økonomisk sikkerhet.

Statistisk sett er det langt ferre menn i den situasjonen.

mvh

Det er da å svartmale litt vel mye da ;-)

Vi har felles konto, med to kort.

Kontoen har ett navn, men to brukere, alså jeg har bruksrett til vår felles konto. Dette er oppe og avgjort med Storebrand bank.

Dessuten er det ikke så vanskelig, jeg er min mann eneste arving. Og oppsparte midler er kontinuerlig delt på to på to kontoer etter råd fra vår rådgiver i Storebrand bank. Da slipper mann dette med sperrede kontoer og blakk om det skulle oppstå noe.

[estima]

Han vil aldri helt si hvor mye penger han har. 'Ikke vil han dele kontoen sin heller. Ang. boutgifter så er det ikke noe da leieboeren dekker det vi har av det.

Kynisk sett , da er det jo billig å få mat på bordet og en kone som tar seg av alt for bare 12000 i mnd.

Han får alle rettigheter.

Det er billig.

[PieLill]

Det er da å svartmale litt vel mye da ;-)

Vi har felles konto, med to kort.

Kontoen har ett navn, men to brukere, alså jeg har bruksrett til vår felles konto. Dette er oppe og avgjort med Storebrand bank.

Dessuten er det ikke så vanskelig, jeg er min mann eneste arving. Og oppsparte midler er kontinuerlig delt på to på to kontoer etter råd fra vår rådgiver i Storebrand bank. Da slipper mann dette med sperrede kontoer og blakk om det skulle oppstå noe.

Det går som regel helt fint å kjøre uten bilbelte også, men hvorfor ta sjansen?

Det er stor forskjell på å eie og å disponere en konto.

Din man kan når som helst sperre din tilgang på deres felles lønnskonto uten at du kan gjøre noe som helst med det. Ikke det at jeg tror han vil gjøre det.

Hvis han dør vil kontoen sperres umiddelbart og bankkortet ditt er ubrukelig mens det står på. I en slik situasjon har man ikke lyst til å stresse vettet av seg for å skaffe seg kontanter. Opprette sin egen konto og styre verre.

Det er arveavgift på det man arver fra sin mann over et visst beløp. Så kapital på egen og ektefelles konto er ikke nødvendigvis like mye verdt.

Fornuftig og spare likt på hver sin konto.

For meg kjennes det like unaturlig å skulle slutte å ha min egen lønnskonto da jeg fikk en mann som å slutte å ha min egen tannbørste. Jeg ser ingen fordeler med det, kun ulemper.

Prinsippielt handler det også om at som to likeverdige partnere blir det feil å sette den ene i det som satt på spissen er en underlegen avhengighetssituasjon av den andre.

mvh

[PieLill]

Kynisk sett , da er det jo billig å få mat på bordet og en kone som tar seg av alt for bare 12000 i mnd.

Han får alle rettigheter.

Det er billig.

Du har et poeng...

mvh