Samlivsbrudd og økonomiske rettigheter.

[Atene]

Visste du ikke at de fleste samlivsbrudd initieres av kvinner?? Og at det er mennene som tjener mest? På den måten blir det han som blir sittende med hjemmet, og barna blir i første instans boende der, fordi mor mest sannsynlig ikke får lov av far å ta dem med når hun MÅ flytte for å bevare vettet. Er noen av barna så små som min yngste, ja så vil det jo bli FOR smertefullt for mor og barn at mor fordufter, det er noe med mor&barn symbiose så kort tid etter fødselen... Dermed kan denne loven virke kvinneundertrykkende spør du meg! Der er du helt sikkert ikke enig i, men jeg har da lov til å ha meninger jeg også da!!

Hvor skal jeg begynne...

Hvis du ikke får lov av faren til å flytte med barna, har du to muligheter: Gi deg, eller gå til retten.

Går du til retten har du gode sjanser, minst like gode som han har.

Skulle vi derimot ha en lov som tillot foreldre å flytte med barna uten den andres samtykke, risikerer du at faren tar med barna og flytter en dag. Er det greit? Neppe. Og da kan jeg spørre igjen: Mener du for alvor at mødre skal ha rett til å flytte ut med barna, og at fedre ikke skal ha det?

[Dorthe]

Visste du ikke at de fleste samlivsbrudd initieres av kvinner?? Og at det er mennene som tjener mest? På den måten blir det han som blir sittende med hjemmet, og barna blir i første instans boende der, fordi mor mest sannsynlig ikke får lov av far å ta dem med når hun MÅ flytte for å bevare vettet. Er noen av barna så små som min yngste, ja så vil det jo bli FOR smertefullt for mor og barn at mor fordufter, det er noe med mor&barn symbiose så kort tid etter fødselen... Dermed kan denne loven virke kvinneundertrykkende spør du meg! Der er du helt sikkert ikke enig i, men jeg har da lov til å ha meninger jeg også da!!

At mannen din tjener mer enn deg kan du ikke kalle undertrykking. De fleste som vokser opp nå har mulighet til å ta en utdannelse og tjene penger på lik linje som menn.

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Jeg har ikke lest alle innlegg nedover, bare såvidt innom at du mener det er "Iran" at far har rettigheter.

Dersom vi ser bort fra at yngste trenger å bli ammet, har du ikke flere rettigheter enn far. Det er 100% riktig det Dorthe sier: Du kan ikke flytte ut med ungene uten samtykke fra far, fordi de har bostedsadressen der dere bor nå. Og det er der far blir boende. I jurdisk forstand er det han som så overtar hovedomosorgen straks du skifter bostedsadresse.

Ikke oppfør deg som om du eier ungene, slik alt for mange kvinner gjør. Fokuser på hva som er til deres beste, ikke ditt beste. Som regel er deres beste lik tilgang på far & mor.

Jeg føler det grenser til utpressing av mor og skulle bli forespeilet å måtte forlate sitt spedbarn, fordi faren gjør det umulig for henne å bli i hjemmet. OG, det er IKKE det beste for et så lite barn heller!! Spedbarn blir svært knyttet til sin hovedomsorgsperson den første tiden, og et slikt barn blir traumatisert hvis denne bare forsvinner!! Hva andre, større barn gjelder, ville jeg ikke drømme om å rive dem opp fra livene deres med skole og barnehage i nærmiljøet sånn uten videre!!

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Men det klarer vel du også. Det er likestilling i Norge og dere har faktisk akkurat de samme rettigheten.

Hvis du hadde lest alt jeg har skrevet burde du skjønt at jeg kommer ugunstig ut her!

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Jeg er opptatt av å passe på at alle har like rettigheter.

Det jeg lurer på, er hvordan du mener reglene burde vært. Skal mødre ha lov å ta barna og flytte som de vil, mens fedre ikke har den samme retten? Hvordan kan du rettferdiggjøre det i forhold til fedre som deltar på lik linje med moren?

Jeg mener at hvis mor lager et helvete hjemme, og far ikke orker mer, og det er han som er mest knyttet til barna, burde han også ha lov til å ta med seg ungene og flytte!!!

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

At mannen din tjener mer enn deg kan du ikke kalle undertrykking. De fleste som vokser opp nå har mulighet til å ta en utdannelse og tjene penger på lik linje som menn.

I teorien, ja!

[Atene]

Jeg mener at hvis mor lager et helvete hjemme, og far ikke orker mer, og det er han som er mest knyttet til barna, burde han også ha lov til å ta med seg ungene og flytte!!!

Hvordan skal du formulere det i en lovparagraf? Det er ikke mulig.

Derfor har vi en generell regel som sier at dere må være enige. Blir dere ikke enige, må dere få retten til å vurdere det. Der vil det du nevner her bli tatt hensyn til.

Men maler vi ikke fanden på veggen nå? Tror du faren kommer til å slåss for omsorgen?

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Hvor skal jeg begynne...

Hvis du ikke får lov av faren til å flytte med barna, har du to muligheter: Gi deg, eller gå til retten.

Går du til retten har du gode sjanser, minst like gode som han har.

Skulle vi derimot ha en lov som tillot foreldre å flytte med barna uten den andres samtykke, risikerer du at faren tar med barna og flytter en dag. Er det greit? Neppe. Og da kan jeg spørre igjen: Mener du for alvor at mødre skal ha rett til å flytte ut med barna, og at fedre ikke skal ha det?

Tror jeg har svart på denne et annet sted her...

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Hvordan skal du formulere det i en lovparagraf? Det er ikke mulig.

