Han synes jeg maser for mye....

[Gjest vet ikke lenger]

"Du skal bestandig rippe opp i alt mulig. Kan ikke du bare glemme hele greia," sier han.

"Så får vi heller HÅPE på at det går bra neste gang," sier han.

Når han kommer hjem fra jobb, (borte i lange perioder), hopper vi som regel i halmen, og da, "tror han at alt har ordnet seg".

Dumt, for selv om jeg trenger et nummer jeg og i blant, så problemene er ikke løst ved en runde i senga. Men han tror det. (Jeg liker sex, og vil ikke bruke det som "straff".)

Men her sitter jeg da forstatt, med ikke mindre enn 26 blåflekker rundt omkring på kroppen fra 2 påskedag, vel og merke for første gang.

Tidligere har han, som regel latt sinne sitt gå utover inventar som han har knust.

Det som utløser hans sinne er som regel at jeg mener noe annet enn han. Det jeg fikk juling (slag og spark) for var som følger: Jeg mener vi skal løse våre problemer, før vi får barn. Han mener det motsatte: Ved at vi får et barn, vil alt det andre løse seg selv.

Nei, jeg er ikke enig med han om at det er nok å HÅPE på at alt skal bli bedre.

Jeg vil ha den fyren med til familierådgiver. Hvordan skal jeg få han med dit?

Vært gift i 1 år...... ja,ja.

[fuzzy76]

For guds skyld, ikke fød barn til et slikt forhold! Når det gjelder rådgivning og slikt så kan du jo prøve med trusler, hvis ikke det gjør at du får en omgang til da...

[Spirea]

Du skal fortelle ham at han enten skal være med å ta imot hjelp eller du tar ut separasjon og flytter fra ham. Så enkelt - og så fryktelig vanskelig.

Ikke legg fra deg selvrespekten din ved å bøye hodet. Ber du ham ikke ta skjea i en annen hånd, har du godtatt det som skjer og jeg lover deg, selvrespekten forsvinner gradvis men den forsvinner. "Og du dør så langsomt at du tror du lever..."

Jeg vet det er vanskelig, det er lett å være etterpåklok, men det er vondt å lese det du skriver og jeg skulle ønske du ville reise deg og forlange en endring. Det tar så fryktelig lang tid å ta tilbake seg selv etter å ha levd under slike forhold for lenge. Det er ikke de fysiske skadene som til syvende og sist er verst, det er handlingen, respekten, følelsene.... ytre blåmerker forsvinner, indre blåmerker forsvinner ofte - ikke alltid.

Barn er ikke løsningen, godt at du vet det.

Prøv å ikke ta ansvar for hvordan du skal få ham med til familierådgivning, fortell ham hva du vil og stå på det. Vær sterk for deg selv og la ham ta ansvar for seg selv.

Lykke til....

[Gjest urke]

Dette forholdet må du komme deg ut av....snarest! Han vil bare forverre seg!

Når dere ikke har barn, så bør vel ikke det være noe problem?

[Livia]

Barn er ofte en belastning for et forhold fordi det krever stor omstilling og man må finne nye roller.

Hvordan mener han at et barn skal kunne løse hans ukontrollerbare sinne?

Vil du at et barn skal vokse opp med en far som slår mor og knuser inventar?

Du vet nok selv hvilken vei dette bærer...

[Gjest rosa]

Jeg hadde reist min kos 2. påskedag hvis jeg var deg...

[Ankinky]

Kjære deg...

jeg har vært i et lignende forhold med en som banket meg for den minste lille ting. Han lagde svimerker diverse steder med lighter, fyrstikk, sigarett. Han beit meg så jeg hadde åpne sår i flere måneder (hver gang såret begynte å gro, beit han meg igjen)... Alt jeg gjorde og alt jeg sa var galt, og jeg trodde han, akkurat som du tydeligvis tror på mannen din. Og jeg ble hos han - helt til jeg begynte å få mistanke om at jeg var gravid. Først da tørte jeg å gjøre det slutt med han, fordi et barn ikke har godt av sånne familieforhold. (det har ingen godt av!)

Mitt råd til deg er å komme deg vekk fra han så fort som mulig. Min erfaring er at det ikke vil bli bedre selv om man får barn. Det vil bare bli verre og verre ...

Ta hensyn til deg selv. Du trenger ikke å leve i konstant redsel, og jeg er 110 % sikker på at du vil få det mye bedre uten han.

Sender deg mange gode tanker og klemmer

[Spirea]

Dette forholdet må du komme deg ut av....snarest! Han vil bare forverre seg!

Når dere ikke har barn, så bør vel ikke det være noe problem?

Det at man har barn gjør nok situasjonen enda vanskeligere, men å si at siden hun ikke har barn burde det ikke være problem - se det, er litt kjapt. Gå ut ifra at det var en grunn til at forholdet oppsto. Det er gjerne de samme tingene som gjør at man blir værende.

