Hjelp meg!! Kjære samlivsrådgiver eller andre.

[Gjest fortvilet jente]

Hei.

Jeg er en fortvilet jente på 19 år som trenger hjelp fra noen. Jeg er sammen med en gutt som jeg ganske fra starten av merket at jeg ville livet ut med. Vi har hatt det helt topp de ti månedene vi har vært sammen, og jeg klarer ikke at det skal bli slutt, for jeg er så glad i ham!! Men på lørdag sa kjæresten min dette til meg: ”Det er noe jeg må fortelle deg, noe som jeg ikke har klart å si deg før. Jeg har en ”svart flekk” på hjertet mitt.” Sommeren for to år siden hadde han nesten ligget med en jente som han ikke kjente sa han. Han sa at han hadde blitt med noen hjem fra byen, da han kom bort fra kameratene. Videre sa han at de ikke hadde fått det til, for han greide ikke å få den stiv. Jenta var en del eldre enn ham. Dette syns jeg var helt fælt, fordi jeg aldri hadde trodd noe sånn om han jeg elsket så inderlig. Men jeg følte at han ikke hadde sagt alt, og senere på kvelden innrømmet han at han hadde ikke klart å fortelle den rene sannheten. Det som var sant var at han hadde vært ute på byen sammen med en kamerat og noen damer i slutten av tjue- årene. I taxien hjem sendte den ene dama som bor i samme byggefelt som han en tekst- melding til ham, og lurte på om han ville være med hjem, så kunne de ta seg noe drikke. Fulle som de var, endte de opp nakne i sofaen. Hun er gift, mannen var i Nordsjøen. Jeg vet hva hun heter og jeg vet hvor hun bor. Dette er grusomt for meg. Det var fakta at han ikke klarte å få penisen stiv, noe han er veldig glad for i dag. Noen dager senere ville hun at han skulle komme bort til henne igjen, men han angret bittert og sa at dette aldri kunne skje igjen. Siden har de ikke hatt kontakt, og han har unngått å treffe henne, så det har kun skjedd noen få ganger. Men jeg syns dette er aldeles forferdelig å tenke på!!! Hvordan kunne min utrolig snille gutt gjøre noe sånn?!?! Med en gift dame!!! Jeg er så lei meg at jeg gråter for ingenting, ønsker bare å komme over dette, men det er ikke så lett. Jeg går med en følelse som gir meg vondt i hjertet og i magen, jeg klarer ikke spise eller konsentrere meg om skole og andre ting, jeg er SÅ fortvilet!! Har nærmest en panikk inni meg, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Vi har hatt det perfekt sammen, snakker åpen om alt, og skjuler ingen ting for hverandre, bortsett fra dette som han ikke orket å fortelle. Han skammer seg, gråter like mye som meg og jeg ser virkelig at han angrer. Jeg er ikke sint, bare skuffet og ubeskrivelig lei, føler at livet raser sammen, for det er han jeg vil ha, men jeg er redd for ikke å komme over dette! Tenk at han gjorde dette med en gift dame!! Det skjærer i hjertet mitt når jeg tenker på det. Hjelp meg!! Vi vil at dette skal bli bra, og tross alt var det jo sterkt av ham å fortelle det. Han orket ikke bære denne sorgen alene lenger sier han. Men han kunne ikke fortelle det tidligere, fordi det var så vanskelig og han var redd for å miste meg. Han angrer og ønsker at det aldri hadde hendt, jeg kan nesten ikke forstå at HAN har gjort noe sånn. Men jeg er redd for framtiden, for at han evt. skal være utro. Han sier at denne straffen har gjort at det er noe han er HELT sikker på; han kan aldri komme til å være utro. Men han bidrog jo selv til at denne dama var utro mot mannen sin… Jeg er så fortvilet og lei, føler livet raser sammen av denne smerten. Hva kan jeg gjøre? Jeg vet at dette skjedde et år før jeg traff ham, men likevel … En gift dame.. Hjelp meg- eller oss… Vi VIL begge at dette skal bli bra, men jeg kommer stadig på det i alle sammenhenger. Er det noen som kan hjelpe meg med noen ord. Dette MÅ gå bra, han er perfekt for meg ellers!

Tusen takk til de som vil gi meg noen svar.

[Gjest (Anonymous)]

Hovedpoenget her er at dette skjedde lenge før han traff deg.

Uansett hva han gjorde i fortiden, så kan ikke du la det "kvele" deg og deres forhold.

Det kan hende at dere får det veldig fint sammen i framtiden.

Han sier at han aldri skal gjøre det igjen.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt sjansen på å se mot en framtid med han.

Og uansett hva folk sier så er dette og blir fortid.

Han er her sammen med deg her og nå.

Du kan ikke la noe som skjedde i fortiden hans ødelegge lykken deres.

Det du kan gjøre er å snakke sammen med han og fortelle hva du føler om dette.

Mer kan du ikke gjøre.

Uansett hva som skjer, så håper jeg dere får det fint i framtiden.

[Gjest ikke nå nei]

Jeg har selv vært der dere er nå. Faktisk der gutten du er sammen med er. Jeg hadde et forhold til en gift mann da jeg var ung og da jeg traff "mannen i mitt liv" fortalte vi hverandre alt vi hadde vært borti før fordi vi ville at alt skulle være helt åpent mellom oss. Han ble skuffet over meg (selvfølgelig) og hadde en tøff tid før han greide å se det som det det var, noe som var gammel historie og som ikke var _meg_ lenger. Vi har nå vært gift i mange år og har det helt supert.

