døde følelser

[Gjest the stupid girl]

døde følelser, men redd for å være alene. vi krangler mye om små ting, som da blir til store ting da han begynner å slenge dritt. det går aldri på kropp, men på oppførsel og hva man har i hue. noe som er veldig nedbrytende i lengden, jeg føler meg dum, at jeg ikke er vært en dritt. og uelsket. jeg kan si såpass at jeg er glad i han. men jeg hater han så sinnsykt høyt, hater han for det han gjør mot meg, for det han sier til meg, men alikevel klarer jeg ikke å si at nok er nok. jeg gir han alltid en ny sjanse. i håp om at alt skal forbedre seg neste uke, eller månde. hvor mange ganger har jeg gått i den fellen nå, ihvertfall 20 ganger for mye. hvorfor jeg holder ut med han, det veit jeg ikke. hvorfor han er sammen med meg når han tydeligvis mener jeg ikke er vært flua på veggen, det veit jeg heller ikke. hvorfor kan man bli så dum, og se at det er så til de grader destruktivt, men ikke gjøre noe med det og bare finne seg i all dritten, hvorfor så redd for å være alene, når jeg trives for meg selv, og har mange støttende venner rundt meg, som alle ser at dette er nedbrytende. jeg vet rett og slett ikke hva som går av meg, jeg liker ikke å tilbringe tid sammen med han, blir ikke tent på han. vil helst være alene enn å ha han hos meg, så hvorfor klarer jeg ikke å gjøre det slutt?

håper på råd fra noen som har hatt det slik, eller har det slik.

[Pompadora]

Kjære deg, dette høres ikke noe koselig ut. Har ikke selv opplevd det, men har et par venninner som har det. Hva med å si fra til noen nære venner at du kommer til å gå fra ham, og be dem om å sette av tid til deg så du slipper å være alene? Har du gode, støttende venner rundt deg som du kan le og gråte med er det lettere.

Hva slags råd ville du gitt hvis dette gjaldt en du kjente?

[Gjest the stupid girl]

Kjære deg, dette høres ikke noe koselig ut. Har ikke selv opplevd det, men har et par venninner som har det. Hva med å si fra til noen nære venner at du kommer til å gå fra ham, og be dem om å sette av tid til deg så du slipper å være alene? Har du gode, støttende venner rundt deg som du kan le og gråte med er det lettere.

Hva slags råd ville du gitt hvis dette gjaldt en du kjente?

jeg veit godt at jeg burde gå fra han. og det vet mine nærmeste og, jeg har sagt mange ganger at nå er det nok. men klarer ikke å fullføre det jeg bestemmer meg for. klarer bare ikke å ta steget helt ut. er så redd for at ingen kommer til å elske meg, at jeg aldri vil oppleve det å bare bli holdt rundt og kjenne meg elsket. har aldri kjent det fra han, men det er alltid en men.

[Gjest keemelian]

Hei, kjenner meg litt igjen i innlegget ditt. Vel, min samboer sier ikke stygge ting til meg eller er slem mot meg, men han er veldig dårlig på å vise at han er glad i meg selv om jeg vet han er det.

Han vil ikke bli med på ting bare for å glede meg f.eks, han må ha utbytte av det selv, ellers så gidder han ikke. Og han er veldig opptatt av sine ting osv.

Jeg vet at jeg ikke vil gifte meg md ham for å si det sånn, men jeg drøyer og drøyer med å gjøre det slutt, for vi har jo tross alt fine dager også. Og han har jo sider som jeg liker, og jeg er jo glad i ham.

Det er alltid vanskelig å gjøre det slutt, tro meg jeg har svart belte i det der hehe, neida.. Men det er trist uansett.

Den verste følelsen man kan ha er vel følelsen av å bli avvist. Du føler sikkert at han avviser deg og derfor vil du ikke gå før han på en måte aksepterer deg. Men han kommer nok ikke til å forandre seg, dessverre. Har dere vært sammen lenge? Hvor gammel er du?

[Gjest the stupid girl]

Hei, kjenner meg litt igjen i innlegget ditt. Vel, min samboer sier ikke stygge ting til meg eller er slem mot meg, men han er veldig dårlig på å vise at han er glad i meg selv om jeg vet han er det.

Han vil ikke bli med på ting bare for å glede meg f.eks, han må ha utbytte av det selv, ellers så gidder han ikke. Og han er veldig opptatt av sine ting osv.

