gift 13 år, skal jeg fortsette?

[Gjest kvinne]

Vi har vært gift snart i 13 år, han pendler er meeget opptatt av jobben,(som forøvrig er private firmaer.)

Vi ser hverandre lite, han stiller lite opp for meg og våre to barn. Er han hjemme, sitter han med masse papirer han _MÅ_ bare gjøre ferdig.

Jeg har vurdert skilsmisse, jeg er jo alene likevel, men hvis jeg går fra ham, blir jeg jo iallefall helt alene. Jeg nyter iallefall godt av det økonomiske,og det "gode" selskap som firmaet menger seg med.

Jeg ser fram til barna er voksne, da kan jeg være fri til å reise med han, delta i firmaet, osv. Men vil han og jeg få det godt da?

Vil han forandre seg noengang?(han er 36 år?)

Er det egoistisk å tenke på de økonomiske fordelene jeg vil gå glipp av om f.eks.10 år om vi skilles?

Er ekteskapet også blitt firma?

Hva mener dere?

Hilsen

[Gjest korven]

Prostitusjon er det mange som holder på med, bevisst eller ubevisst. Tenk så fint det er å råtne hen i et forhold fullt av penger?

Skjønner ingenting av folk som gjør de valgene som prioriterer penger foran det å ha et godt liv.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke godt å si om mannen, og du selv?, vil forandre dere. Men mange par som er i samme situasjon, med hovedvekt på jobb utenfor hjemmet, vil gli fra hverandre om de ikke gjør noe aktivt for å motarbeide avstanden mellom partene.

Men det er mange som gir opp å være aktiv. Det virker nytteløst. Ingen kan forandre andre enn seg selv.

For å si det kort, kan du velge mellom 1. å forlate ektefellen din, eller 2. å finne ut av hvordan du kan være i ekteskapet, men da med mindre forventninger til intimitet og nærhet. Altså må du se hvordan du kan finne trivsel i hverdagen, uavhengig av din mann.

Noen vil nok være uenige i en slik holdning.

Men når en har mange års samliv bak seg, felles barn og familie på begge sider, er det ikke lett å forlate ekteskapet uten å vurdere alle de forhold som et langt samliv har bygd opp. F.eks. trygg økonomi.

Håper du finner en samtalepartner, kanskje en parterapeut å drøfte spørsmålet med.

[Gjest hvorforikke]

Gift for penger? Vel, det er man sjelden, i det ekteskapet inngås.

Selv er jeg vel fortiden gift, av økonomiske og familiære bekvemmelighetsgrunner, uten at jeg føler at det er noe skittent ved det.

Ekteskapet fungerer, og kan sikkert bli bedre om noen av oss tar initiativ.

Bli gjerne der du er, men bruk gjerne litt mere penger på deg selv, barnepass kombinert med dine egne, private små reiser. Reis hit og reis dit, bo på hotell, etc, etc. Ha det bra.

Blir dere til slutt skilt???, for du tidsnok merke hvordan det er å være blakk.

[knyste]

jeg foreslår du laver en liste over de ting, som du kommer til at undvære, hvis du lader dig skille fra ham - og overvejer om du vil undvære disse, i håbet om at kunne opnå mere frihed til at opsøge venner på dine gne præmisser uden skyldfølelse, hvis der skulle opstå romantik ... men det er ikke gjort med det: Du må også lave en liste over de følelsesmæssige fordele og ulemper ved situationen, som den er nu - alt inklusive, børnene inklusive - her bliver børnene jo taberne, hvis det kommer til en skilsmisse.

Men dit brev lyser af ensomhed - og det er svært at ignorere denne følelse i længden - selv med en masse materielle goder.

Jeg foreslår, at du tar en lang snak med din mand - han må og skal lytte på dig. Du kan alligevel ikke i længden lade som ingenting, og det tror jeg, at du er klar over.

Held og lykke med det.

[Gjest korven]

Gift for penger? Vel, det er man sjelden, i det ekteskapet inngås.

Selv er jeg vel fortiden gift, av økonomiske og familiære bekvemmelighetsgrunner, uten at jeg føler at det er noe skittent ved det.