Jeg er enig i at forholdet ikke høres ut til å være godt lenger, men at det er enkelt å komme seg ut av det tror jeg ikke på. Selv ville jeg nok i sin tid ha forsvart meg kraftig mot slike uttalelser. Det handler bare om noe så enkelt som at man er glad i partneren sin uansett hva han foretar seg. Synd men sant.

[Gjest urke]

Det at man har barn gjør nok situasjonen enda vanskeligere, men å si at siden hun ikke har barn burde det ikke være problem - se det, er litt kjapt. Gå ut ifra at det var en grunn til at forholdet oppsto. Det er gjerne de samme tingene som gjør at man blir værende.

Jeg er enig i at forholdet ikke høres ut til å være godt lenger, men at det er enkelt å komme seg ut av det tror jeg ikke på. Selv ville jeg nok i sin tid ha forsvart meg kraftig mot slike uttalelser. Det handler bare om noe så enkelt som at man er glad i partneren sin uansett hva han foretar seg. Synd men sant.

Dette var et temmelig hjelpesløst svar. Hva slags krav stiller du til en mann, syns du at en god porsjon voldsbruk hører hjemme i et forhold? Gud hjelpe, sier jeg....

[Spirea]

Dette var et temmelig hjelpesløst svar. Hva slags krav stiller du til en mann, syns du at en god porsjon voldsbruk hører hjemme i et forhold? Gud hjelpe, sier jeg....

Den uttalelsen orker jeg ikke å imøtegå. Du får synes hva du vil, det er din rett. Men kan du ikke i det minste lese begge innleggene mine før du overgår til å være så bastant?

[kie]

Dette var et temmelig hjelpesløst svar. Hva slags krav stiller du til en mann, syns du at en god porsjon voldsbruk hører hjemme i et forhold? Gud hjelpe, sier jeg....

Unnskyld meg... men leste du egentlig hva Spirea skrev?

Bare lurer.

[Gjest urke]

Unnskyld meg... men leste du egentlig hva Spirea skrev?

Bare lurer.

Et enda mer interessant spørsmål er hvorvidt både du og Spirea har lest hva "vet ikke lenger" skrev....*ler ganske mye nå*

[kie]

Et enda mer interessant spørsmål er hvorvidt både du og Spirea har lest hva "vet ikke lenger" skrev....*ler ganske mye nå*

Til urke:

Skjønner ikke at du har mage til å flire av noe som helst i forbindelse med et så alvorlig tema, jeg.

Kanskje du skal slutte å le og begynne å LESE?

Det Spirea (og jeg) reagerte på, var at du så ut til å oppfatte det å avslutte forholdet som en lett sak.

Det jeg oppfattet Spirea's svar som var en protest mot denne forenklingen.

Selvfølgelig bør hun komme seg ut av forholdet, men å omtale det nærmest som en enkel bagatell viser lite innsikt. Mener jeg.

Til "vet ikke lenger" vil jeg si:

Jeg skjønner at det er tøft, og at du trenger støtte i denne situasjonen.

Men; GJØR DET! Skaff deg den støtten du trenger gjennom legen din, krisesenteret, dol, venner , familie o.l. Men gjør det!

Ikke bli sittende å tenke og å analysere for mye (vet at man da altfor ofte sakte men sikkert unnskylder/godtar mishandlingen) først.

Skaff en fysisk avstand mellom deg og denne mannen aller først.

Vær utilgjengelig for videre manipulering mens du kommer deg psykisk og blir sterk nok til å holde fast ved din beslutning. Gjerne på et krisesenter.

Det er dessverre mange som tror du må være halvdød for å komme dit, men det stemmer ikke. Dersom du velger å oppholde deg et annet sted, kan du fortsatt få hjelp der.

Mvh

[Spirea]

Til urke:

Skjønner ikke at du har mage til å flire av noe som helst i forbindelse med et så alvorlig tema, jeg.

Kanskje du skal slutte å le og begynne å LESE?

Det Spirea (og jeg) reagerte på, var at du så ut til å oppfatte det å avslutte forholdet som en lett sak.

Det jeg oppfattet Spirea's svar som var en protest mot denne forenklingen.

Selvfølgelig bør hun komme seg ut av forholdet, men å omtale det nærmest som en enkel bagatell viser lite innsikt. Mener jeg.

Til "vet ikke lenger" vil jeg si:

Jeg skjønner at det er tøft, og at du trenger støtte i denne situasjonen.

Men; GJØR DET! Skaff deg den støtten du trenger gjennom legen din, krisesenteret, dol, venner , familie o.l. Men gjør det!

Ikke bli sittende å tenke og å analysere for mye (vet at man da altfor ofte sakte men sikkert unnskylder/godtar mishandlingen) først.

Skaff en fysisk avstand mellom deg og denne mannen aller først.