Jeg vet at jeg ikke vil gifte meg md ham for å si det sånn, men jeg drøyer og drøyer med å gjøre det slutt, for vi har jo tross alt fine dager også. Og han har jo sider som jeg liker, og jeg er jo glad i ham.

Det er alltid vanskelig å gjøre det slutt, tro meg jeg har svart belte i det der hehe, neida.. Men det er trist uansett.

Den verste følelsen man kan ha er vel følelsen av å bli avvist. Du føler sikkert at han avviser deg og derfor vil du ikke gå før han på en måte aksepterer deg. Men han kommer nok ikke til å forandre seg, dessverre. Har dere vært sammen lenge? Hvor gammel er du?

jeg er 20 og han er 21, vi har vært sammen siden vi var 14 og 15 år. men den oppførselen han har har han alltid hatt. utenom det første året. han også er sånn at han må få utbytte av ting for å ville være med. og hans ting er hans, mine ting er våres.

[Gjest keemelian]

jeg er 20 og han er 21, vi har vært sammen siden vi var 14 og 15 år. men den oppførselen han har har han alltid hatt. utenom det første året. han også er sånn at han må få utbytte av ting for å ville være med. og hans ting er hans, mine ting er våres.

Uff, høres ikke noe hyggelig ut. Men det er klart at det er vanskelig. Dere har jo vært sammen så lenge også. Men tenk deg så deilig å møte en mann som virkelig elsker og setter pris på deg, og som vil at du skal være lykkelig. Han finnes der ute, vet du:) Men det er en prosess å komme seg ut av et forhold, for du er nok glad i ham til tross for hvordan han behandler deg?

Du er fremdeles ung, og har all verdens av muligheter foram deg. Tenk på deg selv og på hva som er best for deg, og han er nok dessverre ikke den beste for deg.

[Gjest the stupid girl]

Uff, høres ikke noe hyggelig ut. Men det er klart at det er vanskelig. Dere har jo vært sammen så lenge også. Men tenk deg så deilig å møte en mann som virkelig elsker og setter pris på deg, og som vil at du skal være lykkelig. Han finnes der ute, vet du:) Men det er en prosess å komme seg ut av et forhold, for du er nok glad i ham til tross for hvordan han behandler deg?

Du er fremdeles ung, og har all verdens av muligheter foram deg. Tenk på deg selv og på hva som er best for deg, og han er nok dessverre ikke den beste for deg.

ja, det er en vannskelig prosess, uansett hvor klar jeg er over det faktumet at vi ikke passer sammen. så klarer jeg ike å få meg til å si de ordene til han som avslutter forholdet, trenger visst hjelp der på den fronten.

[Gjest keemelian]

ja, det er en vannskelig prosess, uansett hvor klar jeg er over det faktumet at vi ikke passer sammen. så klarer jeg ike å få meg til å si de ordene til han som avslutter forholdet, trenger visst hjelp der på den fronten.

bruk den tiden du trenger du... Men husk å tenke på deg selv, og hva som er bra for deg.

Lykke til!

[Gjest har vært der]

jeg veit godt at jeg burde gå fra han. og det vet mine nærmeste og, jeg har sagt mange ganger at nå er det nok. men klarer ikke å fullføre det jeg bestemmer meg for. klarer bare ikke å ta steget helt ut. er så redd for at ingen kommer til å elske meg, at jeg aldri vil oppleve det å bare bli holdt rundt og kjenne meg elsket. har aldri kjent det fra han, men det er alltid en men.

Kjære deg. Jeg hadde det på samme måte, men du er langt tøffere enn det jeg var. Jeg turde nemlig ikke si det til noen. Selvtilliten min var på bånn, og jeg trodde som du at jeg ikke ville finne kjærligheten igjen. Jeg hadde tross alt vært sammen med ham siden jeg var 16 år.

Men jeg gjorde det endelig slutt. Det ble ikke smertefritt, for han _var_ veldig glad i meg - selv om han kalte meg både det ene og det andre, og brøt meg ned. Ja, han sa til og med at jeg ikke var verdt noe. At ingen kunne elske meg, osv.

Men han tok feil!

Etter noen år fant jeg verdens beste mann, som elsker meg, og bare vil meg godt!

Lykke til!! :-)

[Jeannie]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg skjønner at det ikke kan fortsette sånn,men vet ikke når og hvordan jeg skal gjøre det. Har tilgitt han så mange ganger, men nå tror jeg ikke at jeg orker mer. De jeg har snakket med har sagt jeg burde få han ut av livet mitt, men jeg drøyer og drøyer.