Lurer på om det går mot slutten på dette forholdet?!

[Gjest Ganske så fortvilet..]

Høres egentlig ganske klassisk ut dette, men....

Har 2 barn (2 og 7 år) og samboer.

I det siste begynner han å gjemme på mobilen.. Da jeg skulle låne mobilen hans her en dag, så måtte han tydeligvis slette utboksen/innboksen før jeg fikk låne den...

Han har tydelig mistet det meste av interessen for meg... og hjemme sier han nesten ALDRI et eneste ord til meg.. Kun om jeg spør om noe, så svarer han..

Jeg har vært travelt opptatt med jobbing, så jeg har ikke merket denne utviklingen før den siste mnd...

Kjeder tydelig vettet av seg når han er hjemme med meg, og er egentlig heller ikke interessert i å finne på noe sammen med meg..

Synes det er for tidlig å bli en kjedelig kjerring som sitter hjemme hver eneste kveld, mens han gjør akkurat det han har lyst til...

Jeg hadde faktisk fått et liv - om vi hadde bodd hver for oss, med delt foreldrerett...

Men så har vi to små barn... Noen som har erfaringer å dele? - eller tips om hva som kan være best å gjøre?

Nå er alt så veldig tomt..

[Gjest Ganske så fortvilet..]

....

[Gjest abrahamsen]

Før dere gjør noe drastisk vil jeg anbefale at dere rett og slett tar en prat med hverandre. Gjør det før du begynner å tenke på skilsmisse.

[Lillemus]

Høres veldig kjent ut du. Ta tak i det med en eneste gang - for det blir ikke bedre!

[Gjest Ganske så fortvilet...]

Før dere gjør noe drastisk vil jeg anbefale at dere rett og slett tar en prat med hverandre. Gjør det før du begynner å tenke på skilsmisse.

Har prøvd vanvittig mange ganger... Det eneste som kommer ut av det (hver eneste gang) er at han sprekker og forteller meg alt som er galt med meg... Og det er slett ikke lite. Og det meste er totalt urettferdig, men har gir seg ikke før jeg er oppløst i tårer. Jeg er ikke noen svak person, men han er så god å snakke for seg at det blir umulig å klare å ta igjen. Jeg er ikke god nok på å vaske, jeg er ikke nok hjemme med barna, jeg roter for mye, jeg glemmer for mye. Og dette er totalt urettferdig. Han har mange feil han også, men hva er poenget med å få frem negative sider?

[Gjest abrahamsen]

Har prøvd vanvittig mange ganger... Det eneste som kommer ut av det (hver eneste gang) er at han sprekker og forteller meg alt som er galt med meg... Og det er slett ikke lite. Og det meste er totalt urettferdig, men har gir seg ikke før jeg er oppløst i tårer. Jeg er ikke noen svak person, men han er så god å snakke for seg at det blir umulig å klare å ta igjen. Jeg er ikke god nok på å vaske, jeg er ikke nok hjemme med barna, jeg roter for mye, jeg glemmer for mye. Og dette er totalt urettferdig. Han har mange feil han også, men hva er poenget med å få frem negative sider?

OK, fikk intrykk av at dere ikke prata sammen.

Han høres sur og bitter ut. Be ham ryke og reise hvis han er så negativ til deg.

[Lillemus]

Har prøvd vanvittig mange ganger... Det eneste som kommer ut av det (hver eneste gang) er at han sprekker og forteller meg alt som er galt med meg... Og det er slett ikke lite. Og det meste er totalt urettferdig, men har gir seg ikke før jeg er oppløst i tårer. Jeg er ikke noen svak person, men han er så god å snakke for seg at det blir umulig å klare å ta igjen. Jeg er ikke god nok på å vaske, jeg er ikke nok hjemme med barna, jeg roter for mye, jeg glemmer for mye. Og dette er totalt urettferdig. Han har mange feil han også, men hva er poenget med å få frem negative sider?

Hvorfor er du sammen med ham når han er så negativ til deg da? Høres i grunnen ikke ut som om dere har så mye til felles lenger og at han har ei ny dame på si...

[Gjest Ganske så fortvilet..]

Hvorfor er du sammen med ham når han er så negativ til deg da? Høres i grunnen ikke ut som om dere har så mye til felles lenger og at han har ei ny dame på si...

Høres egentlig slik ut, det er jeg enig i... Men er det bare å gå - med to barn?! ....

[Lillemus]

Høres egentlig slik ut, det er jeg enig i... Men er det bare å gå - med to barn?! ....

Det går så fint så! Og har han en annen så er det vel bare snakk om et tidsspørsmål uansett kanskje?

[løvinne71]

Har prøvd vanvittig mange ganger... Det eneste som kommer ut av det (hver eneste gang) er at han sprekker og forteller meg alt som er galt med meg... Og det er slett ikke lite. Og det meste er totalt urettferdig, men har gir seg ikke før jeg er oppløst i tårer. Jeg er ikke noen svak person, men han er så god å snakke for seg at det blir umulig å klare å ta igjen. Jeg er ikke god nok på å vaske, jeg er ikke nok hjemme med barna, jeg roter for mye, jeg glemmer for mye. Og dette er totalt urettferdig. Han har mange feil han også, men hva er poenget med å få frem negative sider?

Da ville jeg ha vinklet spørsmålene til hvordan han ser for seg fremtiden?

Vil han ha det slik fremover?

Hvis han er så misfornøyd med deg som han sier, så er vel heller ikke han fornøyd med situasjoen?

Du kan jo komme ham i forkjøpet ved å si du allerede er klar over hva han mener om deg, (og at mye av det er gjengledt!)

Så spørsmålet nå blir om dere skal fortsette å leve slik eller ikke, og om det evt. finnes måter å få det bedre.

Prøv å holde samtalen/diskusjonen på et "hva-gjør-vi-nivå" ikke "hva-er-problemet-nivå"

Du bør la ham forstå at du ikke ønsker å være i et forhold hvor du ikke blir verdtsatt. Og at også du stiller krav for at forholdet skal være verdt å kjempe for.

lykke til!

[mariaflyfly]

Høres egentlig slik ut, det er jeg enig i... Men er det bare å gå - med to barn?! ....

Det er ikke bare-bare å gå.

Men det må da være bedre enn å leve i et crappy forhold over lengre tid?

[kvinnen20]

det er viktigere for meg at mor og far har det bra enn at de er sammen.