Samlivsbrudd og økonomiske rettigheter.

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Samboerforholdet mitt som har vart i 10 år har utviklet seg til å bli et mareritt. Vi som engang var så glade i hverandre, får visst nå bare frem kun det værste i hverandre. Vi kan knapt være 5 minutter i samme rom uten å begynne en krangel... Vi har 3 barn sammen, den yngste er bare en baby. Det siste året med svangerskap og barseltid, har vel blitt litt i tøffeste laget for oss... Nå går jeg å gruer meg til jul jeg, for det blir mye tid sammen, hvilket jeg ikke ønsker! Har bestillt time på familievernkontoret, men der var det ventetid. Ikke håp om noen time før i januar. Vet ikke om jeg holder ut til januar, og det jeg har begynt å tenke på nå er hvilken økonomisk virkelighet som venter meg dersom jeg velger å bryte ut av dette ulykksalige samboerforholdet. Jeg har selv høyere utdanning, men ikke jobb å gå tilbake til etter permisjonen. Permisjonspengene er heller ikke mye å rope hurra for, for de er basert på dagpenger, siden jeg var arbeidsledig da jeg ble gravid. Får vel legge til at vi bor på et sted med et svært stramt arbeidsmarked. Det er samboeren min som er hovedforsørger i familien. Han har en god fast jobb... Hvis jeg "kaster ut" samboeren... Og kan jeg i det hele tatt det, vi er andelseiere i borettslagsleiligheten sammen. Hvem har rett til å sitte med huset, og hva med ungene???? Hvis jeg velger å bryte ut av forholdet, hvordan gjør jeg da dette rent praktisk???

[Atene]

Du kan selvfølgelig ikke kaste ut samboeren. Dere må bli enige om hvem som skal beholde huset.

Dere må bli enige om hvem som skal ha omsorgen for barna også.

Første skritt er en uansett en tur til familievernkontoret. Etter nyttår må også samboere til megling ved brudd. Der får dere praktisk informasjon også.

Bare husk at i utgangspunktet har dere like rettigheter, og bør prøve å bli enige.

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Du kan selvfølgelig ikke kaste ut samboeren. Dere må bli enige om hvem som skal beholde huset.

Dere må bli enige om hvem som skal ha omsorgen for barna også.

Første skritt er en uansett en tur til familievernkontoret. Etter nyttår må også samboere til megling ved brudd. Der får dere praktisk informasjon også.

Bare husk at i utgangspunktet har dere like rettigheter, og bør prøve å bli enige.

Takk for svar.

Jeg lurer fortsatt på hvilken økonomisk hverdag som vil møte meg ved et samlivsbrudd. Jeg lurer vel egentlig på om jeg i det hele tatt har RÅD til å bryte med samboeren siden jeg ikke har jobb. Er redd for at jeg kommer til å miste alt, og han sitter igjen med huset og omsorgen for barna siden det er han som har en godt betalt jobb og ikke jeg...

[Atene]

Takk for svar.

Jeg lurer fortsatt på hvilken økonomisk hverdag som vil møte meg ved et samlivsbrudd. Jeg lurer vel egentlig på om jeg i det hele tatt har RÅD til å bryte med samboeren siden jeg ikke har jobb. Er redd for at jeg kommer til å miste alt, og han sitter igjen med huset og omsorgen for barna siden det er han som har en godt betalt jobb og ikke jeg...

Det er helt umulig å svare konkret på hvordan din økonomi vil se ut. Det kommer aller mest an på hvor mye du kan klare å tjene i en eventuell jobb.

Men la oss si at du i verste fall ikke klarer å skaffe deg en jobb. La oss også forutsette at du skal ha omsorgen for barna. Da får du overgangsstønad på 9696 kroner måneden. Barnetrygd for ett barn mer enn du faktisk har. Og bidrag fra mannen, du kan regne ut hvor mye her:

http://bidragsveileder.trygdeetaten.no/bidragsveileder/servlet/dispatcher/

Du vil antagelig også få noe bostøtte.

[Dorthe]

Hvis du vil bryte ut av forholdet nå så må du pakke personlige ting å flytte ut. Du har heller ikke lov å ta med deg ungene hvis ikke samboeren er enig.