Så mitt råd er: Glem hele historien og vær stolt over at han stoler så mye på deg at han våger fortelle deg dette. Det er helt tydelig at han ikke vil skjule noe for deg. Å rote med/ha et forhold til en som er gift når en selv er single føles ofte som noe helt annet enn å være utro. Slik var det i det minste for meg. En synes liksom det er den andre parten som får bestemme om hun/han er villig til å begå utroskap. En tenker ikke så mye på ektefellen som en kanskje ikke engang kjenner. En skyver liksom tanken fra seg. Jeg har derimot _aldri_ vært utro mot noen jeg har vært sammen med. Det kunne jeg aldri vært.

[Gjest (Anonymous)]

ALLE har en fortid. At han sitter og gråter NÅ, så lenge etterpå, viser at han virkelig angrer. At det der ikke var "han". Han fikk den ikke opp, og siden han angrer så fælt enda, er det vel ikke noe større sjanse for at han skulle vært utro nå enn hvis han ikke hadde (nesten) gjort det der??

Jeg hadde skjønt deg hvis dette hadde skjedd etter at dere begynte å "date" (det skjedde med kjæresten min), men jeg synes ikke dette er noe å lage oppstuss over. Du må bare gi slipp på "drømmebildet" av han. Det betyr ikke at du skal forvente all mulig skuffelse av han nå. Men gjort er gjort, og spist er spist.

[Gjest pus24]

Unnskyld meg, men dette skjedde før dere møttes, og det var den gifte damen som tok initiativ så vidt jeg kan skjønne. Å henge seg opp i det og være fortvilet over det NÅ er bare bortkastet. Alle har en fortid, og kan du ikke akseptere den så får du gi slipp på ham, for endre det som har skjedd kan du aldri. Og vil du fortsatt være sammen med ham, glem det som har skjedd i fortiden og konsentrer deg om det dere har sammen nå.

For øvrig synes jeg kjæresten din selv overdriver. Vi er ansvarlige for våre egne liv, så ham kan ikke belastes for at en annen velger å være utro. Om det hadde vært en fremmed som ikke fortalte ham at hun var gift, skulle han hatt dårlig samvittighet da også?! Nei, ta dere sammen og konsentrer dere om hvor fint dere kan få det.

[Gjest Pilli]

Jeg synes ærlig talt dere overreagerer og overdriver begge to. Først trodde jeg han hadde vært utro mot deg, dernest at han hadde vært det mot en tidligere kjæreste. Men det var jo ikke han som var utro. Uansett - gjort er gjort og spist er spist. Alle gjør feil og tabber, de aller fleste har sine svin på skogen, og tabbene former og modner oss også til de menneskene vi blir. Så tørk tårene, rett deg opp og gled deg over livet og den fine kjæresten din. Det har ingen hensikt å rippe opp i gamle ting, og slett ikke å gå i detaljer om det som skjedde den gangen før din tid. Det er vanskelig å finne mennesker uten fortid, og det som har skjedd gjør ham slett ikke til noe dårligere menneske i dag.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du har fått noen tilbakemeldinger her som er verdt å merke seg.

For meg høres det ut som om dere har klart å snakke sammen greit om episoden for 2 år siden.

Åpenhet og tydelig tale er viktig for å ha tillit til hverandre.

Samtidig må du øve deg i å stole på det dere har lovt hverandre, å være ærlige.

Det betyr at du må legge bak deg hans fortid, som forøvrig først og fremst er hans.

Snakk dere ferdig med saken, og still alle de spørsmålene du trenger å få svar på. Men så er det lurt å legge den vekk, og ikke terpe på den daglig. Det kan hjelpe deg til å få den ut av hodet etter hvert.

[Dorff]

Kjenner meg igjen. Fortalte ikke kjæresten min om min fortid før etter at vi hadde vært sammen en stund.

Hun tok det omtrent som deg, men det hun reagerte på var vel mere det at jeg hadde unnlatt å si noe enn at jeg hadde hatt noen forhold. Hun følte at jeg ikke hadde vært ærlig, og det hadde jeg jo heller ikke.

Det gikk ganske lang tid før hun kom helt over det, men nå, etter 10 års ekteskap, er det et glemt kapittel.

Legg det bak deg. Hvis ikke kommer den dagen hvor kjæresten din plutselig føler at du er urimelig, og da blir det problemer.

[Gjest Sarah]

Kjære deg,

Denne gutten din gjør nok ikke noe slikt som dette mens han er sammen med deg, så hardt som han tar dette.

Har var ikke utro, det var det hun som var og hun var jo også eldre enn ham.....

Vet du, jeg syns du skal ta det som en stor tillitserklæring at han fortalte det, det viser at han vil ha ryddet opp og vil satse på et tillitsfullt og ærlig forhold til deg! Det skjedde lenge før dere ble sammen og kanskje opplevelsen også har gjort ham bedre istand til å se hvor fort en kan komme opp i noe dumt.

Syns du skal trøste ham,jeg og ikke la dette ødelegge noe som helst mellom dere! Du vet, i dag har de aller fleste en del seksuelle erfaringer av heldig eller uheldig art før de finner "den rette".

Lykke til begge to!