Samlivsbrudd og økonomiske rettigheter.

[mumitrollet]

Har svært vanskelig for å tro at den som bor igjen i boligen beholder ungene, alså at det er det loven sier.

Her er det nok andre regler som rår.

Når min mann flyttet mistet han ingen rettigheter til barna. Alle med barn må til mekling og der blir barnespørsmål tatt opp.

Du får ingen meklingsattest uten å være enig.

Ett råd jeg vet flere har fått; ikke noen av partene bør flytte ut av felles bolig før det med barna er i orden, om det er mulig da.

Dessuten er det vel greit å snakke med mannen om hvordan dette paret best kan løse det med sine barn.

Ikke sikkert det er sååå vanskelig da.

Det står ikke i loven, men erfaringsmessig, når foreldrene ellers er likestilte/like gode foreldre, vil det å unngå flytting for barna være viktig.

[estima]

Dette har tydeligvis du aldri følt på kroppen selv!!

Kjære deg.

Om din situasjon er så vanskelig at det er umulig og bli boende ville jeg ringt nærmeste krisesenter og fått snakket med noen der. Du behøver ikke fortelle samboer at du har snakket med dem.

Der er det ikke ventetid og de er flinke til å gi råd.

De kan rettigheter og hva du kan gjøre.

Det med at du må flytte fra barna kan ikke være riktig. Og omsorgen er det særdeles vanskelig å miste.

sÅ REISE FRA BARNA SKAL DU IKKE.

Jeg har selv erfaring med krise fra en skillsmisse med barn, og jeg har tatt vakter på et lokalt krisesenter.

Vær sterk og tro på deg selv, dette handler om din fremtid.

[estima]

Det står ikke i loven, men erfaringsmessig, når foreldrene ellers er likestilte/like gode foreldre, vil det å unngå flytting for barna være viktig.

Ja det er jo noe helt annet.

[Glimtipper]

ENIG. Her spør "ulykkelig mor og samboer" om råd og tips, og får kjeft. DET løser i hvertfall ikke problemene.

Nei, helt enig. Og det er da vitterlig ikke noe det er vits i å kommentere på. Man må gå ut i fra at folk gjør det beste for sitt eget liv.

[estima]

Kjære deg.

Om din situasjon er så vanskelig at det er umulig og bli boende ville jeg ringt nærmeste krisesenter og fått snakket med noen der. Du behøver ikke fortelle samboer at du har snakket med dem.

Der er det ikke ventetid og de er flinke til å gi råd.

De kan rettigheter og hva du kan gjøre.

Det med at du må flytte fra barna kan ikke være riktig. Og omsorgen er det særdeles vanskelig å miste.

sÅ REISE FRA BARNA SKAL DU IKKE.

Jeg har selv erfaring med krise fra en skillsmisse med barn, og jeg har tatt vakter på et lokalt krisesenter.

Vær sterk og tro på deg selv, dette handler om din fremtid.

Trygdekontoret kan hjelpe deg med hva du kan søke om ang det økonomiske til du kommer deg i jobb.

Se forøvrig forrige innlegg fra undertegnede

[Glimtipper]

KLAPPER I HENDENE ;-)))

det er vanskelig

Det er det.

Jeg lar meg provosere, for jeg har selv vært i et forhold som alle syntes virket så perfekt. Når jeg valgte å avslutte det, så var det nesten ingen som forsto hvorfor og mange tenkte nok også sitt (at jeg ikke hadde prøvd hardt nok).

Faktum var at vi hadde prøvd absolutt alt. Og jeg hadde forandret meg på alle vis som var mulig, uten resultat til det bedre. Hvordan forklare for noen som ikke var der hvor ensomt et tilsynelatende perfekt forhold kan føles? Og hvor lenge man kan prøve og prøve, uten resultater?

Nei, det er ikke riktig å kritisere andres valg i så henseende. Det er ignoranse på høyt nivå.

[Atene]

Tror nok desverre ikke det blir lagt vekt på, det er ikke meningen at man skal overleve økonomisk på å ha barn. Stønadene er ment til barna, ikke de voksne.

Du må se sammenhengen.

Nikki mener at det ikke spiller noen rolle hvor barna har adresse formelt, så lenge de faktisk bor sammen med mor.

Jeg mener at det har noe å si for trådstarter, for ellers klarer hun ikke å forsørge dem.

[Atene]

Har svært vanskelig for å tro at den som bor igjen i boligen beholder ungene, alså at det er det loven sier.

Her er det nok andre regler som rår.