Vær utilgjengelig for videre manipulering mens du kommer deg psykisk og blir sterk nok til å holde fast ved din beslutning. Gjerne på et krisesenter.

Det er dessverre mange som tror du må være halvdød for å komme dit, men det stemmer ikke. Dersom du velger å oppholde deg et annet sted, kan du fortsatt få hjelp der.

Mvh

Takk Kie, det var akkurat det jeg ville fram til. Å avslutte et forhold er skjelden en enkel sak uansett hva som har skjedd.

Det er vanskelig å gi råd i slike sammenhenger, det er dessverre - eller heldigvis? slik at det å møte veggen må man gjøre selv. Det er ikke engang sikkert at man klarer å ta imot et råd selvom man ber om det.

Jeg har en vag følelse av det å be om et råd og håpe at rådet ikke skulle innebære brudd....

[Gjest urke]

Til urke:

Skjønner ikke at du har mage til å flire av noe som helst i forbindelse med et så alvorlig tema, jeg.

Kanskje du skal slutte å le og begynne å LESE?

Det Spirea (og jeg) reagerte på, var at du så ut til å oppfatte det å avslutte forholdet som en lett sak.

Det jeg oppfattet Spirea's svar som var en protest mot denne forenklingen.

Selvfølgelig bør hun komme seg ut av forholdet, men å omtale det nærmest som en enkel bagatell viser lite innsikt. Mener jeg.

Til "vet ikke lenger" vil jeg si:

Jeg skjønner at det er tøft, og at du trenger støtte i denne situasjonen.

Men; GJØR DET! Skaff deg den støtten du trenger gjennom legen din, krisesenteret, dol, venner , familie o.l. Men gjør det!

Ikke bli sittende å tenke og å analysere for mye (vet at man da altfor ofte sakte men sikkert unnskylder/godtar mishandlingen) først.

Skaff en fysisk avstand mellom deg og denne mannen aller først.

Vær utilgjengelig for videre manipulering mens du kommer deg psykisk og blir sterk nok til å holde fast ved din beslutning. Gjerne på et krisesenter.

Det er dessverre mange som tror du må være halvdød for å komme dit, men det stemmer ikke. Dersom du velger å oppholde deg et annet sted, kan du fortsatt få hjelp der.

Mvh

Kvinners største problem er at de elter, tukler, og trekker i langdrag, beslutninger som er forholdvis greie og rasjonelle.

[kie]

Kvinners største problem er at de elter, tukler, og trekker i langdrag, beslutninger som er forholdvis greie og rasjonelle.

Den der "konklusjonen" sa vel mer om deg og din innsikt enn om mennesker som lever i et mishandlingsforhold.

God bedring!

Mvh

[Spirea]

Kvinners største problem er at de elter, tukler, og trekker i langdrag, beslutninger som er forholdvis greie og rasjonelle.

Jeg er glad på dine vegne for at du ikke har opplevd så mye vondt her i verden. Jeg ser ingen mening i å kommentere det du sier. Jeg håper at den som i utgangspuntket ba om et råd, ikke har latt seg knekke av tanken på hvor enkelt det burde være og hvor vanskelig hun selv synes det er.

Det er fint at du har et ukomplisert følelsesliv og at du finner det lett å ta avgjørelser uansett disses karakter. Husk bare på at ett av livsvilkårene for dette nettstedet er nettopp det faktum at mange mennesker - både menn og kvinner finner veien fra følelser til handling litt eller mye vanskeligere enn du åpenbart gjør.

[Gjest urke]

Jeg er glad på dine vegne for at du ikke har opplevd så mye vondt her i verden. Jeg ser ingen mening i å kommentere det du sier. Jeg håper at den som i utgangspuntket ba om et råd, ikke har latt seg knekke av tanken på hvor enkelt det burde være og hvor vanskelig hun selv synes det er.

Det er fint at du har et ukomplisert følelsesliv og at du finner det lett å ta avgjørelser uansett disses karakter. Husk bare på at ett av livsvilkårene for dette nettstedet er nettopp det faktum at mange mennesker - både menn og kvinner finner veien fra følelser til handling litt eller mye vanskeligere enn du åpenbart gjør.

Å komme seg unna et svin av et mannfolk, som slår og sparker dama si, kan da for f**n ikke være noe man trenger å tvære på særlig lenge?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det imponerer meg at du ikke straffer han med fravær av sex, når han slår deg. Det bruker mange kvinner som våpen. Men du gjør det ikke.

Likevel håper jeg at du ikke vil finne deg i å bli slått mer.

Råd: Ta kontakt med en rådgiver selv om han ikke vil, som kan forstå deg og gi råd.

Fortell partneren din at du trenger det for din del.

Selv om vi håper aldri så mye, forsvinner ikke samlivsproblemer av seg selv. Men dere forsvinner kanskje, fra hverandre.

Hvis dere ikke sammen klarer å snakke om de problemene dere har, vil det på sikt kunne ødelegge forholdet deres.