Så kan dere bli enige om hvordan dere skal gjøre det praktisk seinere og bli enige om hvordan dere skal gjøre det med barna.

[Atene]

Hvis du vil bryte ut av forholdet nå så må du pakke personlige ting å flytte ut. Du har heller ikke lov å ta med deg ungene hvis ikke samboeren er enig.

Så kan dere bli enige om hvordan dere skal gjøre det praktisk seinere og bli enige om hvordan dere skal gjøre det med barna.

Det kan vise seg å bli en solid tabbe.

Hvis hun ønsker omsorgen for barna, må hun ikke finne på å flytte uten dem.

Men du har selvfølgelig rett i at hun ikke kan flytte med dem heller, hvis ikke samboeren er enig.

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Hvis du vil bryte ut av forholdet nå så må du pakke personlige ting å flytte ut. Du har heller ikke lov å ta med deg ungene hvis ikke samboeren er enig.

Så kan dere bli enige om hvordan dere skal gjøre det praktisk seinere og bli enige om hvordan dere skal gjøre det med barna.

Til Dorthe:

Er du helt sikker på det du sier her??

Isåfall er jo dette grunn til å bli i forholdet. Jeg vil IKKE miste alt, slik som du forespeiler meg her. Så her er det visst om å gjøre og holde ut inntil samboeren ikke orker mer, slik at HAN flytter ut og ikke kan ta med seg barna mot min vilje...Ser ut som den som ikke tar initiativ til bruddet sitter med all makta her. Og dessuten det yngste barnet ville jeg traumatisert hvis jeg bare reiste fra, det er bare en baby, og svært knyttet til meg. Så hvis en ammende mor ikke orker å fortsette forholdet til mannen sin, må hun overlate babyen til faren, pakke tingene sine og reise sin vei??????? Sjokkerende!! Trodde kvinner hadde rettigheter her i landet jeg!

[Atene]

Til Dorthe:

Er du helt sikker på det du sier her??

Isåfall er jo dette grunn til å bli i forholdet. Jeg vil IKKE miste alt, slik som du forespeiler meg her. Så her er det visst om å gjøre og holde ut inntil samboeren ikke orker mer, slik at HAN flytter ut og ikke kan ta med seg barna mot min vilje...Ser ut som den som ikke tar initiativ til bruddet sitter med all makta her. Og dessuten det yngste barnet ville jeg traumatisert hvis jeg bare reiste fra, det er bare en baby, og svært knyttet til meg. Så hvis en ammende mor ikke orker å fortsette forholdet til mannen sin, må hun overlate babyen til faren, pakke tingene sine og reise sin vei??????? Sjokkerende!! Trodde kvinner hadde rettigheter her i landet jeg!

Kvinner har ikke flere rettigheter enn menn.

Hvorfor skulle du ha rett til å ta med deg barna mot hans vilje?

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Kvinner har ikke flere rettigheter enn menn.

Hvorfor skulle du ha rett til å ta med deg barna mot hans vilje?

"kvinner har ikke flere rettigheter enn menn". Nei , vi har tydeligvis færre. Det hadde vært lettere for min mann og mange andre menn å starte på nytt, fordi han har en solid inntekt. Og det er det som er det vanlige bort igjennom at menn tjener mer enn kvinner. Og, gode mødre forlater ikke babyene sine. Hadde jeg reist hadde jeg tatt med meg babyen ja, enten faren likte det eller ikke!! Men, nå er det sånn at samlivsbruddet ikke er et faktum ennå. Jeg prøver bare å finne ut av hvordan dette her fungerer som et ledd i å "telle på knappene".

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

"kvinner har ikke flere rettigheter enn menn". Nei , vi har tydeligvis færre. Det hadde vært lettere for min mann og mange andre menn å starte på nytt, fordi han har en solid inntekt. Og det er det som er det vanlige bort igjennom at menn tjener mer enn kvinner. Og, gode mødre forlater ikke babyene sine. Hadde jeg reist hadde jeg tatt med meg babyen ja, enten faren likte det eller ikke!! Men, nå er det sånn at samlivsbruddet ikke er et faktum ennå. Jeg prøver bare å finne ut av hvordan dette her fungerer som et ledd i å "telle på knappene".