Når min mann flyttet mistet han ingen rettigheter til barna. Alle med barn må til mekling og der blir barnespørsmål tatt opp.

Du får ingen meklingsattest uten å være enig.

Ett råd jeg vet flere har fått; ikke noen av partene bør flytte ut av felles bolig før det med barna er i orden, om det er mulig da.

Dessuten er det vel greit å snakke med mannen om hvordan dette paret best kan løse det med sine barn.

Ikke sikkert det er sååå vanskelig da.

Det som står i loven, er at hvis barna skal flytte ut av felles bolig, må begge foreldre skrive under. Den ene kan altså ikke ta med barna og flytte uten samtykke fra den andre.

Hvis foreldrene ikke blir enige, og det ender i rettssak, legger retten stor vekt på å beholde gjeldende ordning. Den som har hatt barna boende hos seg frem til saken, har altså en fordel.

[Gjest lille my27]

Det som står i loven, er at hvis barna skal flytte ut av felles bolig, må begge foreldre skrive under. Den ene kan altså ikke ta med barna og flytte uten samtykke fra den andre.

Hvis foreldrene ikke blir enige, og det ender i rettssak, legger retten stor vekt på å beholde gjeldende ordning. Den som har hatt barna boende hos seg frem til saken, har altså en fordel.

Jeg er sammen med en som har arvet en gård pga odelsrett. Hvis jeg flytter inn der og vi får barn og forholdet vårt av en eller annen grunn ryker en gang i framtida så kan vel han kaste meg ut og beholde barna, da? Jeg har jo ikke rett å bo der hvis han ikke vil siden gården er ene og alene hans? Jeg vet ingenting om odel og sånt, men det går vel ikke an å kjøpe seg inn?

[Atene]

Jeg er sammen med en som har arvet en gård pga odelsrett. Hvis jeg flytter inn der og vi får barn og forholdet vårt av en eller annen grunn ryker en gang i framtida så kan vel han kaste meg ut og beholde barna, da? Jeg har jo ikke rett å bo der hvis han ikke vil siden gården er ene og alene hans? Jeg vet ingenting om odel og sånt, men det går vel ikke an å kjøpe seg inn?

Om han kan "kaste deg ut", vet jeg ikke, men jeg tviler.

Derimot vil han ha rett til å beholde gården, så før eller senere blir du nødt til å flytte ut hvis forholdet tar slutt.

Det viktige er da at man ikke flytter før man er blitt enige om omsorgen for barna.

[Gjest lille my27]

Om han kan "kaste deg ut", vet jeg ikke, men jeg tviler.

Derimot vil han ha rett til å beholde gården, så før eller senere blir du nødt til å flytte ut hvis forholdet tar slutt.

Det viktige er da at man ikke flytter før man er blitt enige om omsorgen for barna.

Man skulle vel tro at når man eier et hus alene og ikke vil ha noen boende der lenger så kan man kaste dem ut. Hvis jeg skal tenke langt fremover i tid, så er det kanskje best å ikke selge leiligheten min,da - sånn i tilfelle... ;-)

[Atene]

Man skulle vel tro at når man eier et hus alene og ikke vil ha noen boende der lenger så kan man kaste dem ut. Hvis jeg skal tenke langt fremover i tid, så er det kanskje best å ikke selge leiligheten min,da - sånn i tilfelle... ;-)

Jeg kjenner ikke reglene for dette, men har hørt flere her på DOL si at det er vanskelig å kaste ut samboer/ektefelle selv om man eier boligen alene.

Men får du ikke kjøpe deg inn, virker det uansett lurt å beholde leiligheten.

[org]

Jeg tror jeg ville vært litt pragmatisk her og ikke foretatt meg noe før jeg hadde etablert meg selv økonomisk. Jeg hadde aldri turt å bli økonomisk avhengig av en mann, alt for mange forhold ender som ditt ser ut til å gjøre. Fokuser på å skaffe deg en jobb slik at du også er en likestilt kandidat til å beholde leiligheten. For det legges stor vekt på at barn ikke skal flyttes ut av sitt vante miljø (det er ille nok at foreldrenes skilles, skal ikke påføre dem ekstra belastning med også å måtte flytte).

Dette høres veldig fornuftig ut!

[mumitrollet]

Ja det er jo noe helt annet.

Siden dette er mer og mer etablert som rettspraksis, så spiller det mindre rolle at det ikke står ordrett i loven. Like fullt gjelder det.

[mumitrollet]

Du må se sammenhengen.