Ekteskapet fungerer, og kan sikkert bli bedre om noen av oss tar initiativ.

Bli gjerne der du er, men bruk gjerne litt mere penger på deg selv, barnepass kombinert med dine egne, private små reiser. Reis hit og reis dit, bo på hotell, etc, etc. Ha det bra.

Blir dere til slutt skilt???, for du tidsnok merke hvordan det er å være blakk.

*grøsser*

Hva er forskjellen på deg og andre horer?

[Gjest (Anonymous)]

Prostitusjon er det mange som holder på med, bevisst eller ubevisst. Tenk så fint det er å råtne hen i et forhold fullt av penger?

Skjønner ingenting av folk som gjør de valgene som prioriterer penger foran det å ha et godt liv.

Et godt liv?

Det spørs hva du legger i det ?

Hva om denne kvinnen er helt økonomisk avhengig av sin mann.Og kanskje alternativet til å ha det bra materialistisk , er å leie en ettroms leilighet med to barn i et dårlig strøk, og omtrent ikke ha penger til brød og melk.

Og du snakker om å ha det bra i livet?

Når du blir gammel nok kommer også du til å innse nødvendigheten med å ha det bra økonomisk spesielt når en har barn.En kan ikke komme bort ifra det faktum uansett.

En må ihvertfall veie alt imot hverandre og finne ut om en faktisk kan klare å trives, selv om ikke alt er bra.Det kan nemlig være bra nok for enkelte.

Den store kjærligheten og det brae livet du snakker om finnes bare i eventyrbøker og de tre første mnd. i virkeligheten.

Selv om noe mangler i et forhold og alt ikke blomstrer til en hver tid, kan en faktisk trives i hverdagen og holde frem i et forhold b.l.annet av økonomiske grunner og av hensyn til barna.De to grunnene alene holder spør du meg, hvis en da selvfølgelig ikke blir utsatt for ting som er uverdig.

Hvis jeg skulle velge å leve sammen med en arb.ledig amisjonsløs type uten mål og tanker om fremtiden rent økonomisk, og en som var det motsatte men som da kanskje ikke var der for meg og barna på andre områder, er det ikke tvil om hvem jeg hadde valgt.

Penger er ikke alt , men det hjelper på livskvaliteten en kan ikke leve av luft og kjærlighet.

[Gjest korven]

Et godt liv?

Det spørs hva du legger i det ?

Hva om denne kvinnen er helt økonomisk avhengig av sin mann.Og kanskje alternativet til å ha det bra materialistisk , er å leie en ettroms leilighet med to barn i et dårlig strøk, og omtrent ikke ha penger til brød og melk.

Og du snakker om å ha det bra i livet?

Når du blir gammel nok kommer også du til å innse nødvendigheten med å ha det bra økonomisk spesielt når en har barn.En kan ikke komme bort ifra det faktum uansett.

En må ihvertfall veie alt imot hverandre og finne ut om en faktisk kan klare å trives, selv om ikke alt er bra.Det kan nemlig være bra nok for enkelte.

Den store kjærligheten og det brae livet du snakker om finnes bare i eventyrbøker og de tre første mnd. i virkeligheten.

Selv om noe mangler i et forhold og alt ikke blomstrer til en hver tid, kan en faktisk trives i hverdagen og holde frem i et forhold b.l.annet av økonomiske grunner og av hensyn til barna.De to grunnene alene holder spør du meg, hvis en da selvfølgelig ikke blir utsatt for ting som er uverdig.

Hvis jeg skulle velge å leve sammen med en arb.ledig amisjonsløs type uten mål og tanker om fremtiden rent økonomisk, og en som var det motsatte men som da kanskje ikke var der for meg og barna på andre områder, er det ikke tvil om hvem jeg hadde valgt.

Penger er ikke alt , men det hjelper på livskvaliteten en kan ikke leve av luft og kjærlighet.