Ja nå ser jeg at det siste innlegget mitt virket ganske sint.. Og det kommer nok av at jeg er mye sint for tiden. Man blir sint av å føle så mye frustrasjon og smerte som jeg har gjort i lang tid nå. Og man blir heller ikke i godt humør av å oppleve at livet ens ligger i ruiner... Det var ikke meningen å kjefte på noen som svarer på innlegget mitt!

[Atene]

"kvinner har ikke flere rettigheter enn menn". Nei , vi har tydeligvis færre. Det hadde vært lettere for min mann og mange andre menn å starte på nytt, fordi han har en solid inntekt. Og det er det som er det vanlige bort igjennom at menn tjener mer enn kvinner. Og, gode mødre forlater ikke babyene sine. Hadde jeg reist hadde jeg tatt med meg babyen ja, enten faren likte det eller ikke!! Men, nå er det sånn at samlivsbruddet ikke er et faktum ennå. Jeg prøver bare å finne ut av hvordan dette her fungerer som et ledd i å "telle på knappene".

Det er selvfølgelig ikke greit at det er forskjell på lønnsnivået for kvinner og menn. Det må vi prøve å gjøre noe med.

Men det finnes ingen logikk i at det skal kompenseres for det ved å gi kvinner bedre rettigheter i forhold til barna.

Hvis du flytter, har du faktisk ikke lov til å ta med barna uten farens samtykke.

Lurer på hvordan du mener det burde vært. Synes du virkelig at loven skal gjøre forskjell på kvinner og menn i forhold til barna?

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Det er selvfølgelig ikke greit at det er forskjell på lønnsnivået for kvinner og menn. Det må vi prøve å gjøre noe med.

Men det finnes ingen logikk i at det skal kompenseres for det ved å gi kvinner bedre rettigheter i forhold til barna.

Hvis du flytter, har du faktisk ikke lov til å ta med barna uten farens samtykke.

Lurer på hvordan du mener det burde vært. Synes du virkelig at loven skal gjøre forskjell på kvinner og menn i forhold til barna?

Ja, når barna er så små at det er mor de trenger, for det må du vel innrømme at babyer under 6 måneder gjør, så mener jeg at det blir feil hvis faren provoserer frem et samlivsbrudd, og så forlanger at også babyen skal bli sammen med ham!!! Nei for et opplegg!!

[Nikki]

Til Dorthe:

Er du helt sikker på det du sier her??

Isåfall er jo dette grunn til å bli i forholdet. Jeg vil IKKE miste alt, slik som du forespeiler meg her. Så her er det visst om å gjøre og holde ut inntil samboeren ikke orker mer, slik at HAN flytter ut og ikke kan ta med seg barna mot min vilje...Ser ut som den som ikke tar initiativ til bruddet sitter med all makta her. Og dessuten det yngste barnet ville jeg traumatisert hvis jeg bare reiste fra, det er bare en baby, og svært knyttet til meg. Så hvis en ammende mor ikke orker å fortsette forholdet til mannen sin, må hun overlate babyen til faren, pakke tingene sine og reise sin vei??????? Sjokkerende!! Trodde kvinner hadde rettigheter her i landet jeg!

Følger man det man "bør" gjøre og oppfører seg snilt, så tar man ikke med seg barna og drar. Men i realiteten ser vi at selvtekt i de fleste tilfeller faktisk vinner frem - de som tar med seg barna og flytter (selv mot partnerens vilje) får den daglige omsorg til slutt. Dersom situasjonen er uholdbar i hjemmet, hadde ikke jeg hatt problemer med å forsvare at du tar med deg barna og drar - spesielt når du har en som er så liten at den fortsatt ammes.

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Følger man det man "bør" gjøre og oppfører seg snilt, så tar man ikke med seg barna og drar. Men i realiteten ser vi at selvtekt i de fleste tilfeller faktisk vinner frem - de som tar med seg barna og flytter (selv mot partnerens vilje) får den daglige omsorg til slutt. Dersom situasjonen er uholdbar i hjemmet, hadde ikke jeg hatt problemer med å forsvare at du tar med deg barna og drar - spesielt når du har en som er så liten at den fortsatt ammes.

