Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Vi jobber på samme sted og har jobbet sammen i 8 år. Det tok ikke lang tid før vi fikk veldig god kontakt. Mat og røyke pauser tok vi alltid sammen. Vi ble fort gode venner som snakket om alt mulig. Jeg så ikke på henne som en potensiell kjæreste fordi hun var gift. Hadde også inntrykk av at hun var fornøyd med ekteskapet. For ca 4 år siden skjønte jeg at hun så på meg som mer enn en venn. Noe som også åpnet øynene mine for henne på¨en annen måte enn tidligere. I mars 2005 ble vi et par noe somm holdt i 11 måneder.

Hun gjorde det slutt, det var ikke noe dramatisk brudd. Det var noe vi hadde snakket endel om den siste tiden. Hun følte hun hadde sviktet barna sine og xmannen hennes nektet plent å samarbeide om barna så lenge hun var sammen med meg. Denne xmannen plaget og truet henne hele tiden etter at hun flyttet fra han. Tror han hadde taket på henne, vet at han var årsaken til at hun tidligere fikk seg en alvorlig pysisk knekk og var sykemeldt i et år.

Alt dette utenom tok altfor stor plass til at vi kunne være ordentlige kjærester.

Jeg syntes selvsagt at det var trist at det ble slutt og jeg skjønte også at hun kom til å flytte tilbake til xmannen.

Vi ble enige om å fortsette å være venner når vi var på jobb. Privat så var det ingen kontakt, etter bruddet foruten noen sms og en telefon samtale den første uka.

I starten gikk det smertefriit, vi hadde en god tone selv om vi ikke snakket sammen like ofte som før. Plutselig en dag så skjer det, hun blir plutselig ufin og slenger med leppa. Jeg får huden full og hun sier hun er ferdig med det som var og at hun håper jeg også er det.

Neste dag på jobben blir jeg møtt med hei snuppen og et smil. den påfølgende tiden blir tonen mer og mer flørtende fra hennes side. det går noen uker der alt begynner å ligne på sånn det var før og alt er greit. Det går desverre ikke lenge før det igjen kommer noen beskyldinger om ting som ikke er sanne. Etter det så blir det til at vi knapt hilser på hverandre, snakke sammen gjør vi ikke.

Sånn går det en stund før vi møtes tilfeldig ute på byen. Jeg blir litt motvillig med på å ta en øl sammen med henne og svigerinnen hennes. Vi får snakket litt om ting og tang. Hun synes det er så kjedelig at vi er uvenner. Jeg svarer at jeg synes det er mye enklere å ikke ha noe kontakt med henne, fordi da trenger jeg ikke være redd for å si og gjøre ting som hun reagerer på og at det må kun bli jobbsnakk oss imellom. Hun begynner å grine fordi jeg er den som kjenner henne best og at det er så trist at vi er uvenner.

Mandagen etter går jeg bort til henne på jobb og spør om hvordan det går og om jeg var for hard på lørdag. Hun synes ikke det, men hun lure på hva jeg hadde sagt til søsteren hennes på lørdag. Jeg sier at jeg ikk snakket med henne i det hele tatt. Jeg hadde visst kommet med "drapstrusler" ifølge søstra. Det værste er at hun visste at jeg ikke hadde snakket med søstra fordi jeg satt ved siden av henne den halve timen vi var der. Hun hadde også spurt søstra si om når jeg snakket med henne og det var når hun hadde vært på do. Hun fikk det ikke til å gå opp fordi hun ikke hadde vært på do og sittet siden av meg den tiden vi var der søstra var. Jeg lurte på hva motivet til søstra hennes var når hun måtte juge om sånne ting. Hun sa det nok ikke var myntet på meg, men på henne fordi søstra var så lei av å høre om det kjedelige livet hennes.

Vi ble enige om å møtes en dag for å få snakket ut om ting. Hun trodde ikke hun var helt ferdig med ting alikevel.

Neste dag trakk hun seg og sa at hun ikke hadde noe behov for å snakke ut om ting fordi hun hadde sagt alt før og at det ikke var noe nytt å komme med.

Etter det har jeg ikke giddet å bruke noe som helst tid på menneske går bare i hei og hadet og jobbrelaterte ting.

Klarer rett og slett ikke stole på henne og jeg vet ikke hvor jeg har henne. Har det faktisk mye bedre nå. Problemet er at jeg får dårlig samvittighet fordi jeg "overser" henne, hun prøver til stadighet å få kontakt og snakke om ting. Det er slutt mellom henne og xmannen igjen og jeg tror kanskje ikke hun har det helt bra om dagen. Jeg trodde en stund at reaksjonene hennes var sjalusi, fordi de kom gjerne etter at jeg snakket med en annen dame på jobben eller hun dama ble nevnt. Dette er en dame hun var sjalu på når vi var sammen.

Vet ikke hverken frem eller tilbake når det gjelder denne dama. klarer ikke å være venn med henne, så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å være venn med henne. Den dårlige samvittigheten kommer av at hun sier at det er synd at jeg synes det er vanskelig å være venner, for det er lett for henne. Hun legger skylda på meg alene fordi vi ikke klarer å være venner. Hun har ikke noe problem med å være venner.

Har snakket om dette med noen venner og familie. De mener at jeg bare skal drite i hele dama, men de er vel ikke særlig objektive. Håper på noen synspunketer fra folk her inne som ikke kjenner meg personlig.

Ble vel langt så det ble kanskje litt rotete.

Fortsetter under...

Hun bør ordne opp med sitt eget rot, og ikke bruke deg som lynavleder mens det står på.

Det er ikke vennskap når man hele tiden går og lurer på hvor man har den andre, og om man betraktes som skurk eller helt idag.

Hvis du surrer deg for langt inn i den gjengen med søstre, svigerinner og ekser, kan du ende opp med å bli brukt til noe du ikke ønsker

tror

Det er svært lett for oss andre å si at du bør holde deg unna. Men jeg skjønner at det ikke er så lett for deg.

Men jeg får bare si hva jeg mener, jeg har alltid holdt meg unna ustabile jenter, de får knapt en sjangse hos meg, jeg gidder rett og slett ikke å forholde meg til slikt.

Rar, merkelig og uforståelig oppførsel blir det bare tull og tøys ut av. Jeg vet at det ikke blir siste gangen og noen bruker det bevisst for å få tak på en også. Ikke faen om jeg gidder det.

Fortsetter du med dette så vil du garantert oppleve mange nedturer og problemer du må forholde deg til.

Jeg hadde trukket meg unna første gangen hun hadde oppførst seg slik.

Jeg tror du er inne på kjernen i problemene, når du nevner sjalusi! Hun har vært sammen med deg i 11 mnd og selv om det er slutt, blir hun sjalu, når hun ser deg snakke med andre damer på jobben.

Derfor kan det være noe dritt å jobbe sammen med ekser...

Men det er ikke ditt problem! Hold deg langt borte fra den dama ellers kan problemene bli mye større. Og at du skal ha kommet med drapstrusler, ifølge henne, bør jo være en kraftig advarsel!

Alle mine erfaringer sier meg at dette er et menneske som for alltid vil være destruktiv for deg. Gjerne mot sin egen vilje, men som et resultat av sin egen person og relasjon til deg.

Mitt råd er å ha så lite som mulig med dette mennesket å gjøre, jeg tror dere bare vil fortsette å såre værandre.

Hun har faktisk ikke fortjent ditt vennskap. Et vennskap skal gå begge veier, og det høres ikke ut som om du har fortjent å få dritt. Du er sikkert en veldig snill person, men husk at andre godt kan være snille med deg også. :)

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...