Ingen som er skilt lever på et rom, og mangler melk og brød, du prater bare vrøvl. Jeg er gammel nok, til å ha erfart at et godt forhold gjør at man får mer overskudd til å jobbe mer, tjene bedre. Folk som gjemmer seg bak en økonomisk fasade, uten å tørre face et liv med gnist og pasjon. Den "livskvaliteten" du søker, gir jeg ikke fem flate øre for!

Og når ble barn et hinder for en skilsmisse, så lenge foreldrene er voksne nok til å håndtere saker og ting?

Dette er vikarierende argumenter fra et feigt menneske, som jeg ikke blir særlig imponert over.

[Gjest (Anonymous)]

Ingen som er skilt lever på et rom, og mangler melk og brød, du prater bare vrøvl. Jeg er gammel nok, til å ha erfart at et godt forhold gjør at man får mer overskudd til å jobbe mer, tjene bedre. Folk som gjemmer seg bak en økonomisk fasade, uten å tørre face et liv med gnist og pasjon. Den "livskvaliteten" du søker, gir jeg ikke fem flate øre for!

Og når ble barn et hinder for en skilsmisse, så lenge foreldrene er voksne nok til å håndtere saker og ting?

Dette er vikarierende argumenter fra et feigt menneske, som jeg ikke blir særlig imponert over.

Det at en sparer penger til melk og brød var å sette det på spissen, men jeg vet at for enkelte blir den økonomiske og materielle forskjellen så stor, at livskvaliteten reduseres enormt.

Da bør en vel veie en del ting opp mot hverandre?

Den store forelskelsen og kjærligheten som du snakker om.Hvor finner du den som varer hele livet?

Jeg tror at så altfor mange gir veldig lett opp, og tror at gresset er så mye grønnere på den andre siden.Helt til de oppdager at lykke også der var kort.

Hvorfor ikke glede seg over det en har og pleie det, istedenfor å gå rundt i en drømmetilværelse om "den andre som kan gjøre meg så lykkelig"

Har en barn , hus , økonomi og slike ting til felles, mener jeg en bør vurdere sterkt om en vil bryte.Hvis det kun er snakk om det "andre" som mangler.

Følelsene mangler o.s.v.:ER dette virkelig nok grunn til å gå ut av et ekteskap hvor en har så mye til felles?

En kan jo f.eks. for ungenes del forsøke å jobbe litt ekstra med å få det fint også på dette planet.

Det eneste jeg skjønner er hvist noen bryter p.g.a.B.l.annet utroskap, vold eller lignende.

Folk går alt for lett ut av ekteskap i dag.

Hva er det de leter etter egentlig?

Hva med å vanne gresset der en bor istedenfor å tro at det blir grønnere?

Evig kjærlighet er bare mulig hvis kjærligheten møter hindringer.

[Gjest korven]

Det at en sparer penger til melk og brød var å sette det på spissen, men jeg vet at for enkelte blir den økonomiske og materielle forskjellen så stor, at livskvaliteten reduseres enormt.

Da bør en vel veie en del ting opp mot hverandre?

Den store forelskelsen og kjærligheten som du snakker om.Hvor finner du den som varer hele livet?

Jeg tror at så altfor mange gir veldig lett opp, og tror at gresset er så mye grønnere på den andre siden.Helt til de oppdager at lykke også der var kort.

Hvorfor ikke glede seg over det en har og pleie det, istedenfor å gå rundt i en drømmetilværelse om "den andre som kan gjøre meg så lykkelig"

Har en barn , hus , økonomi og slike ting til felles, mener jeg en bør vurdere sterkt om en vil bryte.Hvis det kun er snakk om det "andre" som mangler.

Følelsene mangler o.s.v.:ER dette virkelig nok grunn til å gå ut av et ekteskap hvor en har så mye til felles?

En kan jo f.eks. for ungenes del forsøke å jobbe litt ekstra med å få det fint også på dette planet.

Det eneste jeg skjønner er hvist noen bryter p.g.a.B.l.annet utroskap, vold eller lignende.

Folk går alt for lett ut av ekteskap i dag.

Hva er det de leter etter egentlig?

Hva med å vanne gresset der en bor istedenfor å tro at det blir grønnere?

Evig kjærlighet er bare mulig hvis kjærligheten møter hindringer.