Takk!

[Dorthe]

Det kan vise seg å bli en solid tabbe.

Hvis hun ønsker omsorgen for barna, må hun ikke finne på å flytte uten dem.

Men du har selvfølgelig rett i at hun ikke kan flytte med dem heller, hvis ikke samboeren er enig.

Ja, det er kan være en kjempetabbe. Det er jeg klar over. Men jeg er veldig overrasket over at så mange kvinner tror at de bare kan ta med seg ungene og flytte ut.

[Dorthe]

Til Dorthe:

Er du helt sikker på det du sier her??

Isåfall er jo dette grunn til å bli i forholdet. Jeg vil IKKE miste alt, slik som du forespeiler meg her. Så her er det visst om å gjøre og holde ut inntil samboeren ikke orker mer, slik at HAN flytter ut og ikke kan ta med seg barna mot min vilje...Ser ut som den som ikke tar initiativ til bruddet sitter med all makta her. Og dessuten det yngste barnet ville jeg traumatisert hvis jeg bare reiste fra, det er bare en baby, og svært knyttet til meg. Så hvis en ammende mor ikke orker å fortsette forholdet til mannen sin, må hun overlate babyen til faren, pakke tingene sine og reise sin vei??????? Sjokkerende!! Trodde kvinner hadde rettigheter her i landet jeg!

Dette er en av ulempene ved likestilling mellom kjønnene. Ingen av foreldrene kan ta med seg ungene og flytte, det er kidnapping enten det er mora eller faren som gjør det.

Så her står kvinner og menn likt og egentlig er det rettferdig. Og som Atene sier, det er en kjempetabbe å flytte fra ungene, da er det store sjanser for at du mister omsorgen.

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Ja, det er kan være en kjempetabbe. Det er jeg klar over. Men jeg er veldig overrasket over at så mange kvinner tror at de bare kan ta med seg ungene og flytte ut.

Jeg er overrasket over at man tydeligvis ikke kan det, ihvertfall ikke hvis man vil følge spillereglene!! Trodde det var det man gjorde jeg... Dersom det var økonomisk mulig.

[Gjest et alternativ]

Det du kunne gjort, er å MIDLERTIDIG flytte ut med ungene, og si at du bare trenger en pause og at dere kommer tilbake når ting er blitt litt bedre. Har du ikke slektninger du kan bo hos midlertidig? Eller leie deg et sted?

Har du noen sparepenger du kan ta av så lenge?

Ulempen er at hvis dere ikke er separert, så får du ikke hjelp fra sosialkontoret heller mener jeg. Men straks dere er separert, har du rett på hjelp.

Jeg tror forresten ikke du mister omsorgen hvis du flytter permanent ut med barna heller. Men midlertidig, da setter han seg vel ikke like mye imot det.

[Dorthe]

Ja nå ser jeg at det siste innlegget mitt virket ganske sint.. Og det kommer nok av at jeg er mye sint for tiden. Man blir sint av å føle så mye frustrasjon og smerte som jeg har gjort i lang tid nå. Og man blir heller ikke i godt humør av å oppleve at livet ens ligger i ruiner... Det var ikke meningen å kjefte på noen som svarer på innlegget mitt!

Jeg har vært i din situasjon så jeg skjønner godt at du er frustrert. Det tok meg to år å få faren ut av huset og det var helt jævli.

[Atene]

Ja, når barna er så små at det er mor de trenger, for det må du vel innrømme at babyer under 6 måneder gjør, så mener jeg at det blir feil hvis faren provoserer frem et samlivsbrudd, og så forlanger at også babyen skal bli sammen med ham!!! Nei for et opplegg!!

Nei, faren kan heller ikke forlange å beholde barnet.

Poenget er at foreldrene må bli enige. Utgangspunktet er, og må være, at de er likestilte.

Blir de ikke enige, får retten vurdere det. Da vil det selvfølgelig veie tungt hvis barnet er så lite som du sier, og blir ammet. Kan ikke tenke meg annet enn at moren får omsorgen da, og det vil faren også vite, så det ender neppe med noen sak.

Men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi er ferdige med den tiden der loven gir rettigheter i kraft av kjønn.