HenrikSS Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Jeg er en gutt på 36 år med familie. Lever et normalt liv, men for noen uker tilbake ble jeg rammet av tanken om å dø. At vi en gang skal bli borte, alle sammen, alle jeg kjenner, barna mine. Vi er liksom bare på besøk. Jeg blir desperat, får hjerte galopp, svetter og blir desperat. Er dette noe helt unormalt. Er jeg unormal. Jeg har aldri tenkt slik før. Tankene styrer meg hele døgnet nå. Jeg tenker i alle situasjoner at ingenting er viktig lenger, vi skal alle bort uansett. Hjelp meg noen, HJEEEELP det er vondt. Finnes det noen måte å koble av de evnene vi har til å tenke slik? (medisiner??) Jeg har faktisk tatt noen glass vin før leggetid, men det er ingen god utvikling... Jeg trenger virkelig hjelp. 0 Siter
Gjest prøver å være til hjelp=) Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Høres litt angstaktig ut dette her... Tror du trenger noen å snakke med om disse tankene som plager deg!! Og, ja vi er jo egentlig alle sammen bare på besøk, men barna fører jo slekta videre, sånn er det jo bare og har alltid vært! Forhåpentligvis blir man jo en gang gammel og mett av dage, og kan glede seg over at man har etterkommere som sørger for at slekta føres videre=) 0 Siter
Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Noen får slike tanker samtidig med at man er sliten, og kanskje opplever FOR mye ansvar. Kanskje er du begynnende deprimert? Det "normale" er vel å tenke at siden livet er såpass kort, så får en sørge for å ha mest mulig positivt i hverdagen. Sørge for at barna får med seg en positiv ballast, så de selv kan oppleve det flotte med å bli foreldre osv. Prøv å finn noen å dele tankene med, kanskje fastlegen din. Dersom angstreaksjonene fortsetter, bør du kanskje få en profesjonell samtaleterapeut, f.eks en psykolog. Medisiner kan også bli aktuelt, da av typen antidepressiva(angstreduserende, såkalte "lykkepiller". Tenk over om jobben eller annet krever for mye av deg, om du kunne ha godt av f.eks en deltids sykmelding. Kanskje bestille en ferietur eller noe som familien kan glede seg til. Prøv å få tid til litt mosjon; for de fleste vil det dempe angst-plagene. Alkohol vil ofte gi økt angst dagen etterpå, så vær forsiktig med det i denne perioden. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.