Du fortsetter med ditt feige vrøvl.

Det er for lett å gå fra hverandre sier du... jeg skal fortelle deg en ting, de feige, som vil gjøre det lett for seg, de blir i et "forretningsmessig" forhold, og horer seg videre i livet. De modige, de jeg virkelig har respekt for, de bryter ut, de har innsett at de har bare et liv!

[Gjest (Anonymous)]

Du fortsetter med ditt feige vrøvl.

Det er for lett å gå fra hverandre sier du... jeg skal fortelle deg en ting, de feige, som vil gjøre det lett for seg, de blir i et "forretningsmessig" forhold, og horer seg videre i livet. De modige, de jeg virkelig har respekt for, de bryter ut, de har innsett at de har bare et liv!

Feige og horer?Du verden for et språk.

Mener du at de som velger å være i et forhold som skranter er feig og horete?

Det er vel her snakk om å være i forholdet med sin mann.

Og jeg tror ikke det er snakk om feighet, men om å ta hensyn til barna b.l.annet.

Og en visshet om at det helt sikkert ikke er så mye annet perfekt å finne i dette ene livet du snakker om.

Kanskje du bare er missunnelig?

[Gjest kvinne]

Feige og horer?Du verden for et språk.

Mener du at de som velger å være i et forhold som skranter er feig og horete?

Det er vel her snakk om å være i forholdet med sin mann.

Og jeg tror ikke det er snakk om feighet, men om å ta hensyn til barna b.l.annet.

Og en visshet om at det helt sikkert ikke er så mye annet perfekt å finne i dette ene livet du snakker om.

Kanskje du bare er missunnelig?

Jeg er ikke hore og jeg giftet meg ikke for pengenes skyld. Dette er noe som vi(han) har jobbet oss(seg) opp til i løpet av de årene.

Men hvis jeg skiller meg vil jeg jo gå glipp av fortjenestene og masse andre "goder" i de neste årene.

Jeg er sikker på at vi er fremdeles glade i hverandre, men jeg savner noen i hverdagen...det er derfor jeg overveier skilsmisse.

Listen er lang i "for" og ganske lang for "mot" at jeg reiser. Og jeg er ikke enige med dere som mener at penger og prostitusjon henger sammen.

Er gresset grønnere på den andre siden?

Skal jeg heller prøve å dekke mine behov med en hemmelig elsker???

Jeg vet ikke, er frustrert...

Hilsen

[Gjest korven]

Feige og horer?Du verden for et språk.

Mener du at de som velger å være i et forhold som skranter er feig og horete?

Det er vel her snakk om å være i forholdet med sin mann.

Og jeg tror ikke det er snakk om feighet, men om å ta hensyn til barna b.l.annet.

Og en visshet om at det helt sikkert ikke er så mye annet perfekt å finne i dette ene livet du snakker om.

Kanskje du bare er missunnelig?

*LOL* Misunnelighet for slike hjelpesløse tilfeller som deg?

Et spørsmål: De barna som man blir i et forhold eller ekteskap på grunn av.... tror du de ungene har noe mer vondt av foreldre som tar konsekvensen av et skrantede forhold, enn å vokse opp med foreldre i et skrantende forhold som aldri tar slutt?

Det er og blir feigt, å lage seg fasader som er råtne på baksiden.... og det er horete og tenke på penger som grunn til å ligge i en ekteseng.

Slike som deg mangler totalt MORAL!

[Gjest (Anonymous)]

Jeg er ikke hore og jeg giftet meg ikke for pengenes skyld. Dette er noe som vi(han) har jobbet oss(seg) opp til i løpet av de årene.

Men hvis jeg skiller meg vil jeg jo gå glipp av fortjenestene og masse andre "goder" i de neste årene.

Jeg er sikker på at vi er fremdeles glade i hverandre, men jeg savner noen i hverdagen...det er derfor jeg overveier skilsmisse.

Listen er lang i "for" og ganske lang for "mot" at jeg reiser. Og jeg er ikke enige med dere som mener at penger og prostitusjon henger sammen.

Er gresset grønnere på den andre siden?