Nikki mener at det ikke spiller noen rolle hvor barna har adresse formelt, så lenge de faktisk bor sammen med mor.

Jeg mener at det har noe å si for trådstarter, for ellers klarer hun ikke å forsørge dem.

Jeg SER sammenehnger, men tror like fullt ikke hun vil få gjennomslag for en slik argumentasjon. Stønadene er ikke ment for å forsørge de voksne, men for å bidra til at barna ikke lider. Er det kun forsørgelsesevne det står på (og foreldrene eller ser likestilte) så trekker faren det lengste strået: Han har jo forsørgelsesevne.

[estima]

Siden dette er mer og mer etablert som rettspraksis, så spiller det mindre rolle at det ikke står ordrett i loven. Like fullt gjelder det.

Kan ikke skjønne hvor du har dette fra?

Det er faktisk ikke slik at den som skulle nekte å flytte automatisk får ungene.

DETTE ER OG BLIR TULL

[Atene]

Jeg SER sammenehnger, men tror like fullt ikke hun vil få gjennomslag for en slik argumentasjon. Stønadene er ikke ment for å forsørge de voksne, men for å bidra til at barna ikke lider. Er det kun forsørgelsesevne det står på (og foreldrene eller ser likestilte) så trekker faren det lengste strået: Han har jo forsørgelsesevne.

Jeg klarer ikke å forklare hva jeg mener. Prøver igjen.

Nikki sier at hun kan bare flytte med barna, og at det ikke spiller noen rolle hvor de er bostedsregistrert formelt frem til rettsavgjørelsen.

Jeg sier at det blir vanskelig, for da har hun ingenting å leve av. Jeg sier ikke at det skal ha noe å si i avgjørelsen om hvem som skal ha omsorgen at moren trenger stønader for å klare seg.

Men hvis barna faktisk bor hos henne, må hun kunne forsørge dem, og da trenger hun ihvertfall barnetrygden. Den får hun ikke hvis barna har adresse hos faren.

[Atene]

Kan ikke skjønne hvor du har dette fra?

Det er faktisk ikke slik at den som skulle nekte å flytte automatisk får ungene.

DETTE ER OG BLIR TULL

Det er ingen som sier at det er automatikk i den endelige fordelingen.

Det er rettspraksis at man legger vekt på "status quo" prinsippet, det vil si at det skal gode grunner til å endre en eksisterende ordning.

Det er lovfestet at barn ikke kan flytte ut av felles hjem uten begge foreldres signatur.

[mumitrollet]

Kan ikke skjønne hvor du har dette fra?

Det er faktisk ikke slik at den som skulle nekte å flytte automatisk får ungene.

DETTE ER OG BLIR TULL

Du trenger ikke hisse deg så fryktelig opp.

Det var bl.a. en stor artikkel i Dagbladet om dette for bare noen få dager siden (max en uke eller to). Der var rettavgjørelser gjennomgått og man fant at når foreldrene ellers var like "gode" var det spørsmålet om bosted som ble avgjørende.

[estima]

Ja, når barna er så små at det er mor de trenger, for det må du vel innrømme at babyer under 6 måneder gjør, så mener jeg at det blir feil hvis faren provoserer frem et samlivsbrudd, og så forlanger at også babyen skal bli sammen med ham!!! Nei for et opplegg!!

Nå må noen komme til fornuft her.

Moren i dette tilfelle kan med loven i hånd flytte fra far.

Hun kan be om hjelp fra trygdekontoret og få økonomisk støtte der til evt bidrag og barnetrygd og evt overganstønad til hun kommer i orden og kan starte i jobb.

Når det gjelder å sende flyttemelding så send den til rett innstans, få evt hjelp av en advokat.

Barnefordelingsaken kommer pararelt med flyttingen.

Blir ikke foreldrene enige så er det meklingsetatene som tar seg av det. Det er svært skjelden etter nye regler at barnefordelingsaker blir sendt til retten.

For; når retten for forelagt en fordelingsak så kan de sende den tilbake til partene og be om mer mekling. I de fleste saker løser dette seg.

Ang Økonomi for denne moren.

Hun har rett til barnetrygd, ett barn mer enn hun har. Hun kan få støtte til barnetilsyn/barnehage og barnebidrag fra far selv om han har ansvar for barna opptil 14 dager i mnd. Der er det fars inntekt som rår.

Dette er skrevet i lett frustrasjon og av egne erfaringer og med jobb bla i krisesenter

Derfor LYKKE TIL til fortvilet mor