Derfor har vi en generell regel som sier at dere må være enige. Blir dere ikke enige, må dere få retten til å vurdere det. Der vil det du nevner her bli tatt hensyn til.

Men maler vi ikke fanden på veggen nå? Tror du faren kommer til å slåss for omsorgen?

Ja!

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Sjekk ut denne siden her, kanskje du kan finne noe som kan hjelpe deg...

http://www.advokatenhjelperdeg.no/spor_advokaten/29610

Takk!

[Dorthe]

Hvis du hadde lest alt jeg har skrevet burde du skjønt at jeg kommer ugunstig ut her!

Men hvis det var faren som ville bryte forholdet, hadde han kommet like ugunstig ut. Han kan heller ikke ta med seg ungene å flytte fra deg. Kluet er at dere må bli enige og det er i de aller fleste tilfelle det beste at dere er enige.

Dersom det er snakk om incest eller mishandling av ungene, kan du få hjelp av barnevernet dersom det er graverende nok.

[Gjest ung kvinne 20]

Sikkert provoserende og utenfor tema, men jeg forstår ikke hvordan folk kan skille lag allerede når barnet er 6 måneder. Man lager vel ikke barn hvis forholdet henger i en tynn tråd? Problemene må da ha oppstått før dette eller?

[Atene]

Ja!

Ok.

Først må jeg bare si at jeg skjønner at du er fortvilet. Det er ikke lett å se prinsipper i en sånn situasjon. Så nå lar jeg dem ligge, og sier hva jeg synes du bør gjøre.

Kontakt advokat så fort som mulig. Da får du konkrete råd om hvordan du skal gå frem. Det er viktig at du gjør ting riktig.

Det er noe som heter midlertidig forføyning. Da møtes dere i retten og får en midlertidig avgjørelse på hvem som skal ha omsorgen. Det tar ikke lang tid å få det - min advokat antydet ca. en uke. Såvidt jeg vet trenger du heller ikke meglingsattest for dette (men du må få den for hovedforhandling). Med ammet baby i huset bør det gå din vei. Men for all del - ikke stol på meg, stol på advokaten.

Og jeg synes det skal være svært ille hjemme hos dere før du gjør noe rett før jul.

Som sagt, jeg vet veldig godt hvordan det er...

[Atene]

Sikkert provoserende og utenfor tema, men jeg forstår ikke hvordan folk kan skille lag allerede når barnet er 6 måneder. Man lager vel ikke barn hvis forholdet henger i en tynn tråd? Problemene må da ha oppstått før dette eller?

For en uhyre nyttig kommentar. Kanskje du har en tidsmaskin til trådstarter også, så hun kan snurre tilbake og la være å lage det siste barnet?

[Dorthe]

I teorien, ja!

Derfor er det viktig at kvinner tar utdannelse på lik linje med menn og heller ikke blir hjemmeværende etter svangerskapspermisjonen.

Alle bør være forberedt på en slik situasjon, det er mer enn 50% sjanse for samlivsbrudd i et hvert forhold og det hjelper ikke å tro at man har funnet drømmemannen.

Og det virker som du tror at vi er dine fiender, vi er faktisk ikke det. Vi prøver å hjelpe deg )

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Sikkert provoserende og utenfor tema, men jeg forstår ikke hvordan folk kan skille lag allerede når barnet er 6 måneder. Man lager vel ikke barn hvis forholdet henger i en tynn tråd? Problemene må da ha oppstått før dette eller?

Tror jeg skrev i hovedinnlegget at vi har hatt et svært vanskelig år bak oss! Hvordan det kan ha seg at vi fikk dette siste barnet, det vil jeg ikke gå inn på nå, men til din informasjon er det svært mange forhold som ryker det første året etter fødselsen. Antakeligvis fordi belastningen blir for stor?

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

For en uhyre nyttig kommentar. Kanskje du har en tidsmaskin til trådstarter også, så hun kan snurre tilbake og la være å lage det siste barnet?

Takk! Nå måtte jeg le litt:-)

[Gjest ung kvinne 20]

Tror jeg skrev i hovedinnlegget at vi har hatt et svært vanskelig år bak oss! Hvordan det kan ha seg at vi fikk dette siste barnet, det vil jeg ikke gå inn på nå, men til din informasjon er det svært mange forhold som ryker det første året etter fødselsen. Antakeligvis fordi belastningen blir for stor?

Ja, jeg er klar over det. Synes det er fryktelig trist. Leit for dere som må oppleve det. Det er nok tøft å være forelde ja.

[Gjest ulykkelig mor og samboer]

Men hvis det var faren som ville bryte forholdet, hadde han kommet like ugunstig ut. Han kan heller ikke ta med seg ungene å flytte fra deg. Kluet er at dere må bli enige og det er i de aller fleste tilfelle det beste at dere er enige.

Dersom det er snakk om incest eller mishandling av ungene, kan du få hjelp av barnevernet dersom det er graverende nok.

Tror nok at han kunne reist med ungene dersom det var lovlig og han ville det. Det er noe med å ha god inntekt, da er de fleste muligheter åpne. Synes ikke han kommer ugunstig ut i det hele tatt!

[Dorthe]

Tror nok at han kunne reist med ungene dersom det var lovlig og han ville det. Det er noe med å ha god inntekt, da er de fleste muligheter åpne. Synes ikke han kommer ugunstig ut i det hele tatt!

Men hvis han hadde gjort det så kunne du jo ha anmeldt ham for kidnapping og da ville han aldri fått omsorgen eller besøksrett uten tilsyn.

Jeg tror ikke penger er så viktig i denne situasjonen.