Skal jeg heller prøve å dekke mine behov med en hemmelig elsker???

Jeg vet ikke, er frustrert...

Hilsen

Overveier du skillsmisse bare p.g.a at din mann er mye ute og reiser med jobben, eller er det andre gunner også?

Hvis dere har det fint de gangene dere er sammen, og det er kvalitet over den tiden,så er jo det bra i seg selv.

Det kan jo komme andre tider, hvor dere får være mer sammen.

hvis du er glad i din mann, og han må jobbe så mye, så husk noe:

Det er andre ting i hverdagen som kan gi deg lykke og tilfredstillelse, utenom å ha en mann.

Kanskje dette savnet du føler grunner helt andre ting.Det er veldig viktig og finne roen i seg selv og trives i eget selskap.

Hvis du aldri ser mannen din skjønner jeg deg, men det går faktisk å ha et forhold hvor dere bare ser hverandre i helgene og høytidene.Da er det jo viktig å ta igjen det forsømte, og å finne på ting sammen.

Hverdagen går jo av seg selv og det blir jo ofte rutiner og repitering av hverdagene for de fleste.

Fyll dagene med mye meningsfylt for deg selv, og gled deg over tiden dere har sammen.

Hvis dere har det bra ellers da, det vet jeg ikke noe om.

[Gjest (Anonymous)]

*LOL* Misunnelighet for slike hjelpesløse tilfeller som deg?

Et spørsmål: De barna som man blir i et forhold eller ekteskap på grunn av.... tror du de ungene har noe mer vondt av foreldre som tar konsekvensen av et skrantede forhold, enn å vokse opp med foreldre i et skrantende forhold som aldri tar slutt?

Det er og blir feigt, å lage seg fasader som er råtne på baksiden.... og det er horete og tenke på penger som grunn til å ligge i en ekteseng.

Slike som deg mangler totalt MORAL!

Slike som meg?hvem har sagt at det er meg dette gjelder?

[Gjest (Anonymous)]

*LOL* Misunnelighet for slike hjelpesløse tilfeller som deg?

Et spørsmål: De barna som man blir i et forhold eller ekteskap på grunn av.... tror du de ungene har noe mer vondt av foreldre som tar konsekvensen av et skrantede forhold, enn å vokse opp med foreldre i et skrantende forhold som aldri tar slutt?

Det er og blir feigt, å lage seg fasader som er råtne på baksiden.... og det er horete og tenke på penger som grunn til å ligge i en ekteseng.

Slike som deg mangler totalt MORAL!

"Å ta konsekvenser av et skrantede forhold"

Har du barn selv?

Tror du da dine barn evnt. ville komme til å takke deg en dag for at du tok konsekvensene av dette skrantende forholdet du snakker om?

Tror du de vil sette pris på at du valgte din egoisme fremfor deres behov,nemlig det å få ha begge foreldrene der sammne, og slippe å være kasteball mellom det ene og det andre hjemmet?

Jeg har aldri opplevd dette, men jeg har inntrykk av at det er ganske mange der ute som er sterkt preget av denne opplevelsen.

Hva med å ta konsekvensene for barnas sorg også, før du begynner å snakke om denne kjærligheten du selv skal oppleve?

Det er ikke nok at et forhold skranter litt, en må da kunne jobbe litt for å få det til, eller mener du en skal gå ved første lille motbakke?

Og ikke nok med det.Typiske argumenet er at når mor ikke er lykkelig er ikke barna det heller.

HVA med å sørge for å bli lykkelig på andre måter ennå ha en enestående mann, som duller og sjemmer deg bort hele dagen.

Det høres nesten ut som om en person ikke kan være lykkelig fordi en ikke har et enestående forhold til en annen person(i dette tilfellet en mann)

Det er så mye annet her i livet som kan gi oss lykke.Så la barna få oppleve å ha foreldrene der sammen, hvis problemet er at forholdet skranter.Finn ut av problemene, og ikke ta så lett på det.

Det er ikke bare p.g.a. barna, men for deg selv også.

Du kan faktisk ende opp med noe som er værre.

[Gjest korven]

"Å ta konsekvenser av et skrantede forhold"

Har du barn selv?

Tror du da dine barn evnt. ville komme til å takke deg en dag for at du tok konsekvensene av dette skrantende forholdet du snakker om?

Tror du de vil sette pris på at du valgte din egoisme fremfor deres behov,nemlig det å få ha begge foreldrene der sammne, og slippe å være kasteball mellom det ene og det andre hjemmet?

Jeg har aldri opplevd dette, men jeg har inntrykk av at det er ganske mange der ute som er sterkt preget av denne opplevelsen.

Hva med å ta konsekvensene for barnas sorg også, før du begynner å snakke om denne kjærligheten du selv skal oppleve?

Det er ikke nok at et forhold skranter litt, en må da kunne jobbe litt for å få det til, eller mener du en skal gå ved første lille motbakke?

Og ikke nok med det.Typiske argumenet er at når mor ikke er lykkelig er ikke barna det heller.

HVA med å sørge for å bli lykkelig på andre måter ennå ha en enestående mann, som duller og sjemmer deg bort hele dagen.

Det høres nesten ut som om en person ikke kan være lykkelig fordi en ikke har et enestående forhold til en annen person(i dette tilfellet en mann)

Det er så mye annet her i livet som kan gi oss lykke.Så la barna få oppleve å ha foreldrene der sammen, hvis problemet er at forholdet skranter.Finn ut av problemene, og ikke ta så lett på det.

Det er ikke bare p.g.a. barna, men for deg selv også.

Du kan faktisk ende opp med noe som er værre.

"ta lett på det".... de som BLIR, i et tilnærmet apatisk forhold, det er DE som tar lett på det, det kan det ikke være tvil om!

Til orientering, så er jeg mann, og har gjennomført en skilsmisse, som mine barn(snart voksne) syns at jeg og deres mor var modige som gjennomførte, i stedet for å suse videre og klamre seg til noe som ikke lenger eksisterte.

Folk i elendige forhold klamrer seg til "barn-argumentet", for å slippe å ta et oppgjør i sitt EGET liv, det er feighet.

En annen ting som vitner om feighet, er at du bruker det fordømte Anonymous-nicket, hvordan i helvete skal folk kunne vite om det er samme person de diskuterer med i en tråd? Det er ikke bare feigt, det vitner rett og slett om dårlig folkeskikk!

[Gjest FaderJakob]

Feige og horer?Du verden for et språk.

Mener du at de som velger å være i et forhold som skranter er feig og horete?

Det er vel her snakk om å være i forholdet med sin mann.

Og jeg tror ikke det er snakk om feighet, men om å ta hensyn til barna b.l.annet.

Og en visshet om at det helt sikkert ikke er så mye annet perfekt å finne i dette ene livet du snakker om.

Kanskje du bare er missunnelig?

Folk som har et seksuelt forhold til en spesiell person, på grunn av at denne personen gir en økonomiske fordeler, er horer.

[Gjest (Anonymous)]

"ta lett på det".... de som BLIR, i et tilnærmet apatisk forhold, det er DE som tar lett på det, det kan det ikke være tvil om!

Til orientering, så er jeg mann, og har gjennomført en skilsmisse, som mine barn(snart voksne) syns at jeg og deres mor var modige som gjennomførte, i stedet for å suse videre og klamre seg til noe som ikke lenger eksisterte.

Folk i elendige forhold klamrer seg til "barn-argumentet", for å slippe å ta et oppgjør i sitt EGET liv, det er feighet.

En annen ting som vitner om feighet, er at du bruker det fordømte Anonymous-nicket, hvordan i helvete skal folk kunne vite om det er samme person de diskuterer med i en tråd? Det er ikke bare feigt, det vitner rett og slett om dårlig folkeskikk!

Jeg skjønte det du måtte være en mann....som så iherdig prøver å forsvare sine egne dumheter.

[Gjest (Anonymous)]

Folk som har et seksuelt forhold til en spesiell person, på grunn av at denne personen gir en økonomiske fordeler, er horer.

Hvis det er den eneste grunnen ja.Noe det sjelden er.